Uutforsket pedagogikk

Både i Norge og Sverige vokser montessoriskolene opp. Men det finnes nesten ingen forskning om montessoripedagogikken i Skandinavia. Dette har den svenske pedagogen Eva-Maria Ahlquist tenkt å bøte på.

Publisert

- Det finnes nesten ingen forskning på montessoriskoler i Sverige. Dette er bemerkelsesverdig, ettersom vi har mer enn 500 registrerte montessoriskoler og minst et tusentall som er inspirert av denne pedagogikken, sier Eva-Maria Ahlquist.

Situasjonen er ikke bedre i Norge, eller utenfor Skandinavia, for den saks skyld.

Derfor arbeider Eva-Maria Ahlquist med en doktoravhandling om montessoripedagogikkens fysiske miljø. Avhendlingen skal være ferdig i 2008, ettersom Ahlquist skriver på halv tid. Den andre halvparten av arbeidstiden går med til å lede utdanningen av montessorilærere ved Lærerhøyskolen i Stockholm.

Motreaksjon mot degenerasjon

Maria Montessori (1870-1952, se bildet øverst til høyre) var en italiensk lege og pedagog. Hun har et solid ettermæle, og prydet italienske 1000-liresedler på 1990-tallet (inntil Italia gikk over til Euro).

Montessoris pedagogiske ideer oppsto i en tid med temmelig merkelige syn på mennesker og barn.

"Eva-Maria Ahlquist. Foto: Anders Carlsson"
"Eva-Maria Ahlquist. Foto: Anders Carlsson"

- Et viktig begrep på denne tiden, som virker besynderlig sett med moderne øyne, var det som kalles degenerasjon. Prinsippet bak dette begrepet at dersom man var utviklingshemmet og fikk egne barn, ble de også utviklingshemmede. Det samme gjaldt kriminelles barn, sier Ahlquist.

Ahlquist understreker at Montessori levde i en tid preget av ideene og neppe kunne stille spørsmålstegn ved dem. Men ideene ble overkjørt av virkeligheten.

- Den første skolen Montessori åpnet var i et veldig tungt sosialt belastet område i utkanten av Roma i 1907. Etter degenerasjonstanken skulle barna ha et svært dårlig utgangspunkt. Men hun oppdaget snart at barna fungerte veldig bra på skolen.

Dette fikk Montessori til å konkludere at ideen om degenerasjon var uholdbar. Tvert i mot: Alle barn kunne lære.

Bredt gjennomslag

Montessori var ikke den eneste nytenkende pedagogen på denne tiden, og siden hun etter sin legeeksamen arbeidet med (og forsket på) handikappede barn og barn med utviklingshemminger, var hun godt orientert om den tidens svar på dagens spesialpedagogikk. Mange av disse spesialpedagogiske prinsippene ble så inkorporert i en pedagogikk myntet på vanlige barn. Grunnleggende tanker var at barn trengte å stimuleres, og at sansene og evner skille øves opp tidlig i livet.

- Det jeg synes er det fremste bidraget fra Maria Montessoris side er at hun så at barn har en drivkraft til å ville lære. Hun så barn, også veldig små barn, som kompetente, og mente at voksnes nedvurdering og degging gjør at barn ikke får utviklet seg slik de kan.

"Den vanlige skolens pedagogikk er uheldig, mener Ahlquist"
"Den vanlige skolens pedagogikk er uheldig, mener Ahlquist"

Dette høres selvfølgelig ikke så revolusjonerende ut i dag. Grunnen er delvis at Montessoris tanker har preget pedagogikken også i vanlig skoler.

- I Sverige har vi en læreplan som bygger på disse tankene. Da den første læreplanen ble utviklet på 20-tallet var det med inspirasjon fra den reformpedagogiske bevegelsens navn som for eksempel John Dewey, Helen Parkhurst og Montessori.

Karakterfri karakterdannelse?

Så hva er forskjellen på en montessoriskole og den vanlige offentlige skolen?

- I den vanlige skolen ser ideen ut til å være at det må komme noen for å lokke barn til å lære. Montessoripedagogikken mener at barn lærer for sin egen del. Men da kan man ikke ha et tradisjonelt skolemiljø, med pultene i rekker og der læreren står i timevis og kverner foran barna. Det skal legges til rette for barns egen aktivitet, for at de skal utforske sine omgivelser, slik barn gjør fra de er helt små, sier Ahlquist.

- Jeg vil si at skolens holdning om å lokke barn til prestasjon ved stjerner i boka og karakterer og å være best, utelukkende er et onde.

Så hvordan går det med foreldre som sender sine barn på Montessoriskoler? Dette finnes det nesten ingen forskning om. Det finnes mange eksempler og anekdoter på at montessoribarn gjør det bra, men en innvending mot dette kan være at skolen, som ofte har vært drevet som privatskoler, har tiltrukket seg barn med et uvanlig godt utgangspunkt.

Eliteskoler?

Ahlquist avviser ikke denne forklaringen.

- De gangene jeg har forelest om montessoripedagogikk i områder med høyt utdannede mennesker, akademikere og høyere tjenestemenn, har jeg blitt veldig godt mottatt. Men i områder der foreldrene kanskje ikke har gjort det bra på skolen og derfor har negative erfaringer med skolegang, har jeg blitt mottatt med en god del mer mistenksomhet.

Men den systematiske forskingen har dessverre uteblitt.

- Det finnes et nettverk for montessoripedagoger som har søkt om forskningsmidler, men alltid fått avslag. Men nå viser det seg at det svenske Folkehelseinstituttet er interessert, ettersom stressnivået og karakterpresset i skolen begynner å bli et folkehelseproblem.

Et lite skritt i retning av mer systematisk kunnskap om montessoriskolens virkning finner du omtalt her.