Fedmekirurgi har vist seg å gi vesentlig bedre resultater mot fedme enn andre metoder. Nå viser ny forskning at den store vektnedgangen etter operasjonen også kan redusere risikoen for hjertesvikt.  (Foto: herjua / Shutterstock / NTB scanpix)
Fedmekirurgi har vist seg å gi vesentlig bedre resultater mot fedme enn andre metoder. Nå viser ny forskning at den store vektnedgangen etter operasjonen også kan redusere risikoen for hjertesvikt. (Foto: herjua / Shutterstock / NTB scanpix)

Fedmekirurgi halverte risikoen for hjertesvikt

En ny studie viser at fedme gir deg høyere risiko for hjertesvikt.

Publisert

Det er ofte hjerteinfarkt og slag vi hører om i nyhetsoppslag og statistikker. Men kanskje burde vi vie like mye oppmerksomhet til hjertesvikt – en tilstand hvor hjertet ikke lenger klarer å pumpe nok blod rundt i kroppen.

Sykdommen er vanligere og mer dødelig enn hjerneslag. Og mens dødstallene for hjerteinfarkt har falt jevnt i de siste tiåra, øker antallet som dør av hjertesvikt. Etter hvert som befolkningen eldes, kan vi forvente at tallene stiger ytterligere.

Derfor er det viktig å forebygge sykdommen.

De viktigste årsakene til hjertesvikt er et tidligere hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, diabetes og feil på hjerteklaffene.

Men nå peker resultatene fra en ny svensk studie mot enda en årsak:

Fedme.

Opererte gikk ned mest

Det har kommet hint om en slik kobling i tidligere studier, som har antydet at mennesker med fedme oftere rammes av hjertesvikt. Men det har ikke vært mulig å si om fedme i seg selv førte til hjertesykdommen.

Nå har imidlertid Johan Sundström fra Uppsala universitetssykehus og kollegaene hans funnet fram til data som kunne svare på akkurat det.

De har rett og slett sammenlignet data fra rundt 26 000 mennesker som har gått igjennom en fedmeoperasjon med opplysninger om cirka 14 000 mennesker som forsøkte å gå ned i vekt ved hjelp av et intensivt opplegg for livsstilsendring.

Som i tidligere sammenligninger viste det seg at de opererte gikk mye mer ned i vekt enn de andre. De som hadde tatt kirurgi veide gjennomsnittlig 18,6 kilo mindre enn livsstilsgruppa etter det første året og 22,6 kilo mindre etter to år.

Så da var det store spørsmålet: Hadde denne forskjellen noe å si for risikoen for hjertesvikt de neste fire årene.

Halvert risiko

Det hadde den.

De som hadde gjennomgått fedmekirurgi hadde i gjennomsnitt halvert risikoen for hjertesvikt, sammenlignet med de som hadde slanket seg med livsstilsendringer.

Sundström og co så også at effekten var avhengig av hvor mye deltagerne gikk ned i vekt: Jo større vekttap, jo lavere risiko for hjertesvikt. De mener resultatene viser at fedmen i seg selv er en av årsakene til disse hjerteproblemene.

Professor Torbjørn Omland ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo mener at den nye studien trolig er det nærmeste vi kan komme et sikkert svar på om fedme kan føre til hjertesvikt. Han synes ikke resultatene er overraskende.

– Vi har egne data som tyder på det samme: Når pasienter har fått fedmekirurgi, synker biomarkørene for hjertesvikt, kommenterer han.

Biomarkører er stoffer i blodet som kan fortelle om sykdommer i kroppen.

Professor Jøran Hjelmesæth fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo mener den svenske studien er interessant og godt gjennomført. Heller ikke han er overrasket over resultatene.

­- Fedme gir en belastning for hjertet. Blodvolumet vil øke, og hjertet får en større jobb med å pumpe alt blodet rundt i kroppen.

Men den nye studien gir også grunn til optimisme, mener Hjelmesæth.

– Den viser at vi kan forebygge en alvorlig sykdom, hvis vi kan hjelpe mennesker med fedme med å gå ned i vekt.

Få fikk hjertesvikt

De nye resultatene kan kanskje få betydning for hvordan vi ser på slanking og sykdom.

På den ene siden kan det være grunn til å stille spørsmål ved ideen om at man kan være «fat but fit» - altså at vekta ikke trenger å ha noe å si, så lenge man ellers lever sunt. Samtidig svekkes kanskje også livsstilsbehandlernes mantra om at selv en liten nedgang i vekta har stor positiv effekt på helsa.

Hjelmesæth minner imidlertid om at den nye studien ikke peker mot noen dramatisk effekt i praksis. Det var svært få tilfeller av hjertesvikt i begge gruppene av mennesker med fedme.

I løpet av de fire åra som forskerne hadde fulgt de nesten 40 000 deltagerne, hadde bare 73 stykker fått hjertesvikt. Og forskerne beregnet at man må behandle 500 mennesker med fedme for at én person skal unngå innleggelse med hjertesvikt.

Dette betyr at andre årsaker til hjertesvikt trolig er viktigere enn fedme.

Alt i alt vil resultatene neppe føre til noen store endringer i behandlingen av mennesker med fedme, tror Hjelmesæth.

Referanse:

J. Sundström, G. Bruze, J. Ottosson, C. Marcus, I. Näslund, M. Neovius, Weight Loss and Heart Failure: A Nationwide Study of Gastric Bypass Surgery Versus Intensive Lifestyle Treatment, Circulation, april 2017.

Torbjørn Omland er medredaktør i Circulation, hvor den svenske studien er publisert.