– Vi produserer seksjoner av strømførende ledninger. Så kobler vi dem sammen til et kringvern, sier Johan Fredrik Dahle.
– Vi produserer seksjoner av strømførende ledninger. Så kobler vi dem sammen til et kringvern, sier Johan Fredrik Dahle.

Elektrisk gjerde mot lakselus

Et elektrisk gjerde holder laksen frisk. Men den endelige løsningen mot lakselus kommer vi aldri til å finne, ifølge forsker.

Lakselus flyter rundt i sjøen som en flytende snøstorm. Millioner av larver driver med strømmen til de finner nye laks å feste seg til.

Det er Johan Fredrik Dahle som beskriver det slik. Han er sjef for Harbor. Stavangerselskapet har gjennomført et eget forskningsprosjekt for å stoppe den levende snøstormen. Når larvene kommer med strømmen, kan de stoppes med strøm.

Lakselus

Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks og det største sykdomsproblemet i næringen.

Den er et parasittisk krepsdyr på laksefisk (laks, ørret og røye), som finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule.

Lakselus skader fisken ved å spise slim, hud og blod fra verten. Det gjør fisken mer mottagelig for andre infeksjoner. Store mengder lakselus kan føre til at fisken dør.

(Kilde: Havforskningsinstituttet)

Festebrems

– Vi jobber med svakstrøm og setter opp et elektromagnetisk felt rundt merden. Det gjør at lakseluslarven blir påvirket, og ikke greier å feste seg på laksen, forklarer Dahle.

Strømgjerdene i vannet klarer å ikke å ta livet av ferdigutviklede lakselus. Larvene, derimot er så små at det går an å påvirke dem.

Gjerdene hindrer ikke bare larvene som kommer drivende inn i merden, i å feste seg til laksen: De reduserer også antallet lakseluslarver som driver ut av merdene. Dermed hjelper de også villaksen.

Lar laksen være i fred

– Det viktigste er at vi lar fisken være i fred. Det er veldig mange tiltak mot lakselus, men så godt som alle er krevende med tanke på dyrevelferd. De fører til stor dødelighet og høye kostnader for bekjempelsen, sier han.

– Strømgjerdet på utsiden av oppdrettsmerdene er et forebyggende tiltak som ikke forstyrrer oppdrettet og som lar fisken være i fred.

Mange metoder

Forsker Frode Oppedal på Havforskningsinstituttet forteller at det finnes mange forskjellige forebyggende tiltak mot lakselus. Noen av dem er i full, kommersiell bruk. Andre er på utviklings- eller forskningsstadiet.

– Det som er veldig i tiden, er nettopp å skjerme mot lakseluslarvene. Der brukes det skjørt, det brukes lukkede merder i sjøen, det brukes snorkelmerder – som er et slags skjørt – det brukes nedsenkning av merdene på dypere vann, og det finnes kombinasjoner, ramser han opp.

Luseskjørt er en duk, en fysisk barriere, som hindrer lus i å komme inn til laksen.

– Ellers kan du booste immunforsvaret hos laksen slik at den tåler lus bedre og at lusa ikke så lett får feste seg. Den metoden er ikke like effektiv, sier han.

– Dessuten avles det genetisk på laks som lus ikke fester seg så lett til. Noen av stillehavslaksene går det ikke lus på i det hele tatt, understreker Oppedal.

Frode Oppedal på Havforskningsinstituttet slår fast at den endelige løsningen mot lakselus ikke finnes.
Frode Oppedal på Havforskningsinstituttet slår fast at den endelige løsningen mot lakselus ikke finnes.

Ingen endelig løsning

Han snakker om hvordan fôr som bedrer immunforsvaret, kanskje reduserer luseplagen med 10–15 prosent, mens det å senke merdene ned på dypere vann fjerner opp mot 100 prosent. Senkning er likevel ikke en helt sikker løsning: Luselarvene holder seg gjerne i det øverste laget av vannet, men en storm kan sende dem dypere.

– Den endelige løsningen kommer vi aldri til å finne. Det som vil virke best, vil være en kombinasjon av løsninger, slår Frode Oppedal fast.

Det samme sier Johan Fredrik Dahle i Harbor:

– Det vil alltid være lus. Vi ser det også der vi bekjemper bakterier, virus, amøber eller parasitter: Vi får aldri utryddet dem. Det vi må gjøre, er å holde dem på et nivå hvor det er kontrollerbart.

Teller lus nå

Strømgjerdene til Harbor er ute i markedet nå.

– Nå er vi inne i årets lusesesong og så langt har vi gode resultater. Men dette er teknologi som vil styrkes løpende. Vi har blant annet mål om å lage en løsning for fjerndrift, forteller han.

Det norske selskapet er på jakt etter kapital for å satse internasjonalt.

– Nå følger vi og kundene med fra uke til uke og teller lus. Målingene som gjøres nå, blir viktige for å få vise at teknologien kan brukes i større skala, sier Johan Fredrik Dahle.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Referanse:

Luke T. Barrett m.fl: Prevention not cure: a review of methods to avoid sea lice infestations in salmon aquaculture. Reviews in Aquaculture, mai 2020, doi: 10.1111/raq.12456 Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS