I åpne barnehager er foreldrene sammen med barnet, og det varierer fra dag til dag hvem som møter opp. Man forplikter seg ikke til å betale for en fast plass, selv om det ofte koster noen kroner per gang. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I åpne barnehager er foreldrene sammen med barnet, og det varierer fra dag til dag hvem som møter opp. Man forplikter seg ikke til å betale for en fast plass, selv om det ofte koster noen kroner per gang. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Åpne barnehager fanger opp alle

Det blir færre åpne barnehager, til tross for at tilbudet er til god hjelp for familier som sliter.

Publisert

I åpen barnehage må de voksne være med, enten det er pappa, mamma, morfar eller au pairen. Det gjør at både barn og voksne tilbringer dagene sammen med folk de kanskje ellers ikke ville ha hengt med.

Elektrikerpappaen fra Polen bygger togbane med finansmammaen fra Ullern. Akademikerpappaen synger Bro, bro, brille i kor med den hjemmeværende mammaen. De har til felles at de har små barn som ikke går i vanlig barnehage.

En ny studie viser at åpne barnehager kan være en støtte for foreldre som ikke snakker så godt norsk, er arbeidsløse eller uføretrygdede.

Åpent for alle

Det finnes omtrent 200 åpne barnehager i Norge.

Og åpen barnehage er nettopp det: Åpen. Du behøver ikke ha barnehageplass eller melde deg på. Barnehagen er åpen for alle som har tid, lyst og behov. De skiller seg fra vanlige barnehager ved at barnas foreldre må være tilstede hele tiden.

Ellers er de som barnehager flest. De har samlingsstund, forming, sangstund og fellesmåltider.

- Meningen er å gi et tilbud som er trivelig og meningsfullt både for barna og de voksne, sier forsker og prosjektleder Kjell-Åge Gotvassli.

Han har, sammen med Anne Sigrid Haugset i Trøndelag forsking og utvikling, besøkt seks åpne barnehager og snakket med ansatte og 36 brukere av tilbudet.

De har også gjennomført en spørreundersøkelse blant alle lederne av de 200 åpne barnehagene i Norge.

De som står utenfor

Forskerne fant at mangfoldet er stort blant brukerne av åpen barnehage. Og at denne typen tilbud er god støtte og hjelp for foreldre som ikke snakker så godt norsk, som er arbeidsløse eller uføretrygdede. 

- At de ikke kan norsk, mangler utdanning eller er psykisk eller fysisk syke gjør det vanskelig å komme inn i arbeidsmarkedet. Resultatet kan bli ensomhet og sosial isolasjon, sier Haugset.

- Da er åpen barnehage et godt sted å være med barna, sier hun.

En god miks

Det er viktig at det ikke bare er folk med spesielle utfordringer som kommer. Det er ikke et tilbud spesielt for svakerestilte.

- Du kan ikke bare ha utsatte eller sårbare familier i barnehagen, sier Haugset.

- For at den åpne barnehagen skal inkludere alle, må den appellere til mangfoldet av småbarnsforeldre. Både de som er i permisjon og planlegger å søke barnehageplass, og de som av ulike årsaker velger det bort.

Hun mener at uansett hvor du står i arbeidslivet, og uansett hvilken sosial status du har, er barna noe alle har til felles.

Kjell-Åge Gotvassli og Anne Sigrid Haugset har sammen med kolleger i Trøndelag forskning og utvikling forsket på åpen barnehage.  (Foto: Morten Stene)
Kjell-Åge Gotvassli og Anne Sigrid Haugset har sammen med kolleger i Trøndelag forskning og utvikling forsket på åpen barnehage. (Foto: Morten Stene)

- De knytter oss sammen på tvers.

Blir lagt ned

En av hovedgrunnene til at åpne barnehager ble startet på åttitallet var at kommunene ikke kunne tilby full barnehagedekning.

