Ingen kjente naturmekanismer kan forklare hvordan mobilnettverk skulle kunne skade helsen. (Foto: Color4260 / Shutterstock / NTB scanpix)
Ingen kjente naturmekanismer kan forklare hvordan mobilnettverk skulle kunne skade helsen. (Foto: Color4260 / Shutterstock / NTB scanpix)

Vet vi nok om hvordan mobilnettverk påvirker helse og natur?

Forskere har problemer med å dokumentere at det ikke er noen risiko.

Publisert

Kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer finnes overalt i omgivelsene våre, uten at vi kan beskytte oss mot dem. Luftforurensning er for eksempel et uunngåelig onde.

Vi kan heller ikke slippe unna elektromagnetiske felt – også kalt radiobølger. De brukes blant annet til å sende informasjon via mobilnettverk.

De gjør at vi kan snakke i mobiltelefon, se på tv, høre på radio og gå på nettet.

Heldigvis er det usannsynlig at den strålingen som kommer fra mobilmaster, trådløse nettverk, datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett, er skadelig, for strålingen er ikke-ioniserende.

Luftforurensning er et større problem

Det finnes ingen skikkelig vitenskapelig dokumentasjon for at radiobølger kan skade helsen, kunne vi nylig lese i videnskab.dk-artikkelen Frykten for 5G sprer seg på et uvitenskapelig grunnlag.

Ikke-ioniserende stråling

Radiobølger som brukes i mobilnettverk, utgjør ikke-ioniserende stråling.

Energien er for lav til å kunne ødelegge genetisk materiale.

Ioniserende stråling er for eksempel UV-stråling fra sola og stråling fra radioaktive stoffer. Ioniserende stråling er kreftframkallende, fordi det kan bryte kjemiske bindinger (for eksempel i DNA).


Kilde: Sundhedsstyrelsen

Men er det forsket nok på ikke-ioniserende stråling til at vi kan avvise at det kan være farlig?

– Ut fra den kunnskapen vi har, vil jeg si at luftforurensning er et viktigere og større problem, sier Philippe Grandjean, som er professor i miljømedisin ved Syddansk Universitet.

– Men man skal aldri være helt sikker. Teoretisk sett kan det være en skadevirkning som man ikke forstår mekanismene bak, fortsetter han.

Dansk forskning stanset i 2007

Grandjean var formann for en programkomite som i 2004 ble nedsatt av det danske Folketinget for å undersøke effekten av stråling fra mobiltelefoner og trådløse nettverk.

– Komiteen var resultatet av en debatt som blusset opp fordi det skulle etableres nye mobilmaster. På grunn av usikkerheten ble det bestemt at vi trengte mer forskning, forteller Grandjean.

Programkomiteen delte ut 30 millioner kroner til 6 prosjekter som på undersøkte om denne strålingen kunne skade hjernen.

Fant ikke tegn på skadevirkninger

Forskerne undersøkte effekten av ikke-ioniserende stråling på:

  • Hjerneceller og hjernevev på hjerneskiver fra nyfødte rotteunger
  • Hjernefunksjoner hos forsøkspersoner
  • Hjernens fysiologi ved skanning av 14 forsøkspersoner
  • Kreftforekomst hos 400 000 danske mobilbrukere
  • Atomer og molekyler

Ingen av forsøkene fant skadevirkninger. Ifølge Philippe Grandjean burde imidlertid forsøkene ha blitt fulgt opp av mer forskning.

Les en utførlig beskrivelse av forsøkene i danske Ingeniøren.

Forsøk var bortkastede penger

Hold ikke mobilen til øret

Forskere og myndigheter anbefaler at man unnlater å holde mobiltelefonen opp til øret over lang tid av gangen, for enkelte studier har indikert at det kanskje kan føre til en liten økt risiko for sjeldne hjernesvulster.

Selv om andre studier har pekt i motsatt retning, har IARC klassifisert radiobølger fra elektromagnetiske felter som «kanskje kreftframkallende».

Store befolkningsundersøkelser og analyser av den samlede forskningen har heller ikke kunnet påvise helserisikoer ved bruk av mobiltelefoner og trådløse nettverk.

Så da de 30 millioner kronene var brukt opp, ble det ikke bevilget mer til dansk forskning på feltet. Grandjean skulle ønske seg at forskningen hadde fortsatt.

– I den avsluttende rapporten anbefalte vi mer forskning. Men det kom ikke noe ut av det, sier Grandjean.

– Den forskningen endte opp som bortkastet tid. Vi fikk engasjert forskerne og en del prosjekter ble avsluttet, men de burde ha blitt fulgt opp, for vi rakk ikke å komme til bunns i det, fortsetter han.

Stråling er neppe farlig

Den amerikanske professoren Kenneth Foster fra institutt for bioteknologi ved Pennsylvania University i USA har på en årrekke forsket på mobilnettverk og trådløse nett.

Han er også overbevist om at det ikke er farlig å bruke av mobilnettverk – heller ikke det nye 5G-nettverket.

«Jeg har vanskelig for å forestille meg alvorlige skadevirkninger ved eksponering under de fastsatte grenseverdiene», skriver Foster i en e-post.

«Du blir eksponert for langt mer stråling når du står under en varmelampe på badet enn det er mulig å få fra en 5G-mast», fortsetter han.

Samlet forskning gir ikke evidens

Grensene for hvor kraftig ikke-ioniserende stråling det kan være i omgivelsene våre, blir fastsatt på bakgrunn av analyser fra to organisasjoner:

  • Den uavhengige organisasjon ICNIRP (Internasjonal kommisjon for ikke-ioniserende stråling)
  • IEEE – en uavhengig, internasjonal organisasjon for teknologiske framskritt.

