Intensiv livsstilsbehandling med kostrådgivning og fysisk aktivitet kan gi gode resultater for sykelig overvektige. Noen moderate opplegg er derimot lite effektive, viser norsk forskning.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fedmeoperasjon ga gode resultater i ny studie. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
To av hundre nordmenn er sykelig overvektige. De siste årene har det dukket opp mange ulike tilbud som skal hjelpe de overvektige med å endre livsstilen.
Målet er å gå ned i vekt og redusere risikoen for fedmerelaterte sykdommer som hjertesykdom, diabetes, nattlig pustestopp og enkelte kreftformer. Men hvor godt virker slike behandlingsformer?
Forskere fra Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og Kysthospitalet ved Sykehuset i Vestfold publiserte nylig resultatene fra en sammenligning av to typer tilbud som var tilgjengelig i 2010:
Det ene var et moderat opplegg hvor pasientene kom inn til en ukentlig tretimersøkt med trening og kostholdsveiledning i ti uker. Det andre bestod av heldagsopplegg med trening og kursing tre dager i uka i tre måneder, og månedlige møter resten av året.
Resultatene viser at det intensive tilbudet ga gode resultater: Deltagerne gikk i gjennomsnitt ned 13 kilo, og opplevde en betydelig bedring av livskvaliteten. Deltagerne i det moderate opplegget fikk derimot generelt liten effekt.
- Det var flere som gjorde det bra også der, men gjennomsnittet er dårlig. Derfor har vi nå endret programmet så det skal gi bedre effekt, sier professor Jøran Hjelmesæth fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo.
Hjemme når endringene skjer
- Jeg tror den største fordelen ved den intensive livsstilsbehandlingen er at vi har gjort det dagbasert, sier Espen Gjevestad fra Sykehuset i Vestfold som har jobbet med fedmebehandling siden 2005.
Mange av tilsvarende intense tilbud til sykelig overvektige består av flere ukers opphold på et kurssenter. Pasientene oppnår ofte gode resultater i løpet av oppholdet, men mange greier ikke å holde vekta når de kommer hjem.
Men når behandlingsopplegget bare foregår tre dager i uka, får pasientene muligheten til å teste livsstilsendringen på hjemmebane også, forteller Gjevestad.
- De får sjansen til å prøve endringene i hverdagen og gjøre mange forsøk. Hvis de snubler, kan de få hjelp til å komme videre.
- Vi presenterer mange mulige måter de kan legge inn fysisk aktivitet og kostholdsendring, og så kan hver enkelt tilpasse dette til et opplegg som er gjennomførbart, sier Gjevestad.
Den nye forskningen viser også at disse pasientene fortsetter å gå ned i vekt i månedene etter den intensive starten av behandlinga.
Dette er gode resultater. Men de må tolkes med en viss forsiktighet. Frafallet fra begge typer behandling i undersøkelsen var stort, og dette kan ha påvirket utkommet.
Trening og diett ga gode resultater
Hjelmesæth tror ellers at kombinasjonen av slankediett og fysisk aktivitet hadde mye å si for suksessen.
Annonse
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
I tillegg til et kutt på 1000 kalorier om dagen var deltagerne med på økter med fysisk aktivitet som en del av behandlingsopplegget.
- Jeg tror at det er kombinasjonen av fysisk aktivitet og det å skape glede ved fysisk aktivitet som er spesielt her. At pasientene selv er med på å påvirke aktivitetene, så det blir noe positivt og ikke et ork.
Tidligere forskning har vist at trening og fysisk aktivitet har mye mindre effekt enn vi hadde trodd i prosessen med å gå ned i vekt. Økt aktivitet gir lite utslag i forhold til virkningen av et redusert kaloriinntak.
Likevel er aktiviteten veldig viktig på sikt, mener Hjelmesæth.
Høyere forbrenning
- Når du går ned i vekt, settes kroppen på sparebluss. Det betyr at du må spise mindre for å holde vekta nede. Har du gått ned 10 kilo, må du spise 20 prosent mindre for å beholde denne vekta, sammenlignet med en like tung person som aldri har slanket seg.
- Men fysisk aktivitet motvirker dette. Bevegelsen forbrenner energi. Dessuten bygger du opp muskler. En større muskelmasse på kroppen øker også forbrenningen.
I tillegg har fysisk aktivitet andre positive effekter, som regulering av appetitten og bedre søvn. Alt dette kan være med på å øke livskvaliteten. Og økning i livskvalitet var nettopp en av de største endringene for pasientene i intensiv livsstilsbehandling.
Økt livskvalitet
- De aller fleste opplever fort en betydelig bedring av livskvalitet. De føler seg bedre, har mer overskudd og erfarer at de har fått verktøy å bruke for å føle mer mestring, sier Gjevestad.
Annonse
Han understreker at det er viktig å legge til rette for mestring av fysisk aktivitet. Mange har negative erfaringer fra før. I løpet av kurset får de utforske mange ulike aktiviteter, fra gåing og sykling, til vannaktiviteter og mer lekpreget gym med ballspill eller sisten.
- Vi tar dem også med på treningssenter. Mange tenker på forhånd at alle som går på slike sentre er tynne og godt trente. Men det er de jo slett ikke. Derfor er det viktig å bare ha vært der og sett.
Alternativ til operasjon
Hjelmesæth og Gjevestad mener intensiv livsstilsbehandling kan være et godt alternativ for mange, selv om slankeoperasjoner gir mer dramatiske resultater.
- Kirurgi har betydelig større effekt på vektreduksjon og på redusert risiko for hjertesykdom, diabetes og andre følgesykdommer. Livsstilsbehandling klarer ikke matche det, sier Gjevestad.
- Men fordelen med konservativ behandling er at vi klarer å bedre mange av disse faktorene betydelig. Mange vil kunne leve bedre med overvekt uten å måtte gå igjennom kirurgiske inngrep.
Forskeren påpeker at fedme rammer, og vil fortsette å ramme, så mange at vi rett og slett ikke kan operere oss ut av det.
- For noen er operasjon riktig og gunstig, men de aller fleste bør prøve konservativ behandling først. Det kan også gi større effekt på resultatet av eventuell kirurgi senere. Da har pasienten allerede gjennomført en god del av livsstilsendringene de må gjøre etter operasjonen.
For uansett løsning innebærer fedmebehandling store og langvarige endringer i livet, sier Gjevestad.
