FN-rapport: Vi spiser 52 millioner tonn fisk fra oppdrett

Verden henter nå like mye fisk fra havbruk som fra tradisjonelt fiske. 2,9 milliarder mennesker får en betydelig andel av maten sin fra havet, går det fram av fersk FN-rapport.

Publisert

Ingen andre matproduserende sektorer vokser så fort som oppdrett. Takket være den kraftige veksten i tilbudet av oppdrettsfisk, har tilgangen på sjømat holdt tritt med befolkningsveksten i verden, går det fram av rapporten The State of World Fisheries and Aquaculture (SOFIA) 2008.

(Foto: Clipart.com)
(Foto: Clipart.com)

Rapporten utgis annet hvert år av FNs matvareorganisasjon FAO. Den bruker de nyeste tall som er tilgjengelig. Tall for 2007 og 2008 foreligger ikke, men rapporten slår fast at i 2006 kom 47 prosent av all fisk som ble konsumert fra oppdrett.

Andelen har vært jevnt stigende. Tall for 2007 og 2008 foreligger ikke, men andelen antas nå å ha passert 50 prosent.

650 milliarder

Totalt satte verden til livs 110 millioner tonn fisk i 2006. I tillegg kom 33 millioner tonn fisk som ikke gikk direkte til mat. Det aller meste av dette endte imidlertid opp som fiskemel og fiskeolje, brukt til fiskefôr og fôr til landbruket.

Mens fisk tidligere stort sett ble konsumert på hjemmemarkedet, har verdenshandelen med fisk økt kraftig gjennom flere tiår. Nå blir hver tredje fisk eksportert, og verdien av verdenshandelen med fisk er anslått til mer enn 650 milliarder kroner.

Norge var verdens nest største eksportør, kun slått av Kina. Norge hadde i 2006 4,9 prosent av verdens eksport av fisk.

Prisene på fisk fulgte prisøkningen på andre matvarer gjennom 2007 og første halvdel av 2008, men rapporten analyserer ikke hva finanskrisa har gjort med prisene gjennom andre halvår 2008.

Anchoveta største fiskeslag

I verdens fiskeristatistikk er det to ”jokere”. Det ene er produksjonen i Kina, og det andre er værfenomenet ”El Niño” i Stillehavet.

Kina er verdens desidert største fiskerinasjon, oppdretter og konsument av fisk, men problemer med statistikken gjør at tallene er usikre.

”El Niño” er værfenomenet i Stillehavet som styrer klima og tilgang på stimfisken anchoveta som er basis for verdens desidert største fiskeri, med Peru som største deltagende fiskerinasjon.

Anchoveta-fisket svinger kraftig fra år til år og utgjorde i 2006 7,0 millioner tonn.

Til sammenligning fanges det i Norge om lag 2,3 millioner tonn årlig, når alle fiskeslag summeres.

Kun ett av de ”norske” fiskeslagene er med på topp ti-lista over verdens viktigste fiskerier målt etter volum. Det er sild, med 2,2 milllioner tonn og fjerdeplass i 2006. Norske fiskere tar vel 60 prosent av totalfangsten av sild i nordøstatlanteren.

Ressursene hardt utnyttet

På 1970- og 1980-tallet økte andelen av verdens fiskebestander som var gjenstand for overfiske. Ifølge FAO har situasjonen deretter vært stabil, men den har heller ikke blitt noe bedre. Overkapasitet i fiskeriene er fortsatt et stort problem.

Det er få fiskerier igjen der det ikke fiskes maksimalt av hva bestandene kan tåle. FAO slår fast at det maksimale potensialet for å hente ut mer fisk av verdenshavene antagelig er nådd.

Asia størst

43,5 millioner mennesker verden over lever av fiske og oppdrett, og åtte av ti av dem bor i Asia. Kina er giganten, men også India, Indonesia, Filippinene og Vietnam er store fiskeri- og oppdrettsnasjoner.

Majoriteten av verdens fiskere og oppdrettere driver med småskalaproduksjon, og de fleste av dem nyttiggjør ressurser nær kysten og i ferskvann.

… og Norge langt nede

Innen oppdrett er Norge dominerende innen nisjen laks og ørret, men vi kommer likevel ikke høyere enn på niendeplass blant verdens oppdrettere, med en produksjon på 733 000 tonn i 2006.

På toppen ligger Kina med en produksjon anslått til 34,4 millioner tonn.

Norge har falt ut av på ti på topp-lista over verdens fiskerinasjoner, når også fiske etter ferskvannsarter regnes med. Kina er størst også blant fiskerinasjonene.

Lenke:
The State of World Fisheries and Aquaculture (SOFIA) 2008.