Prøver å tyde mystisk kultur

En 4000 år gammel sivilisasjon i dagens Pakistan og India har etterlatt seg tusenvis av innskrifter ingen lenger kan forstå. Forskere har i flere tiår prøvd å knekke koden.

Publisert
to segl. Foto: J. M. Kenyoer/harappa.com
to segl. Foto: J. M. Kenyoer/harappa.com

For 4000 år siden fantes det en sivilisasjon i Indusdalen som har etterlatt seg store ruinbyer og mystiske innskrifter. Nå har informatikere analysert innskriftene for å komme nærmere det glemte språket.

Indus-dalen ligger i det nåværende Pakistan. Induskulturen strakk seg fra dette området og inn i det som i dag er de nordvestlige delene av India.

Det finnes mange tusen små objekter med innskrifter fra denne sivilisasjonen, som hadde en høyt utviklet bykultur og “utenrikshandel” over lange avstander. Se spennende bilder fra Induskulturen på nettstedet harappa.com.

Mystisk

Alle inskripsjonene som er funnet er korte, og forskerne er ikke en gang enige om det faktisk dreier seg om et egentlig skriftsspråk eller om det er heller er en slags symboler med politisk eller religiøs betydning.

Induskulturen var samtidig med høykulturene i Egypt og i Mesopotamia i dagens Irak, som begge hadde skrift.

Tolkningen av innskriftene har gitt opphav til en lang rekke ulike teorier. Flere ganger har det kommet påstander om at gåten er løst, men forslagene er seinere blitt avvist.

Mangler kodenøkkel

Rosettasteinen, som har innskrift på flere språk, ga nøkkelen til å tolke de egyptiske hieroglyfene. Fra Induskulturen finnes det ikke noen slik kodenøkkel. Det har gjort arbeidet med å knekke kodene svært så vanskelig.

At man ikke aner hva slags språk som ble snakket gjør ikke oppgaven enklere.

Induskulturen hadde et kjerneområde i Indus-dalen i dagens Pakistan og i det som i dag er det nordvestlige India. Harappa og Mohenjo-Daro er blant byer som er funnet fra denne sivilisasjonen. (Kart: Wikimedia Commons)
Induskulturen hadde et kjerneområde i Indus-dalen i dagens Pakistan og i det som i dag er det nordvestlige India. Harappa og Mohenjo-Daro er blant byer som er funnet fra denne sivilisasjonen. (Kart: Wikimedia Commons)

De første innskriftene ble funnet og omtalt på 1800-tallet.

Innskriftene finnes stemplet inn på segl, på amuletter og på små tavler.

Induskulturen tidfestes til perioden 2600-1900 før vår tidsregning. Mange av de viktigste funnene er gjort i ruinene av oltidsbyene Harappa i pakistansk Punjab og Mohenjo-Daro i provinsen Sind.

Induskulturen er den første høykulturen i den indiske kulturkretsen. Den ble avløst av den ariske med sanskrit som språk. Sanskrit er et av de eldste kjente indoeuropeiske språkene.

Bare symboler?

Siden vi bare har korte innskrifter fra Induskulturen, mange består av bare fire-fem tegn, mener noen forskere at det egentlig ikke dreier som et skriftspråk.

Forkjemperne for denne teorien mener at innskriftene heller kan være en type symboler for guder eller astronomiske fenomener, og at induskulturen ikke hadde noen egentlig skriftkultur.

Innskriftene er dermed ifølge denne teorien ”symbolklynger” som kan sammenlignes med våre dagers skilt med symboler på flyplasser eller motorveier.

Skriftspråket, eller symbolsystemet, besto av flere hundre tegn.

- Viktig for å knekke koden

I en artikkel nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences beskriver en gruppe amerikanske og indiske forskere hvordan de har brukt en matematisk modell og datakraft for å analysere innskriftene.

Den 17,5 cm høye figuren kalt "prestekonge" er blant funnene fra oltidsbyen Mohenjo-Daro. (Foto: Wikimedia Commons)
Den 17,5 cm høye figuren kalt "prestekonge" er blant funnene fra oltidsbyen Mohenjo-Daro. (Foto: Wikimedia Commons)

Forskerne har undersøkt hvilke tegn som opptrer i hvilke sammenhenger, og funnet hvilke tegn som oftest følger hverandre. Til sammenligning vil en tilsvarende computerlingvistisk undersøkelse av norsk vise at sammensetningen ”kh” er svært uvanlig, mens ”er” opptrer ofte.


- Modellen kan være viktig for å knekke koden, fordi et symbol må forstås i lys av hvilke symboler som kommer før eller etter det, sier førsteamanuensis i informatikk ved University of Washington, Rajesh Rao, i en pressemelding.

Rao har ledet forskningsarbeidet. Han mener at funnene trekker i retning av at vi snakker om et reelt skriftspråk. Tegnene opptrer nemlig ikke tilfeldig, men i bestemte mønstre. Noen blir oftere brukt i begynnelsen av symbolrekker enn andre. Ulike tegn kan byttes ut av andre i samme klasse.

Kompleks struktur

Siden tegnstrukturen er så kompleks, tyder det på at vi står overfor et ordentlig skriftspråk, mener forskerne.

De har vært i stand til å produsere nye ”tekster”, basert på sannsynlighet, for å fylle ut tomrom i innskrifter som er bevart bare delvis. Dette kan igjen sette ny fart i arbeidet med å knekke koden.

