Farlige fristelser blir farligere

Vi forsvarer oss mot fristelser ved å overdrive trusselen de utgjør. Det kan hjelpe oss å holde nyttårsforsettene.

Publisert
Problemer med nyttårsforsettet? Når fristelsene setter inn kan ubevisste faktorer gi deg en ekstramotor. (Foto: iStockphoto)
Problemer med nyttårsforsettet? Når fristelsene setter inn kan ubevisste faktorer gi deg en ekstramotor. (Foto: iStockphoto)

Hvor lenge holder nyttårsforsettet om å gå ned i vekt eller trene mer? Greier du å holde det til påske?

Det finnes mange lure triks for å holde forsettene. Noen unngår å ha sjokolade i huset og andre skriver treningsdagbok eller maner fram bildet av seg selv som strandløve når sommeren kommer.

- Tidligere har man særlig sett på viljestyrke, og sammenlignet det med en slags muskel som slåss mot fristelsen, sier forsker Kristian Ove R. Myrseth ved ESMT European School of Managment and Technology i Berlin.

Det er imidlertid ikke bare viljestyrke det kommer an på. Måten vi oppfatter fristelsene på kan spille en stor rolle. Et hett tema innenfor forskningen er nå hvordan vi kan få drahjelp av ubevisste psykologiske mekanismer.

- Det er gode indikasjoner på at mange av våre strategier for selvkontroll er utenfor det bevisste. Det blir som en ekstramotor som hjelper oss opp bakken, sier Myrseth til forskning.no.

Blåste opp kaloriene

Forskere ved University of Texas i Austin, USA, har i en serie forsøk undersøkt hvordan verden oppfattes annerledes i lys av konflikter mellom fristelser og langsiktige mål.

I et forsøk ble en gruppe studenter bedt om å vurdere kaloriinnholdet i en nystekt cookie. Resultatene viste at de mest motiverte slankerne anslo kaloriinnholdet til å være høyere enn de andre.

I et lignende forsøk ble studenter bedt om å lese en invitasjon til en fest og så vurdere hvor lenge de antok festen vil vare.

Det viste seg at de mest ambisiøse studentene vurderte at festen ville vare lenger – og dermed muligens være mer skadelig for studiene – enn det de mindre ambisiøse studentene gjorde.

Studentene ble også tilbudt en cookie og spurt om de ville gå på festen. Jo høyere kaloriinnhold studentene anslo, eller jo lenger de trodde en fest ville vare, jo mindre sannsynlig var det at de falt for fristelsen.

Formes ubevisst

Hvor lenge holder nyttårsforsettene? (Foto: Colourbox.no)
Hvor lenge holder nyttårsforsettene? (Foto: Colourbox.no)

Resultatene antyder at våre langsiktige mål ubevisst styrer måten vi oppfatter verden på.

Konflikten mellom kortsiktige fristelser og langsiktige mål løses ved at de negative konsekvensene av å la seg friste blåses opp.

Men denne tendensen til å forstørre de negative konsekvensene vil bare ha en hensikt når vi er valgsituasjoner.

I et annet forsøk ble derfor 90 kvinnelige studenter bedt om å vurdere kaloriinnholdet i en sjokolade.

Noen av studentene ble fortalt at de i neste fase av forsøket skulle gjøre en smakstest og måtte spise opp en viss mengde sjokolade. Den andre gruppen ble fortalt at de kunne spise så mye de ville av sjokoladen.

De av forsøkspersonene som var i en valgsituasjon – de kunne velge å spise sjokolade eller ikke – anslo kaloriinnholdet til å være høyt.

De som ikke hadde noe valg, anslo kaloriinnholdet som lavere. For disse var det ingen konflikt mellom kortsiktig fristelse og langsiktige mål, siden de allerede hadde sagt ja til å være med på forsøket og spise sjokoladen.

Også andre forsøk bekreftet at trusselen fristelsene utgjorde kun ble overdimensjonert når det forelå en faktisk valgsituasjon.

Lurt å kjenne konfliktene

Resultatene er publisert i tidsskriftet Journal of Consumer Research.

- Dette er interessante resultater, men ikke voldsomt overraskende, sier Myrseth, som ikke har vært involvert i studien.

Myrseth forsker på grunnleggende spørsmål rundt beslutninger og selvkontroll, og er forsiktig med å gi tips om hvordan et nyttårsforsett kan holdes i praksis. Ett råd kan han imidlertid gi:

- Det som er mitt råd, er å være flink til å se situasjoner hvor konflikter mellom fristelser og langsiktige mål oppstår. Ofte faller en for fristelsen fordi en ikke har greid å se at fristelsen faktisk strider mot et mål, sier Myrseth:

- En øl gjør deg ikke full eller til alkoholiker, og en sjokolade gjør deg ikke feit, men hyppig konsum kan medføre negative konsekvenser. Å se enkelthandlinger i et videre perspektiv kan hjelpe en med å oppdage konflikter med egne langsiktige mål, sier han.

Slankeønske lokket fram

Foruten å bekrefte forskernes antagelser om at valgsituasjoner utløser ubevisste vurderinger, viste forsøkene også at slankeønsker kunne manipuleres fram på smarte måter.

I et av lokalene der forsøkene foregikk var det hengt opp plakater av slanke kvinner i badedrakter, på stranda eller joggende i skogen. Kvinnelige studenter som ble eksponert “tilfeldig” for slike bilder ble mer motivert for å telle kalorier enn kontrollgruppa som oppholdt seg i et lokale med nøytrale landskapsbilder.

På tilsvarende måte ble slankeønsker hos kvinnelige deltagere i studien lurt fram ved å legge ut kvinneblader med fokus på kropp og helse.

Referanse:

Ying Zhang, Szu-Chi Huang og Susan M. Broniarczyk: “Counteractive Construal in Consumer Goal Pursuit,” Journal of Consumer Research, juni 2010. Elektronisk publisert 14. desember 2009. DOI: 10.1086/649912