Ungdommer som hadde gått igjennom en slankeoperasjon tenkte vesentlig raskere noen måneder etter inngrepet. (Illustrasjonsfoto: cunaplus, Shutterstock, NTB scanpix)
Ungdommer som hadde gått igjennom en slankeoperasjon tenkte vesentlig raskere noen måneder etter inngrepet. (Illustrasjonsfoto: cunaplus, Shutterstock, NTB scanpix)

Fedme kan gjøre hjernen tregere

Men problemene ble mindre hos en gruppe ungdommer som tok slankeoperasjon.

Published

Bildet som tegnes av de siste åras forskning er ganske klart:

Sterk fedme og tilhørende stoffskifteproblemer er knyttet til nedsatte evner til å lære, huske og forstå.   

Vi vet fortsatt alt for lite om hva som forårsaker fenomenet. Det er trolig store individuelle forskjeller, hvor noen rammes mens andre ikke er påvirket. Og foreløpig vet vi ikke om det er fedme som gir slike kognitive svekkelser eller omvendt.

Men nå har Alaina L. Pearce ved Pennsylvania State University og kollegaene hennes kommet et lite skritt nærmere svaret på et annet viktig spørsmål:

Går det an å gjøre noe med det?

Svaret er – i motsetning til mye annet innen de siste åras fedmeforskning – en smule oppløftende.

Skannet hjerner

Forskerne har tatt for seg en liten gruppe ungdommer med alvorlig fedme og en tilsvarende gruppe med normalvektige unge. Alle gikk igjennom tester av kognitive evner mens de lå i hjerneskannere. På den måten kunne forskerne både måle resultatene, og se hvordan hjernene jobbet.

I tida etterpå ble noen av de store ungdommene fedmeoperert mens resten stod på venteliste for kirurgi.

To til tre måneder etter operasjonene gikk alle deltagerne igjennom de samme kognitive testene. På dette tidspunktet hadde operasjonsgruppa blitt mye lettere, mens de som stod på venteliste var blitt tyngre. I gruppa med normalvektige var BMI den samme.

Ville dette påvirket resultatene på testene?

Forskningsresultatene tyder på det.

Tenkte lettere

De opererte ungdommene gjorde det bedre på oppgaver som testet evne til å kontrollere impulser og å utsette en umiddelbar belønning for å oppnå noe bedre senere.

- Vi så også særlig store effekter på reaksjonstida, sier Pearce til forskning,no.

Bildene av hjerneaktiviteten viste samtidig at oppgavene var blitt mindre krevende for disse ungdommene. Det var lavere aktivitet i de aktuelle hjerneområdene, selv om de klarte oppgavene bedre.

I gruppa med ungdommer på venteliste var resultatene derimot stikk motsatt, mens det ikke var noen endring hos de normalvektige.   

Dette kan tyde på at operasjonen faktisk er med på å normalisere hjerneresponsen, tror forskerne bak studien. Samtidig advarer de om at resultatene må tolkes med forsiktighet.

Chandan Vaidya snakker med Alaina L. Pearce via nettet. Flere av forskerne bak studien jobber nå i ulike deler av USA, men de håper på nye midler til å gjøre en større undersøkelse av fedmekirurgi og kognitive problemer. (Foto: Ingrid Spilde)
Chandan Vaidya snakker med Alaina L. Pearce via nettet. Flere av forskerne bak studien jobber nå i ulike deler av USA, men de håper på nye midler til å gjøre en større undersøkelse av fedmekirurgi og kognitive problemer. (Foto: Ingrid Spilde)

- Dette er en liten pilotstudie. Vi trenger mer forskning for å kunne si noe sikkert, sier Chandan Vaidya, leder for Department of Psychology ved Georgetown University og seniorforsker på studien.

Likevel er resultatene interessante, mener Hanna Lovise Sargenius ved Sykehuset Innlandet. Hun forsker selv på fedme og kognitiv svikt hos voksne.

Evne til å styre adferd

- Tidligere studier har vist at vektnedgang kan bedre den kognitive funksjonen hos voksne, men det er interessant at de også har funnet dette hos unge, sier Sargenius til forskning.no.

Hun påpeker også at det er forskjeller mellom det som ser ut til å skje hos voksne og ungdommer.

