I begynnelsen av april publiserte professor Daniel Baldassarre en artikkel i et såkalt vitenskapelig tidsskrift med følgende sammendrag:

«Mange folk undrer seg: Hva er egentlig greia med fugler? Dette er et vanlig spørsmål. Fugler er ganske rare. Jeg mener, de har fjær. WTF? De fleste andre dyr har ikke fjær. For å finne ut av dette, vil jeg se på noen fugler. Jeg så på en hakkespett, en papegøye og en pingvin. De er alle ganske rare! Konklusjonen er: Vi vil sannsynligvis aldri vite hva som er greia med fugler. Men her trengs ytterligere forskning.»

Ja, dette er en ekte forsker og teknisk sett et ekte vitenskapelig tidsskrift.

Har du hørt om røvertidsskrifter?

Det er tidsskrifter som utgir seg for å være seriøse og vitenskapelige, men som ikke er det. Forskere må ofte betale store summer for å bli publisert, og artiklene blir sjelden fagfellevurdert.

I teorien kan altså hvem som helst få publisert hva som helst, og i praksis kan alle bevise alt vitenskapelig, skriver forskning.no-redaktør Nina Kristiansen i Aftenposten.

Den nye fuglestudien er nok et bevis på hvor langt det kan gå.

Denne studien ble publisert i tidsskriftet Scientific Journal of Research and Reviews og du kan lese hele studien i sin helhet her.

Ingen som sjekket

- De har tydeligvis ikke sett på studien i det hele tatt, noe som er veldig typisk for slike tidsskrifter, sier Baldassarre til nettavisen Gizmodo.

- Det som gjør dem så problematiske, er at ingenting av det de publiserer, faktisk blir gjennomgått og vurdert i det hele tatt, sier han.

Baldassarres fuglestudie var altså et stunt for å avsløre hvor lett det er å komme gjennom.

Se bare på dette, fra metodekapittelet:

«Jeg så på tre forskjellige fugler: en hakkespett, en papegøye og en pingvin. Jeg så på dem veldig nøye, myste til og med, for å prøve å forstå hva som var greia med dem.»

Og når han skal takke for alle som har hjulpet til med studien, skriver han:

«Vi takker Big Bird fra Sesame Street for kommentarer til manuset og til flere av de trente apekattene som transkriberte videoer.»

Artig stunt

Baldassarre, forskeren bak fuglestudien, sier at han håper at tullestudier som dette vil gjøre folk oppmerksomme på røvertidsskriftene og hvordan de ser ut, og forhåpentlig få folk til å slutte å publisere dem.

Forsker og fysiker Bjørn Samset synes stuntet er gledelig.

- Dette er jo først og fremst en hysterisk morsom parodi, sier han.

Samset er likevel skeptisk til å bruke det som metode til å avdekke røvertidsskrift på.

- Akademisk publisering fungerer ikke på en slik måte at det går an å avgjøre hvem som gjør det «rett» og «galt» med denne typen stunts, sier han.

Hva har tidsskriftene på menyen?

Samset ser på vitenskapelige tidsskrifter omtrent som restauranter: Hvem som helst kan åpne en og hevde at de lager god mat. De kan sette sammen en meny, og si hva maten koster.

- De kan også hevde at de følger alle pålegg fra helsemyndighetene. Men for at de skal overleve i bransjen må de komme seg gjennom inspeksjoner, tester, og – aller viktigst – dommen fra de besøkende.

- Dessverre finnes det ingen internasjonal «helsemyndighet» for akademiske tidsskrifter, sier Samset.

Da blir publikums dom desto viktigere.

- Vi er alle ganske gode til å vurdere om en restaurant holder det nivået vi forventer ved å se på menyen, lokalene og prisene. Det samme gjelder tidsskrifter. Jeg vet godt hvilke jeg kan stole på, fordi jeg har prøvd dem selv, hørt om dem fra bekjente, eller sett veldig gode artikler derfra, forklarer han.

I tillegg har forskere en egen variant av Michelinstjernen: Tidsskriftenes impact factor. Når den blir skyhøy, som hos anerkjente Nature og Science, betyr det at forskningen som publiseres der brukes av mange.

Sammenligner Baldassarre med matskribenter

- Et stunt som den morsomme fugleartikkelen er litt som virksomheten til matskribenter i dagspressen, sier Samset.

- De går inn med en viss forventning, som gjerne er ganske høy, og sjekker om restauranten holder mål. I dette tilfellet gjorde den definitivt ikke det. Da har vi alle lært at akkurat dette tidsskriftet ikke er noe særlig, men det kunne vi antakelig vurdert på andre måter også, sier han.

At en studie er publisert, er altså ikke et godt nok kriterium.

- Det gjør bruken av forskning vanskeligere, men sånn er verden akkurat nå.

Slik kjenner du igjen et røvertidsskrift