På Edgeøya øst for Spitsbergen er eldgammelt liv blitt fullstendig flatt.

Det er riktignok vanlig at fossiler av øgler og dinosaurer blir skviset sammen, når de bevares under lag på lag med stein.

Men disse fossilene tar prosessen til det ekstreme.

– De er så flate! Noen av dem måler bare noen millimeter, forteller Victoria S. Engelschiøn fra Norsk senter for paleontologi ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Området på Edgeøya inneholder hauger av fossiler, blant annet av fiskeøgler. Det er en type rov-reptiler som hersket i havene i over 150 millioner år, på samme tid som dinosaurer levde på land. 

Steinen som i dag ligger på land, var en gang havbunnen i en grunn bukt. Men fossilene som ligger strødd her, kan være vanskelig å undersøke fordi de er så sammenklemte.

Nettopp formen på knoklene er svært viktig for å kunne lære mer om dyret som en gang levde, men det kan være nærmest umulig å få disse fossilene fram fra steinen uten å ødelegge dem.

Det er derfor Engelschiøns oppdagelse er så nyttig.

Kikket etter muslinger

Engelschiøn puttet rett og slett en bit av gammel havbunn inn i en CT-maskin, som tar tredimensjonale røntgenbilder.

– Jeg gjorde det egentlig for å se etter muslinger som levde i mudderet, forteller hun.

Men da forskeren fikk CT-bildene, var det noe annet som fanget oppmerksomheten:

Øgleknokler, som stod fram i utrolig kontrast til steinen rundt.

Dette var bare tilfeldige bein som lå i steinen. Det interessante var imidlertid hvor forbløffende bra de så ut på røntgenbildene.

Kunne dette også gjelde andre fossiler fra området?

Øgleskalle

Det er fortsatt ganske nytt å bruke røntgenfotografering til å undersøke fossiler, og ingen hadde tidligere forsøkt denne teknikken på Svalbard-øglene fra dette området, forteller Engelschiøn.

– Kollegaen min,  Aubrey Roberts, kom med et forslag: Hva med å putte en hel øgle i CT-maskinen?

Som sagt, så gjort.

Forskerne valgte ut et godt bevart fossil av en fiskeøgle som levde i området for rundt 240 millioner år siden.

Fiskeøglene er digre, men dette fossilet var allerede delt opp i mindre deler. Dette var nødvendig, fordi forskerne måtte bære bitene på ryggen ut fra funnområdet.

Delene var imidlertid for store til å få plass i CT-maskinen på Naturhistorisk museum.

– Men Kulturhistorisk museum har en røntgen-maskin som er stor nok til å ta bilder av bitene, og den fikk vi låne, sier Engelschiøn.

Fantastiske kontraster

Resultatene, som i dag presenteres i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One, innfridde forventningene.

Frem fra steinen trådte knokler, tenner og hodeskalle i klar kontrast. Men hvorfor var de så utrolig tydelige?

Flere undersøkelser viste at beinvevet som en gang hadde vært i knoklene, var blitt helt erstattet av mineralet barytt, et mineral som består av barium og svovel. Forskerne vet ikke helt hvorfor dette har skjedd.

Kanskje gjorde vulkansk aktivitet at varme væsker steg opp igjennom steinlagene og løste opp knoklene, mens barium og svovel i væsken krystalliserte seg til barytt i hulrommene som ble igjen?

Uansett årsak er barytten forklaringen på de fine bildene.

Dette mineralet vises svært godt på røntgen. For barytt – og stoffet barium – er kjent for å danne store kontraster på røntgenbilder.

– Barium brukes faktisk i kontrastvæsken som gis til pasienter som skal ta CT-bilder av kroppen, sier Engelschiøn.

Fant art for første gang på Svalbard

Akkurat som CT-bilder gir leger nyttige bilder av innsiden av kroppen, har røntgenbildene av Svalbard-fossilet gitt forskerne ny kunnskap om fiskeøglene.

Selv om dette fossilet allerede var blitt behandlet med spesielle teknikker for å få knoklene best mulig fram, dukket det nå opp detaljer forskerne tidligere ikke hadde sett.

– Vi kunne for eksempel se tannrøttene, og det er viktig for å kunne avgjøre hvilken art det er snakk om, sier Engelschiøn.

Dette gjorde det mulig å bestemme at fossilet trolig er av arten Phalarodon atavus.

Denne arten er tidligere funnet i Kina og Tyskland, men dette er første funn fra Svalbard. Dette kan igjen gi ny innsikt i hvordan disse dyra levde.

Flyttet seg langt langs kysten

– På den tida var landmassene i verden samlet i superkontinentet Pangea, forteller Engelschiøn.

Områdene som i dag ligger på Svalbard, var en grunn havbukt nord på Pangea. Mens dagens Kina og Tyskland lå mye lenger sør, helt ved ekvator.

– Det betyr at denne arten har flyttet seg langs kysten. De kunne tydeligvis svømme langt.

Foreløpig kan vi bare spekulere på hva dyra gjorde i de ulike havområdene, om de trakk fram og tilbake mellom områdene eller bodde mer fast på ulike steder.

Neste skritt er å undersøke både flere av øglene fra Svalbard og fiskeøgler fra andre steder i verden, forteller Engelschiøn.

Ved å sammenligne dem kan forskerne kanskje finne ut enda mer om hvordan fiskeøglene levde og spredte seg i verden.

– Kanskje kan dette gi oss flere detaljer i den store historien om fiskeøglene.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

V. S. Engelschiøn, A. J. Roberts, R. With & Ø. Hammer, Exceptional X-Ray contrast: radiography imaging of a Middle Triassic mixosaurid from Svalbard, PLOS ONE, mai 2023. 

les også

Disse knoklene kan forandre livets historie

les også

Alle trodde fossilet var tapt på grunn av bomber under andre verdenskrig – nå er en avstøpning funnet

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.