- Hos voksne har vi sett forbedring av hukommelsen, men i denne undersøkelsen på ungdom var det spesielt endringer i såkalte eksekutivfunksjoner.

Dette omfatter de overordnede tankeprosessene våre, som evnen til å styre adferden vår, kontrollere impulser og planlegge framover i tid.

Disse tankeprosessene er også svært viktige for å kontrollere vekta. Dermed kan det tenkes at de kognitive problemene gjør det ekstra vanskelig for mennesker med sterk fedme å takle vektutfordringene.

- Jeg vil absolutt tro at det er tilfelle, sier Vaidya fra Georgetown University til forskning.no.

- Derfor er det lovende at det ser ut til å kunne reverseres litt.

Trenger større undersøkelse

Vaidya og kollegaene håper de klarer å skaffe midler til å gjøre en studie med flere deltagere og lengre tidshorisont, for å se om resultatene fra den lille undersøkelsen faktisk stemmer.

De er for eksempel nysgjerrig på om effekten kan være enda bedre opp mot et år etter fedmeoperasjonen, da vekttapet oftest er størst.

Forskerne ønsker også å undersøke større deler av hjernen og gjøre flere målinger, for eksempel av insulinnivå, tegn til betennelse og andre faktorer som kan være med på å forklare resultatene.

For foreløpig kan teamet bare spekulere i årsakene til sammenhengen mellom BMI og tenkeevne.

Evan Nadler, leder for programmet for fedmekirurgi ved Children’s National Health System, tipper at fettcellene i seg selv kan virke inn. I senere tid er det blitt klart at disse cellene spiller en svært aktiv rolle i reguleringen i kroppen.

- Kanskje påvirker de også hjernen, sier han til forskning.no.

Men forskerne forventer ingen enkle svar.

- Dette er trolig svært komplekst. Vi vil ikke finne én grunn, sier Vaidya.

Høna og egget

Sargenius ved Sykehuset innlandet er enig.

Hun har selv prøvd å finne ut hva som er høna og egget: Fører sterk fedme til kognitiv svekkelse, eller var en svekkelse noe av grunnen til at personen utviklet fedme i utgangspunktet?

Samme spørsmål kan man stille rundt de psykiske problemene som ofte rammer folk med fedme. Var fedmen årsaken til depresjonen? Eller var depresjon en av grunnene til vektøkningen?

Sikre svar har imidlertid latt vente på seg. 

- Jo mer jeg nøster i dette, jo mer innser jeg hvor komplekst dette er, sier Sargenius.

Hun tror mange faktorer spiller sammen – alt fra læring i familien til stress, hormoner og betennelse i kroppen.

Løsningen på fedmegåten er trolig langt unna. Men små skritt på veien kan likevel bety mye. Det var det som gjorde fedmekirurg Nadler interessert i den nye studien i utgangspunktet.

Kan kanskje endre livet

­– Det som først vekket interessen min var rapporter om at unge gjorde det bedre på skolen etter en fedmeoperasjon, sier han.

Mange ting kan være med på å forklare dette, for eksempel at vektnedgangen kan hjelpe mye mot søvnproblemene som rammer mange med fedme. Likevel måtte Nadler spørre seg: Kan operasjonen og vektnedgangen i seg selv gi bedre kognisjon?

Det kan i så fall være svært viktig, tror kirurgen.

Det er kjent at mennesker med fedme oftere faller ut av arbeidslivet og ender med dårligere økonomi og lavere sosial status enn normalen. Kanskje kan nettopp kognitive problemer være en av årsakene til dette.

– Hvis vi kan reverserer det, kan vi kanskje endre livsløpet til disse barna. Det er målet med alt dette.

Her kan du høre Spør en forsker-podcasten vår om hvorfor det er så vanskelig å gå ned i vekt:

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

Referanse:

A. L. Pearce, E. Mackey, J. B. C. Cherry, A. Olson, X. You, S. N. Magge, M. Mietus-Snyder, E. P. Nadler & C. J. Vaidya, Effect of Adolescent Bariatric Surgery on the Brain and Cognition: A Pilot Study, Obesity, November 2017.

H. L. Sargénius, S. Lydersen  K. Hestad, Neuropsychological function in individuals with morbid obesity: a cross-sectional study, BMC Obesity, 2017.