Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nasjonalt senter for e-helse forskning - Les mer
Fact: Click to add text
Skjermdump fra Diabetesdagboka. (Foto: NST)
Sentrale elementer for selvhjelp:
Motivasjon til å forbedre sine blodsukkerverdier, være fysisk aktiv og følge anbefalingene for ernæring
Informasjon: Råd om hvordan forbedre blodsukkernivået, og informasjon om nyheter innen behandling av diabetes
Skreddersøm: Systemer som skreddersys til nåværende helsetilstand og behov
Nytte: Nyttig for pasienten
Diabetesapper:
Fra juli 2009 til juni 2013 økte antall diabetesapper fra 60 til over 650 på App Store (Chomutare, NST, 2011).
Selv om vi har opplevd en rask økning i antall apper, så trengs mer forskning på utforming og bruk. Mange apper er ikke utviklet på grunnlag av dokumenterte brukererfaringer.
Funksjoner i Diabetesdagboka:
Diabetesdagboka lar brukeren registrere verdier som er relevante for egen helsetilstand.
Karbohydratinntak
Fysisk aktivitet
Blodsukker
Insulinbruk
Å leve sunt med diabetes betyr ofte å følge et strengt regime med hyppige blodsukkermålinger, riktig medisinering, et bevisst kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.
De fleste som lever med diabetes vet dette, men i en travel hverdag kan det være vanskelig å følge dette regimet.
Nylig ble appen Diabetesdagboka lansert på Google play.
Forskning som er gjort på feltet viser at gode apper kan forbedre livskvaliteten for folk med diabetes.
- Diabetesdagboka skal hjelpe folk å mestre sykdommen sin. Den skal gjøre det enklere å følge opp egne mål for et sunnere liv, forklarer Eirik Årsand, forsker ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).
Årsand og kollegene ved NST har forsket på mobile selvhjelpsløsninger for folk med diabetes siden 2001. De har sett på teknologi, brukerbehov, brukeropplevelse og mulige helsefordeler for personer med både type 1 og type 2 diabetes.
- Suksessfaktoren har hele veien vært enkelhet og nytteverdi. Samtidig er dette også det mest utfordrende i det å lage et egenmestringsverktøy. Systemet må være enkelt å bruke for å faktisk bli brukt i hverdagen, forklarer Årsand.
Regelmessige fokusgrupper er en av hovedmetodene som er benyttet i utviklingen av appen, og informasjonen som er kommet frem her har vist seg svært nyttig for forskerne.
- Ved utvikling av slike systemer er det viktig å identifisere faktorer som virker motiverende og nyttig, samt finne og unngå det som kan demotivere folk, sier Årsand.
En digital dagbok som er med overalt
Diabetesdagboka er utformet som en digital dagbok basert på mobiltelefon, blodsukkermåler og trådløs teknologi.
Fordelen ved å integrere et selvhjelpsverktøy i mobiltelefonen, er at den er en del av folks hverdag og er med overalt.
- Apper har virkelig potensial for å hjelpe folk å mestre egen helse innen mange områder. Til tross for veksten, er forskning på design og bruk av apper innen diabetes begrenset, sier forbundsleder Nina Skille i Diabetesforbundet.
Forbundet stiller seg derfor veldig positive til at forskningsmiljøet ved NST har utviklet en diabetesapp.
Fremtidig perspektiv
Endringer i blodsukkernivået. (Foto: NST)
- Det er viktig å huske på at helseteknologi innebærer mye mer enn å implementere effektive metoder for klinikerne. Teknologi som støtter samarbeid mellom pasienter og leger og pasient-pasient-relasjoner er også svært viktig.
- Vi forventer at trådløse og mobile teknologier vil spille en viktig rolle i alle disse sammenhengene, sier Gunnar Hartvigsen, professor ved Universitetet i Tromsø og forsker ved NST.
Han mener fremtidig forskning bør undersøke om og hvordan apper kan utgjøre en del av helsevesenet, og hvordan slike systemer kan utformes som en del av likemannsarbeidet, slik at pasienter kan hjelpe hverandre.
- Videre forskning er nødvendig for å synliggjøre det fulle potensialet i slike systemer. Jeg har stor tro på at denne type løsninger vil kunne revolusjonere pasientbehandlingen, avslutter Hartvigsen.
