Oldowan-redskaper er den første kjente redskapstradisjonen som spredte seg i verden.

Redskapene blir lagd ved å slå flak av en større stein. Slik får du kniv-lignende flak med skarpe kanter, og en tilhugget kjerne som kan brukes til å banke ting med.

Redskapene ser kanskje ikke så imponerende ut, men var likevel en teknologisk revolusjon. For plutselig ble det mulig å gjøre seg nytte av nye ressurser.

Det var ikke lett for et tidlig menneske å gå løs på en stor dyreskrott med bare tennene. Men hvis kjøttet kunne skjæres opp i mindre biter, ble det plutselig mulig å spise selv en flodhest. Det samme gjaldt plantemat som var vanskelig å tygge i sin opprinnelige form.

Men når oppstod tradisjonen med å lage steinredskaper?

les også

Steinredskaper funnet i polsk grotte er levninger fra gåtefull, utdødd menneskeart

Trolig 2,9 millioner år gamle redskaper

Inntil nylig stammet de aller eldste funnene av oldowan-redskaper fra et funnsted i Etiopia. Disse redskapene var rundt 2,6 millioner år gamle.

Men denne uka kom resultatene av en annen utgraving, 50 kilometer unna, ledet av Thomas Plummer fra Queens College og Rick Potts fra Smithsonian.

De har funnet redskaper som trolig er enda eldre. Dateringene tilsier at funnene er mellom 2,6 millioner og tre millioner år gamle. Forskerne mener det er mest sannsynlig at de er rundt 2,9 millioner år.

Det betyr i så fall at oldowan-teknologien er eldre enn vi trodde. Og at den tidlig ble brukt over et større område enn antatt. Det nye funnstedet ligger langs breddene av Victoriasjøen, i Nyayanga i Kenya.

Hundrevis av redskaper og knokler

Under utgravingen fant forskerne over 300 redskapsbiter og nesten 1.800 bein fra ulike dyr. Deriblant var to nesten komplette skjeletter av flodhester, omgitt av steinkniver.

Enkelte knokler bar umiskjennelige merker etter slike redskaper.

Dette tyder på at noen rett og slett slaktet en flodhest akkurat der, for millioner av år siden. I området fant forskerne også bein fra hjort med merker på.

Dessuten har noen av steinflakene merker som tyder på at de er blitt brukt til å skjære kjøtt fra bein.

Mange av redskapene ble trolig brukt på planter

De fleste av redskapene er imidlertid steinkjerner som ble brukt til å banke med. Kanskje ble noen av dem benyttet til å gjøre kjøttstykker mørere å tygge.

Men mange av steinene bærer merker som tyder på at de ble brukt til å bearbeide plantemateriale, som røtter og treaktige deler av planter.

Det så ut til at slike banke-redskaper var blitt brukt mye. Skal man dømme ut fra moderne eksperimenter, må det minst flere timer med banking til for å lage merker som tilsvarer det forskerne så på steinene.

Spørsmålet er så klart: Hvem var det som banket og skar?

Mystiske tenner

Det sikre svaret er at vi ikke vet hvilken skapning som slaktet flodhester og knuste planter ved Nyayanga i Kenya.

Tidligere har forskere ment at det var menneskearter innen slekten Homo som brukte oldowan-redskaper. Det er denne slekten vi hører med i.

Det ble imidlertid ikke funnet rester av slike arter på utgravningsstedet, selv om tidligere funn har vist at de levde i området på dette tidspunktet.

Derimot fant forskerne to tenner fra en annen gruppe: Paranthropus.

Dette er ikke våre forfedre eller en art innen Homo-slekten, men derimot en sidegren i utviklingen som ga opphav til mennesket. De hadde digre jeksler til å tygge plantekost og enorme kjevemuskler.

Reiser spørsmål

Kan det ha vært Paranthropus som stod bak steinredskapene? Eller i hvert fall brukte dem?

Det kan selvfølgelig være mange grunner til at disse tennene havnet på funnstedet.

Men sammenfallet reiser spørsmålet om Paranthropus kan ha vært arkitektene bak de tidligste oldowan-redskapene, eller om flere linjer av tidlige mennesker kan ha kommet opp med ideen omtrent samtidig, står det i en pressemelding fra Smithsonian.

Referanse:

Thomas W. Plummer, Expanded geographic distribution and dietary strategies of the earliest Oldowan hominins and Paranthropus, Science, februar 2023. Sammendrag.