Her ser du en del av overkjeven til M. latidens. Pilene peker ut to hull.
Her ser du en del av overkjeven til M. latidens. Pilene peker ut to hull.

Våre tidlige forfedre hadde hull i tennene

Det over 50 millioner år gamle dyret må ha spist mye karbohydrater, tror forskerne bak studien.

Hos oss mennesker er hull i tennene så vanlig at vi nesten har glemt at det er en sykdom.

Nesten alle mennesker får karies i løpet av livet, selv om mange av oss bruker forebyggende midler som tannbørster og tannkrem med fluor.

Den aller viktigste årsaken til karies er sukker i maten. Når bakterier på tennene bryter ned sukkeret, lager de syre, som så løser opp emaljen som beskytter tennene.

Selv om vi mennesker står i særklasse når det gjelder tannråte, er ikke sykdommen ukjent andre steder i dyreriket.

Undersøkelser har for eksempel påvist karies hos aper med mye søt frukt på menyen.

Nå viser ny forskning at det er svært lenge siden hull i tennene begynte å plage enkelte av våre forfedre.

Tidlige forfedre

Forskerne Keegan Selig og Mary Silcox fra University of Toronto har undersøkt Microsyops latidens, et lite dyr som levde i trærne for rundt 54 millioner år siden.

M. latidens tilhørte en gruppe dyr som var forfedre til både gnagere og primatene – altså linjen vi mennesker tilhører. Det er funnet fossile rester etter mange dyr av akkurat denne arten.

Nå har Selig og Silox undersøkt tennene til over tusen individer, på jakt etter forhistoriske hull.

Søt mat

Letingen ga resultater.

77 av fossilene hadde hull i tennene. Dette er de eldste tilfellene av karies som er dokumentert, skriver forskerne.

De har regnet ut at rundt 7,5 prosent av alle dyra hadde hull. Dette er omtrent like mye som forskere har sett hos moderne primater som spiser mye sukkerholdig frukt, som edderkoppaper og ullaper.

Men på ett tidspunkt i historien til M. latidens hender det noe. På fossilene fra denne perioden fant forskerne hull i tennene hos over 17 prosent av individene.

Interessant nok skjedde dette litt i forkant av en utvikling i tannformen til det lille dyret.

Forandret trolig kosten

Selig og Silox tror klimaendringer eller andre forandringer kan ha gjort at M. latidens byttet til et kosthold med mer sukker i en periode. Over et tidsrom på 10 000 til 20 000 år tilpasset kanskje tennene seg den nye maten, spekulerer forskerne.

Senere gikk dyra igjen over til mat med litt lavere sukkerinnhold, og fikk følgelig litt mindre karies.

Forskerne bak den nye studien mener at forskningen vi har til i dag viser at hull i tennene gir gode indikasjoner på hva et individ spiser. I tillegg til andre tegn – som slitasje på tennene – kan karies altså gi oss hint om kostholdet til utdødde arter.

Hull i steinalderen

Forskere har tidligere også koblet tannråte til livsstilen til våre forfedre fra steinalderen.

Studier har for eksempel antydet at karies ble mer vanlig da menneskene gikk over fra å være jegere og sankere til å drive med jordbruk og dermed fikk mer karbohydrater i kosten.

Men en studie fra 2014 viste tvert imot at også jeger- og sankerfolkene kunne ha temmelig råtne tenner.

Referanse:

K. R. Selig & M. T. Silcox, The largest and earliest known sample of dental caries in an extinct mammal (Mammalia, Euarchonta, Microsyops latidens) and its ecological implications, Scientific Reports, September 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS