I mange studier var det forskere fra legemiddelfirmaene som analyserte dataene i studien. (Foto: Tawan Jz / Shutterstock / NTB scanpix)
I mange studier var det forskere fra legemiddelfirmaene som analyserte dataene i studien. (Foto: Tawan Jz / Shutterstock / NTB scanpix)

Legemiddelfirmaene har stor innflytelse over studiene de betaler for

En undersøkelse av industrisponsede medisinske studier viser at legemiddelfirmaene hadde innflytelse på alle deler av forskningen.

Published

Mye medisinsk forskning foregår i rent akademiske miljøer, altså på universiteter eller andre uavhengige forskningsinstitusjoner.

Men når lovende stoffer skal utvikles til ferdige vaksiner eller medisiner og testes på mennesker, er det nesten alltid et legemiddelfirma som står bak.

Nå inngår industrien og uavhengige forskere et samarbeid: Legemiddelfirmaet finansierer studien og leverer medisinene, mens leger og forskere utfører forskningen på sine pasienter. Dette er et samarbeid som begge tjener på.

Får troverdighet av uavhengige forskere

Sykehusene får økt kompetanse, prestisje, gratis tilgang til nye og bedre medisiner, større mulighet til å følge opp pasienter og midler til flere ansatte.

Industrien får tilgang til sykehusenes pasienter og legenes behandlingskompetanse. Og ikke minst, til troverdigheten til uavhengige forskere. Den blir en garanti for at forskningsresultatene er pålitelige og ikke styrt av industriens økonomiske interesser.

Men nå antyder en ny undersøkelse at denne garantien er mindre verdt enn vi har antatt.

Resultatene viste at industrien ofte var dypt involvert i alle deler av studiene. I mange tilfeller var det forskere fra legemiddelfirmaene som alene analyserte dataene. De var også ofte med på å skrive forskningsartiklene, uten at navnene deres dukket opp i forfatterlistene.

Legemiddelfirmaene hadde stor innflytelse

Det er Kristine Rasmussen ved Nordic Cochrane Center ved Rigshospitalet i København og kollegaene hennes som har gjort undersøkelsen. De tok for seg de 200 nyeste industrifinansierte studiene av medisiner, vaksiner og medisinsk utstyr, publisert i sju svært prestisjetunge medisinske tidsskrifter.

Rasmussen og co sendte også ut en spørreundersøkelse til hovedforfatterne for de 200 studiene.

Resultatene viste at ansatte fra legemiddelfirmaene var med å skrive 87 prosent av artiklene. Og i hele 92 prosent av tilfellene hadde industripartneren hatt innflytelse på utformingen av studien. I mange tilfeller kan dette studiedesignet ha mye å si for hvilke resultater undersøkelsen kan gi.

Bare fire prosent av studiene var helt uavhengige, altså fullstendig planlagt, utført og rapportert av forskere fra akademiske institusjoner.

Legemiddelfirmaene gjorde analysene

Når det gjaldt analyser av dataene, var industriansatte med i 73 prosent av studiene, mens de uavhengige forskerne bare deltok i analysene i 40 prosent av tilfellene.

Dette betyr at ansatte i legemiddelfirmaene ikke bare hadde innflytelse på hvordan dataene fra studien ble tolket. I mange tilfeller hadde de den fulle kontrollen. Men informasjonen i artiklene om hvem som stod for analysene var ofte tvetydig.

Dette resultatet stemmer overens med konklusjonene i tidligere studier.

Det var også ofte uklart om de uavhengige forskerne selv hadde tilgang til dataene. Dette stemmer med tidligere forskning, skriver Rasmussen og kollegaene. En studie fra 2012 viste at industripartnerne ofte hadde kontrollen over dataene.

Forskning.no har også skrevet om lignende problemer. En undersøkelse vi gjorde i 2017 viste at forskere ofte ikke har noen innflytelse på hva som skjer med dataene fra studier på norske pasienter.

Nyttig, men ikke problemfritt

I spørreundersøkelsen til Rasmussen og kollegaene kommer det fram at de fleste akademikerne så på samarbeidet med industrien som nyttig.

Men enkelte rapporterte om problemer, for eksempel fordi legemiddelfirmaet utsatte publiseringen av resultatene, eller at de to partene var uenige om hvordan studien skulle utformes eller rapporteres.

I en undersøkelse forskning.no gjorde i 2015 kom det fram at også norske forskere har opplevd slike episoder.

- Bør avslå samarbeid

I en kommentar om forskningen, skriver Rasmussen at hun og kollegaene startet undersøkelsen fordi de visste om forskere som hadde opplevd å få den akademiske friheten sin begrenset av industripartneren.

Og fordi de visste om forskere som stort sett bare var opptatt av hvilke fordeler de kunne få ut av et industrisamarbeid.

Dermed var det altså interessant å finne ut hvor utbredt dette var. For resultatene fra industrisponsede kliniske studier er viktige. De har mye å si når fagfolk og helsemyndigheter avgjør hva slags behandling pasientene skal få.

Gode beslutninger er avhengig av at de kliniske studiene som ligger til grunn er pålitelige og ivaretar pasientens interesser, uten kommersielle hensyn, skriver Rasmussen, og slår et slag for mer uavhengighet i framtidige studier.

- Det akademiske miljøet bør avslå samarbeid når industrien krever kontroll over utforming, gjennomføring, data, statistiske analyser eller rapportering.

Referanse:

K. Rasmussen, L. Bero, R. Redberg, P. C. Gøtzsche, A. Lundh, Collaboration between academics and industry in clinical trials: cross sectional study of publications and survey of lead academic authors, BMJ, oktober 2018.

K. Rasmussen, A. Lundh, Shining a light on industry collaboration, BMJ opinion, oktober 2018.