Kan vi stole på forskere som har økonomiske bindinger til legemiddelindustrien? (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Kan vi stole på forskere som har økonomiske bindinger til legemiddelindustrien? (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Forskere betalt av legemiddelindustrien gir medisiner tommel opp

Forskere som får penger av legemiddelindustrien, sørger oftere for forskningsresultater som viser at medisinene virker.

Publisert

Det er velkjent at studier som er sponset av legemiddelindustrien oftere kommer med et positivt resultat for medisinen de tester enn studier uten slike økonomiske bindinger. Flere undersøkelser viser det, blant annet en fra 2015 som De nasjonale forskningsetiske komiteene omtaler.

Men spiller også forskeres personlige økonomiske interesser en rolle?

Ja, ifølge en studie som har testet nettopp dette.

Den tyder på at forskere som får penger fra legemiddelfirmaet som produserer medisinen, er mer troende til å publisere positive resultater om nettopp denne medisinen, uavhengig av om forskerne har fått penger til å gjennomføre selve studien.

De økonomiske interessene kunne komme av at de var ansatte i eller rådgivere for legemiddelfirmaet, at de fikk dekket reisekostnader eller honorarer for foredrag, at de eide aksjer i firmaet eller at de hadde tatt patent på medisinen som de forsket på.

Over halvparten av forskerne hadde slike interesser. Interessene gjorde det mer sannsynlig at de fortalte at medisinene hadde effekt.

Forteller ikke alltid om egeninteressen

Forskerne hadde økonomiske interesser i 76 prosent av studiene som viste at medisinen virket. Mens de hadde det i bare 49 prosent av studiene som viste at medisinen ikke virket.

Det dreide seg om flere typer medisiner, mot alt fra kreft til hjertesykdommer.

De amerikanske forskerne bak gjennomgangen tok for seg 195 publiserte studier fra 2013 og så på de økonomiske bindingene hos de mest sentrale forfatterne av artikkelen. Det var de to navnene som sto først og sist i lista over forfattere.

Ikke alle forfatterne hadde oppgitt de økonomiske bindingene sine i artikkelen. Noen måtte forskerne finne gjennom å søke på nettet.

Amerikanske forskere var mer troende til å ha økonomiske bindinger enn forskere fra andre land. Men så var det også flest amerikanere blant de 397 forskerne i utvalget, så det er vanskelig å si om dette er et typisk amerikansk fenomen.

Kan påvirke resultatene

Det er flest forskere med egne økonomiske interesser i industrisponsede studier.

Men også i uavhengige studier har mange forskere altså økonomiske interesser. Det var bare 61 slike studier, så tallene er usikre. Det gir likevel grunn til årvåkenhet, mener forskerne som står bak gjennomgangen.

Selv om de ikke kan vise noen årsakssammenhenger i denne studien, mener de at det er fare for at de økonomiske bindingene kan påvirke noen av forskerne for eksempel når de skal utforme studien og analysere resultatene. Eller til å la være å publisere resultater som ikke viser noen virkning av medisinen.

Dagens Medisin har snakket med professor Bjørn Hofmann ved NTNU og Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo om studien.

– Dette betyr selvsagt ikke at alle som har mottatt honorar fra industrien skjevtolker sine funn til fordel for industrien. Det betyr bare at de i sum gjør det. Og at vi må være på vakt, sier han.

 

Referanse:

Rosa Ahn mfl: Financial ties of principal investigators and randomized controlled trial outcomes: cross sectional study. BMJ, 17. januar 2017. Doi: 10.1136/bmj.i6770.