Bilder og klikking gjør at noen av oss ikke finner viktig helseinformasjon. Nå skal norske helsenettsider undersøkes for om de kan brukes av alle.
Nasjonalt Senter forE-helse forskning
Annelill BruunFlaamokommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nasjonalt senter for e-helse forskning - Les mer
Fact: Click to add text
Universell utforming
Retningslinjene for tilgjengelig webinnhold ble godkjent som norsk standard i 2013, og er innarbeidet i forskriftene til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) med virkning fra juni 2014.
Universell utforming innebærer at produkter og omgivelser utformes på en måte som gjør at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning for mennesker med funksjonshemninger.
Siktemålet er å legge til rette for likeverdig samfunnsdeltagelse og økt effektivitet gjennom standardiserte løsninger som kan brukes uavhengig av funksjonsnivå.
Slik allmen tilgjengelighet sikter mot å sikre deltakelsen for funksjonshemmede og eldre personer i samfunnets ordinære institusjoner, inkludert personer med syns- og hørselsnedsettelser, personer med nedsatt kognitiv og motorisk funksjon.
Kilde: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2012.
Nettsider som du må klikke deg rundt på, kan bli for vanskelig for brukere med dårlig syn eller de som har problemer med finmotorikken i hendene.
Skjemaer fylt med grafikk fungerer ikke for blinde og svaksynte, som er avhengig av å bruke syntetisk tale. Det finnes mange eksempler på nettløsninger som kan gi brukere problemer.
- For folk med funksjonsnedsettelser, enten de er kognitive eller fysiske, kan noen nettsteder være umulige å manøvrere, sier Halgeir Holthe, forsker ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).
Dette gjelder også offentlige nettsteder som skal være tilgjengelige for alle. I praksis er det ikke slik.
Går glipp av viktig informasjon
- Dette kan medføre at noen går glipp av viktig informasjon eller ikke får sendt søknader slik det forventes i dagens samfunn, sier Holthe.
Han leder nå et forskningsprosjekt som skal undersøke om norske helsenettsider er universelt tilgjengelige og faktisk kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsnedsettelser.
Sykehussider og NAV er noen av helsenettsidene Holthe ønsker å gå nærmere etter i sømmene.
Diskriminering
Løsninger for selvbetjening på nett, som timebestillinger og søknader, blir mer og mer vanlige, også i helsevesenet. For de fleste er dette en lettvint og rask måte å få unna daglige gjøremål.
Det lanseres stadig nye nettbaserte helsetjenester for folk flest, samtidig som andelen eldre i befolkningen øker og over femten prosent har en eller annen form for funksjonsnedsettelse.
- Det er et viktig prinsipp i norsk helsevesen at folk skal få samme hjelp uansett hvor de bor. Hvis offentlige løsninger på nett ikke kan brukes av alle, er det i praksis diskriminering, sier Holthe.
Ny lov i juni
Med økt helsesatsing på nett er det viktig at universell tilgang settes på dagsorden. Det er det gjort med en ny lov som trår i kraft i juni. Det er på høy tid, mener forskeren.
- Det kan se ut som kunnskapen om universell utforming av helsenettjenester er lav både hos de som tilbyr tjenestene og de som utvikler dem, sier Holthe.
Han mener det ikke er et spørsmål om design eller begrensninger, men om å være bevisst i hele prosessen.
- En god nettside kan brukes med både tastatur, tale og joystick. Den har gode kontraster og blokkerer ikke svarfelt med grafiske elementer.
Annonse
I forskningsprosjektet skal brukere med funksjonsnedsettelser og fagpersoner teste et utvalg statlige, fylkeskommunale og kommunale helsenettsider. På bakgrunn av funnene skal prosjektet foreslå endringer som gjør viktige nettsteder til farbart farvann for alle.