Det viser ny studie utført ved Norges fiskerihøgskole på Universitetet i Tromsø.

Til sammen 20 laks fanget i havet, og 20 laks fra oppdrettsanlegg, er grunnlaget for studien.

Resultatene viser at det er litt mer av de sunne langkjedete marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA i oppdrettslaksen enn i villaksen.

Hvor mye EPA og DHA? 

I 100 gram fiskekjøtt fra oppdrettslaks er det i overkant av 1 gram; der EPA utgjør 0,41 gram og DHA 0,62 gram.

Per 100 gram villaks viser resultatene i underkant av 0,8 gram til sammen; EPA (0,26) og DHA (0,52).

Studien skal publiseres mandag 13. februar i nettutgaven til tidsskriftet Nutrition Bulletin.

- Gunstig forhold

Begrensede fôrressurser har ført til økt bruk av vegetabilske oljer i fôret til atlantisk oppdrettslaks, siden det er begrenset fiskebasert mat tilgjengelig.

Noe av bakgrunnen for at UiT-forskerne har gjennomført studien, er for å undersøke om mer plantekost forstyrrer fettsammensetningen i fisken.

Og; om det resulterer i betydelig høyere nivåer av omega-6 i oppdrettslaks.

- Riktignok er det større mengder omega-6 i oppdrettslaksen, du får i deg ni ganger mer enn ved å spise villaks.

- Vår studie viser likevel at forholdet mellom omega-6 og omega-3 i oppdrettslaksen også er gunstig, og man får i seg mye langkjedet omega-3.

Det sier stipendiat Ida-Johanne Jensen ved Norges fiskerihøgskole, til forskning.no.

- Bør generelt spise mer fisk

I de 20 oppdrettsindividene i studien, var det dobbelt så mye omega-3 som omega-6.

- I nordmenns vanlige kosthold er forholdet mellom omgea-6 og omega-3 i størelsesorden 17 til 1. Altså; vi får i oss 17 ganger så mye omega-6 som omega-3 i maten vi spiser, sier Jensen. 

- Et gunstig forhold mellom de nevnte fettsyregruppene bør være lavest mulig, men et gunstig forhold i kosten kan betegnes som lavere enn fem til én. Derfor bør vi generelt spise mer fisk, fortsetter hun.

Misforhold øker sykdomsrisiko

I et nordisk og vestlig kosthold er nettopp en av utfordringene at inntaket av omega-6 er veldig høyt sammenlignet med inntaket av marine omega-3-fettsyrer.

Mens dette misforholdet øker risikoen for sykdom, gir inntak av langkjedete omega-3-fettsyrer flere positive effekter på hjerte- og karsykdommer, samt fosterutvikling.

- Av omega-6-fettsyrer dannes hormonliknende stoffer som stimulerer til betennelsesreaksjoner, at blodårene stivner og trekker seg mer sammen, samt at blodet koagulerer lettere, sier Jensen.

Oppdrettsfisk fetere

Den nye studien viser videre at oppdrettslaksen samlet sett er fetere enn sin viltlevende kollega, med en fettandel på henholdsvis 12 prosent, mens villaksen har seks prosent.

Dette fører riktignok til et høyere energiinntak, påpeker forskerne. Men de presiserer også at helsemyndigheter i sine anbefalinger påpeker viktigheten av inntak av fet fisk for å oppfylle behovet for langkjedete omega-3-fettsyrer.

- Villaksen har et lavere samlet fettinnhold, og en enda gunstigere fettsammensetning, men kan være ganske dyr og ikke så tilgjengelig for forbrukerne.

- Da er det gode nyheter at oppdrettslaks fortsatt er et ernæringsmessig godt og gjerne et mer tilgjengelig alternativ, sier Jensen.

- Næringen må ha fôrfoks

Selv om mengden omega-3 i oppdrettslaksen ifølge NIFES er halvert over en tiårsperiode, holder den fortsatt stand som et sunt alternativ på norske middagsbord.

- Like fullt er det viktig at oppdrettsnæringen beholder fokus på sammensetningen av fiskefôret slik at fisken sikres tilstrekkelig andel av de langkjedet omega-3-fettsyrene, påpeker Jensen.

- Det samme gjelder for laksen som for oss: Du er hva du spiser!

Et beskjedent inntak av 50 gram oppdrettsfisk gir 0,45 gram EPA og DHA, hvilket vil møte dagsbehovet, mens inntak av 200 gram fisk vil dekke behovet for fire dager, framholder forskerne i studien.

Den engelske vitenskapelige ernæringskomiteen og Verdens helseorganisasjon anbefaler at folk får i seg 0,5 gram EPA og DHA daglig, påpeker forskerne.

Referanse:

Farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) is a good source of long chain omega-3 fatty acids. Ida-Johanne Jensen, Hanne K. Mæhre, Siri Tømmerås, Karl-Erik Eilertsen, Ragnar L. Olsen og Edel O. Elvevoll.