«Verken ICNIRP eller IEEE har funnet evidens for helseskader, bare at man kan bli skadet av varmepåvirkningen hvis man blir utsatt for ekstremt høye strålingsnivåer», skriver Kenneth Foster.

«Jeg kjenner ikke til noen helsemyndigheter i verden som – etter å ha gjennomgått den samlede forskningen – konkluderer at det er skadevirkninger ved eksponering under de fastsatte grenseverdiene», fortsetter han.

Kenneth Foster er imidlertid enig med Philippe Grandjean i at man bør fortsette å forske på feltet. Bare på den måten kan mistanken bli avkreftet.

I dag er det fritt spillerom for konspirasjonsteoretikere fordi så mange dårlige studier har blitt publisert, mener Foster:

«Den nåværende forskningslitteraturen er et stort rot», skriver han.

Ingen har undersøkt 5G og folkehelse

Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale organisasjonen for kreftforskning, IARC, har tidligere gjennomført grundige analyser av den samlede forskningen – uten å finne dokumentasjon for noen helserisiko.

Men det kommende 5G-nettverket skal etter planen sende signaler på både høyere og lavere frekvenser enn tidligere.

Det finnes ingen befolkningsstudier av bruken av nye frekvenser, for 5G-nettverket er fortsatt ikke i bruk.

Ifølge de forskerne vi har snakket med, er det imidlertid usannsynlig at 5G-nettverket er farlig.

Ikke-ioniserende stråling er bare skadelig i doser som er mange ganger kraftigere.

Hva med naturen?

Kritikere av 5G-nettverket frykter at stråling fra mobilmaster kan skade dyr og planter. Men vi har ikke klart å spore opp noen forskere som er bekymret for det.

Vi har blant andre snakket med Rasmus Ejrnæs, som forsker på biologisk mangfold ved Aarhus Universitet.

– Jeg blir noen ganger oppsøkt av folk som er veldig bekymret. De mener stråling fra mobilmaster kan forklare tilbakegangen i biologisk mangfold, sier Ejrnæs.

– Men det er ingen forskning som tyder på at dette er skadelig for dyr og planter, sier han.

Mangel på leveområder skader biologisk mangfold

Det biologiske mangfoldet er ganske riktig i rask tilbakegang. Men Ejrnæs tviler på at det har noe å gjøre med mobilmastene.

– Dette ligger veldig langt nede på min liste over hypoteser. Jeg håper det blir forsket på en gang, men foreløpig er det så svak evidens at jeg ikke prioriterer det, sier Ejrnæs.

– Tilbakegangen i biologisk mangfoldet skyldes nok mangel på leveområder.

Hypotese: Bier blir skadet

En hypotese går ut på at radiobølger kan skade biers navigasjonsevne. Et indisk forsøk som er omtalt i den danske Politiken, kan tyde på en sammenheng.

Men ifølge The Telegraph er studien publisert i et ukjent tidsskrift som kalles Current Science. Vi har ikke engang klart å finne fram til artikkelen.

Den strålingen som var involvert i det forsøket, var dessuten mange ganger kraftigere enn under normale forhold.

Umulig å bevise at noe ikke er farlig

Det er mange som mener at myndighetene og forskerne må dokumentere at 5G-nettverket ikke er farlig.

Men det er umulig å bevise at en risiko ikke eksisterer.

Forskere kan bare si at noe er mer eller mindre sannsynlig.

De forskerne vi har snakket med, påpeker at det ikke finnes noen plausibel forklaring for hvordan ikke-ioniserende stråler skal skade folkehelsen eller miljøet, og analyser av den samlede forskningen tyder på at det ikke finnes noen risiko.

Men forskerne sier også at det bør forskes mer – særlig store befolkningsundersøkelser – der forskere holder øye med om det er økt forekomst av kreft blant mobilbrukere.

Alle er utsatt for ikke-ioniserende stråling

Lisbeth E. Knudsen, som er professor ved Institut for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet, er ekspert på risikovurderinger av miljøpåvirkninger.

– En slik risikovurdering er blant annet basert på mange som er eksponert. Jo flere det er, desto mer forsiktig bør man være, sier Knudsen.

Knudsen forsker ikke på ikke-ioniserende stråling, men har fulgt debatten fra sidelinjen.

– I dag er alle eksponert for ikke-ioniserende stråling fra mobilnettverk, så man bør være ekstremt forsiktig, fortsetter hun og oppfordrer til mer forskning på feltet.

Det kan kanskje høres ut som om det ikke er forsket på ikke-ioniserende stråling og folkehelse. Men det stemmer ikke: Ved RWTH Aachen University i Tyskland finnes en database over all den forskningen som er utført på feltet.

Databasen inneholder 27 905 vitenskapelige publikasjoner.

«Det finnes omfattende om mulige helseeffekter ved eksponering på mange ulike frekvenser. Alle metastudier tyder på at eksponering under de grensene som er anbefalt av ICNIRP (...) ikke er helsefarlig», skriver WHO.

Organisasjonen legger til: «Men det er hull i kunnskapen vår som fortsatt må dekkes for at vi kan gjennomføre bedre risikovurderinger.»

Referanse:

«Non-Ionizing radiation, Part 2: Radiofrequency Electromagnetic Fields», IARC Monographs on the Identifications of Carcinogenic Hazards to Humans, Volume 102, 2013

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.