Hvordan du roser barnet, kan påvirke om det blir fokusert på å mestre nye oppgaver eller prestere. De som blir prestasjonsfokusert, tar færre nye utfordringer. (Foto: Microstock)
Slik roser du barn riktig
Hvis man roser barn på en bestemt måte, kan de formes til å bry seg mer om resultater. Men ulempen er at de lettere gir opp når de møter vansker.
Noen personer er orientert mot å mestre, andre er opptatt av resultater. Dette kommer an på hvilken disposisjon personen har. Rekkefølgen i søskenflokken kan ha betydning for hvilken orientering barna får.
- Ifølge flere tidigere studier kan barn bli mestringsorienterte eller prestasjonsorientert, avhengig av om de er førstefødte barn i familien eller født som nummer to eller tre i en søskenflokk, sa Christina Nerstad ved Handelshøyskolen BI på et seminar nylig.
Barn nummer to har en tendens til å bli mer prestasjonsorientert - altså til å bry seg mer om resultater.
Kan påvirkes
Barn kan også påvirkes til å bli mer prestasjonsorientert eller mestringsorientert av miljøet, ifølge flere studier av den amerikanske forskeren og utviklingspsykologen Carol Dweck ved Stanford Universitet i USA.
I videoen får barna ros enten for at de er smarte, eller for at de gjør en god innsats. Dette påvirker hvor vanskelige oppgaver de velger senere.
Gir lettere opp
Man kan forme barn til å bli mer prestasjonsorientert, ved å rose dem for hvor smarte de er. Eller ved å fokusere på oppnådde skoleresultater, i stedet for deres innsats.
- Noen foreldre gir kanskje premier for karakterer, sier postdoktor Christina Nerstad. Men dette kan ha sin pris.
For barn med prestasjonsorientering gir lettere opp når de møter på vansker, viser studier av blant andre Dweck.
De barna som hadde blitt rost for å være smarte da de løste enkle oppgaver, valgte i mindre grad å fortsette til vanskeligere oppgaver.
Overdreven ros kan også ha motsatt effekt på barn med lav selvfølelse, viser tidligere studie.
Redd for å feile
- Barn som hadde blitt rost for at de var smarte, unngikk i større grad utfordringer enn andre. Grunnen var trolig at de var redde for å feile, og dermed risikerte å avkrefte oppfatningen av at de var smartere enn andre, sier Nerstad.
I videoen blir barna spurt om hvorfor de valgte å fortsette med lette oppgaver etter å ha slitt litt med vanskelige.
- Jeg tror ikke jeg er særlig god på akkurat dette, svarte et av barna som var blitt rost for at han var smart.
Overdreven ros kan ha motsatt effekt på svake elever, viser en annen studie fra 2014.
Bedre å rose innsats
Mestringsorientering hos barn kan føre til bedre prestasjoner, for eksempel på skolen.
- Barn som fikk ros for innsatsen de gjorde, tok derimot flere utfordringer. De hadde et ønske om å utvikle seg videre og lære av de nye utfordringene.
Derfor er det viktig å oppmuntre til innsats og samarbeid, fremfor et ensidig fokus på å fremheve vinnere og tapere , mener Nerstad, og satte dette i sammenheng med sin forskning på ulike bedriftskulturer på et seminar ved Handelshøyskolen BI nylig.
- Mestringsklima på jobben fører til økt innsats og større vilje hos de ansatte til å gå løs på utfordrende oppgaver, enn i typisk prestasjonspregede bedrifter, sier Nerstad. Hun har gjennomført flere studier i Norge og Slovenia på temaet.
- Å mestre handler om å lære å lære, sier Nerstad.
Referanser:
Eleanor Rourke, Carol Dweck m. fl.: Brain points: a growth mindset incentive structure boosts persistence in an educational game. ACM Digital Library. 2014.
Dweck, Carol S.; Leggett, Ellen L.: A social-cognitive approach to motivation and personality. Psychological Review, Vol 95(2), Apr 1988, 256-273.