Nå som alle har krav på barnehageplass, er det flere kommuner som legger ned åpen barnehage, rett og slett fordi de mener det ikke er behov for dem lenger.

I Bergen bestemte politikerne seg for å gi mindre penger til de åpne barnehagene i byen. Det skapte mye protester og et hundretall demonstranter tidligere i år, som besto av ansatte, foreldre og barn fra byens åpne barnehager.

Også i Oslo har flere av de åpne barnehagene blitt nedlagt.

Det har vært vanskelig å måle etterspørselen og antall brukere, nettopp fordi barnehagen er så åpen. Noen barnehager registrerer de som kommer hver dag, noen hver uke og noen hvert år. Det finnes også barnehager som velger å ikke registrere brukerne sine i det hele tatt, utover eventuelle brannlister, som makulereres dag for dag. 

Det gjør det vanskelig for forskerne å si noe nøyaktig om hvor mange som bruker barnehagene og hvor mange som ønsker å bruke dem.

- Åpen barnehage etterspørres ikke i like stor grad i alle bydeler, sier byrådssekretær i Oslo kommune, Morten Bakke.

- Manglende etterspørsel er derfor et argument for å legge ned. Den enkelte bydel må selv vurdere behovet for åpen barnehage og ta stilling til om etterspørselen er stor nok til at den skal videreføres.

Oftest flest ressurssterke

Det er ikke familier med spesielle utfordringer som bruker de åpne barnehagene mest. Forskerne besøkte både barnehager der familier med problemer var i flertall, og der de ikke var i det hele tatt.

- Disse brukerne utgjør en liten gruppe i antall, og de er heller ikke til stede i alle de åpne barnehagene, sier Haugset. 

- Men betydningen for hvert enkelt barn og familie kan være svært stor.

Begynner også i vanlig barnehage

En av de største kritikkene mot åpen barnehage har vært at foreldrene kan velge dette tilbudet framfor ordinær barnehage. Det kan føre til at barn med innvandrerbakgrunn ikke kommer like forberedt til skolen som seksåringer, og at foreldrene ikke kommer ut i arbeid.

Men den nye undersøkelsen viser at de fleste barna som går i åpen barnehage, begynner i vanlig barnehage etter hvert.

Halvparten av de ansatte fortalte at de har gitt foreldrene råd om barnehagevalg, og at de har hjulpet til med å skrive søknad om ordinær plass. Mange skaffer brukerne sine oversikt over ledige barnehageplasser.

Forskerne i Trøndelag mener derfor at åpen barnehage kan være viktig for rekruttering av barn til ordinær barnehage.

Og byrådssekretæren er enig:

- I flere av Oslos bydeler brukes åpen barnehage som en viktig arena for å rekruttere barn fra innvandrerfamilier inn i barnehage. Det er en fin måte de kan få kjennskap til barnehager og det tilbudet som gis. I tillegg kan de få veiledning i å søke barnehageplass, sier han.

Må være et tilbud for alle

For å få alle skal få ta del i tilbudet om åpen barnehage, mener forskerne at den må appellere til så mange som mulig.

- Dersom man utformer innholdet i åpen barnehage slik at det bare tiltrekker seg brukere med utfordringer, uteblir inkluderingseffekten og tilbudet kan i stedet oppleves som stigmatiserende, sier Kjell-Åge Gotvassli.

Han mener at man må ha to tanker i hodet samtidig når man skal videreutvikle åpne barnehager.

- Barnehagen må ha et godt støtteapparat for å kunne bistå familier som sliter i hverdagen, både i form av kompetanse i barnehagepersonalet og samarbeid med helsesøster, sier han.

- Men man må også gi et pedagogisk tilbud som er attraktivt for andre grupper, for eksempel som myk start på et ordinært barnehageløp.

Referanse: 

Haugset, Anne Sigrid, Kjell-Åge Gotvassli, Birgitte Ljunggren og Morten Stene. 2014. Åpne barnehager i Norge. Organisering, bruk og betydning. Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Rapport 2014:9.