I tidsskriftet Science tidligere i år publiserte de samme forskerne ytterligere argumenter for den samme konklusjonen.

Asko Parpola, professor emeritus i indologi ved University of Helsiniki, har i en årrekke vært er en av de internasjonale kapasitetene på området. Han mener i likhet med Rao og medforfatterne at Induskulturen hadde et skriftspråk.

Parpolas teori er at skriftsystemet er en blanding av tegn med rot i billedmessige symboler og tegn som står for stavelser. Skriftsystemet vil i så fall høre til samme type som de egyptiske hieroglyfene.

Tror på en løsning

Segl fra Induskulturen med innskrift. Det er ikke kjent hvilken funksjon seglene har hatt, men de kan ha vært brukt i forbindelse med handel og frakt av varer. (Foto: J. M. Kenoyer/harappa.com)
Segl fra Induskulturen med innskrift. Det er ikke kjent hvilken funksjon seglene har hatt, men de kan ha vært brukt i forbindelse med handel og frakt av varer. (Foto: J. M. Kenoyer/harappa.com)

Parpola er optimist, og tror at i hvert fall deler av gåten en gang vil bli knekket:

- Dersom det ikke gjøres nye funn, vil nok skriftsystemet aldri bli forstått fullt ut. Men er vi heldige kan vi forstå deler av det, sier han til forskning.no

- Det er ingen klar forståelse om hva slags språk som ble snakket Induskulturen, sier Parpola.

Om man bare kunne forstå en flik av skriftssystemet kunne det bidra til å fastslå om språket man snakket i den utdødde sivilisasjonen slekter på en nålevende språkfamilie.

Flere gåter

Selv mener han språket kan ha hørt til den dravidiske språkfamilien som i dag snakkes i det sørlige India og Sri Lanka. Språkfamilien omfatter tamilsk.

Dersom man kan knytte historiske inskripsjoner til eksisterende språk, vil det gjennom kunnskap om disse språkene også være mulig å rekonstruere mer av det opprinnelige språket brukt i Induskulturen, påpeker Parpola.

Andre mener at språket kan være beslektet med austroasiatiske språk som i dag snakkes i deler av India samt i Vietnam, Kambodsja og andre land i Sørøst-Asia. Også teorier om indoeuropeisk eller et mangfold av språk har vært lansert.

I det kulturelt komplekse India får ulike vitenskapelige teorier om Induskulturen også politisk betydning fordi det bidrar til stolthet og sier noe om tilhørighet og forhistorie hos de ulike folkegruppene.

Arisk innvandring

Det antas at deler av dagens samfunnsstruktur, myter og religion på det indiske kontinentet kan skrive seg fra denne perioden.

Den utformingen av de viktigste hellige tradisjonene i hinduismen som er i bruk i dag er yngre enn Induskulturen. Det er et åpent spørsmål hvor mye av dette tankegodset innenfor hinduismen som stammer fra de indoeuropeiske arierne og hvor mye som allerede fantes på det indiske subkontinentet.

Man tror at arierne innvandret fra nordvest etter at Induskulturen ebbet ut.

- Levde videre

Parpola peker på at deler av indisk kultur har forandret seg lite gjennom historien, og tror at man kan finne likhetstrekk med Induskulturen dersom man går til tradisjonelle indiske landsbyer.

Fra utgravningene i Harappa. (Foto: Obed Suhail/Wikimedia Commons Lisens: http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)
Fra utgravningene i Harappa. (Foto: Obed Suhail/Wikimedia Commons Lisens: http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)

Så lenge vi ikke kan tolke inskripsjonene er det imidlertid vanskelig å si hvilke deler av kulturen som levde videre.

Det er etter Parpolas mening begrenset hvor langt man kan komme med matematiske modeller og computerbaserte lingvistiske studier som de som nå er offentliggjort.

- Det er positive bidrag, sier han, men legger til at slike modeller ikke alene kan knekke språkkoden.

Statistiske modeller kan neppe gi noe endelig bevis eller motbevis i forhold til spørsmålet om Induskulturen faktisk hadde et skriftspråk eller ikke. Helt nytt er det heller ikke å bruke datamodeller. Selv har Parpola støttet seg på computerbaserte metoder allerede fra 1960-tallet.

I Irak

Blant de interessante funnene informatikerne har gjort er imidlertid at innskrifter knyttet til Induskulturen funnet utenfor kjerneområdet har en annen struktur enn innskriftene fra selve Indus-dalen.

Disse funnene er gjort i dagens Irak og andre steder i Vest-Asia, kanskje som et resultat av langdistansehandel.

Dette åpner for spekulasjonen om at tegnene har vært brukt for et språk i kjerneområdet og så vært ”lånt ut” til et annet språk utenfor Indus-dalen.

Referanser:

Rajesh P. N. Rao, Nisha Yadav, Mayank N. Vahia, Hrishikesh Joglekar, R. Adhikari og Iravatham Mahadevan: “A Markov model of the Indus script”, Proceedings of the National Academy of Sciences of America (PNAS), publisert “online before print” 5. august 2009. PDF fritt tilgjengelig for å laste ned. DOI: 10.1073/pnas.0906237106.

Rajesh P. N. Rao, Nisha Yadav, Mayank N. Vahia, Hrishikesh Joglekar, R. Adhikari, Iravatham Mahadevan: “Entropic Evidence for Linguistic Structure in the Indus Script”, Science 29. mai 2009, vol. 324.