5G-nettverket krever at det settes opp flere antenner. Men det betyr ikke at det kommer farlig stråling, sier forskere. (Foto: Alexander Yakimov / Shutterstock / NTB scanpix)
5G-nettverket krever at det settes opp flere antenner. Men det betyr ikke at det kommer farlig stråling, sier forskere. (Foto: Alexander Yakimov / Shutterstock / NTB scanpix)

Frykten for 5G sprer seg på et uvitenskapelig grunnlag

En kvart million mennesker har sett en skremmende video om 5G-nettverket på Facebook. Er det hold i påstandene?

Publisert

Over 240 000 Facebook-brukere har i skrivende stund sett en video som konkluderer at den danske regjeringens planer om å rulle ut 5G-nettverket er «det største eksperimentet på en sivilbefolkning noen gang».

I videoen, som er delt over 4000 ganger, forteller science fiction-forfatter og cand.mag. Dan Johannesson at en «veldig dyktig forsker» ved navn Martin Pall har påvist at «5G-stråling» forårsaker kreft gjennom 15 ulike mekanismer.

– Du risikerer at barna dine får medfødte skader, og at du selv dør av kreft, advarer Johannesson, som kaller 5G-nettverket «et angrep på alt og alle».

«Jeg er redd», skriver en kvinne i kommentarfeltet. Flere hundre Facebook-brukere uttrykker sin bekymring.

Men har de grunn til å være redde? Er det vitenskapelig dokumentasjon for at «5G-stråling» forårsaker kreft og andre sykdommer, slik Johannesson påstår?

I en video på Facebook advarer Dan Johannesson, som er science fiction-forfatter og cand.mag. i medievitenskap, om det kommende 5G-nettverket. (Foto: Screenshot fra Facebook)
I en video på Facebook advarer Dan Johannesson, som er science fiction-forfatter og cand.mag. i medievitenskap, om det kommende 5G-nettverket. (Foto: Screenshot fra Facebook)

Mobiltelefoner øker ikke risiko for kreft

Nei, sier flere forskere videnskab.dk har snakket med.

– Debatten om 5G er helt hysterisk for tiden. Men 5G gir ikke kraftigere elektromagnetiske felt enn tidligere nettverk. Ingen av de store, solide studiene som gjennomført, indikerer at teknologien skulle være helseskadelig, sier Lars Dittmann, som er professor ved Danmarks Tekniske Universitet.

Professor Alberto Nájera Lopéz, som forsker på nettverksteknologi og folkehelse ved medisinsk institutt ved Universidad de Castilla-La Mancha i Spania, avviser også at det kommer farlige stråler fra 5G-nettverket. Men han er ikke overrasket over at det oppstår skremselskampanjer.

– Det samme skjedde da 4G-nettverket ble lansert. Men ingenting av det man advarte om den gang, har skjedd: Ingen befolkningsundersøkelser har vist høyere forekomster av kreft, sier Lopéz.

Les mer om debatten i videnskab.dk-artikkelen Et godt råd: Høring ved Christiansborg bør ikke gjøre deg redd for mobilstråling.

«5G-stråling» er radiobølger

4G er den generasjonen av teknologi de fleste av oss bruker til å få tilgang til internett fra mobiltelefoner. Den neste generasjon kalles 5G. Du kan lese om alle de teknologiske mulighetene 5G-nettverket fører med seg i videnskab.dk-artikkelen «Sådan kommer 5G-mobilnettet til at ændre dit liv».

Når Dan Johannesson omtaler noe som 5G-stråling, snakker han om elektromagnetiske felt, også kalt radiobølger eller ikke-ioniserende stråling.

Ikke-ioniserende stråling

Radiobølger som brukes i mobilnettverk, sender ut ikke-ioniserende stråling.

Energien i ikke-ioniserende stråling er for lav til å kunne trenge inn i kroppen og ødelegge genetisk materiale.

Ioniserende stråling er for eksempel UV-stråling fra sola og stråling fra radioaktive stoffer.

Ioniserende stråling er kreftframkallende fordi det kan bryte kjemiske bindinger (for eksempel i DNA) i det bestrålte materialet.


Kilde: Sundhedsstyrelsen

Radiobølger brukes til å sende informasjon – for eksempel lyd og bilder – fra et sted til et annet.

Mobiltelefoni, radio, fjernsyn, YouTube, Netflix og all mulig annen digital informasjon blir sendt via et signal fra en antenne gjennom radiobølger med ulike bølgelengder – også kalt frekvenser – til apparatet vårt.

Det kommende 5G-nettverket er en forbedret radiobølgeteknologi som gjør det mulig å sende mer informasjon. Planen er at nettverket skal bruke flere ulike frekvenser.

Antenner kommer nærmere hverandre

Johannesson påstår at den elektromagnetiske strålingen blir mange millioner ganger kraftigere enn den er i dag når 5G-nettverket blir rullet ut.

Men det er feil, sier Lars Dittmann. 5G-nettverket medfører ikke at det kommer kraftigere elektromagnetisk stråling i omgivelsene våre.

Tvert imot: Strålingen blir svakere.

Her er forklaringen: Planen er at det skal settes opp flere antenner, eller mobilmaster.

Antennene vil altså stå nærmere hverandre. Det innebærer at radiobølgene trenger mindre energi på å overføre lyd og bilder. Jo mindre energi, jo svakere elektromagnetisk stråling blir det sendt ut.

– Det er veldig usannsynlig at strålingen kan skade helsen vår, sier Dittmann.

Påstand: Radiobølger gir kreft

Johannesson påstår at de elektromagnetiske feltene – radiobølgene – kan forårsake mange sykdommer, blant annet kreft og hormonforstyrrelser.

I videoen sier han at det er vitenskapelig dokumentert at elektromagnetiske stråler er helseskadelige. Men den eneste vitenskapelige kilden han henviser til, er den amerikanske professor emeritus Martin Pall.

Pall tilhører en relativt liten gruppe forskere mener at radiobølger som brukes ved mobiltelefoni, Wi-Fi og annen trådløs teknologi, er helseskadelige – selv om store befolkningsundersøkelser, som denne danske studien, ikke har kunnet bekrefte det.

I 2018 publiserte Pall en vitenskapelig artikkel med tittelen «Wi-Fi er en alvorlig trussel mot folkehelsen».

Elektromagnetisk stråling

Elektromagnetisk stråling (forkortet EMS) er en kombinasjon av elektriske og magnetiske felter som utbrer seg med lysets hastighet og formidler energi fra et sted til et annet.

I artikkelen gjennomgår den pensjonerte professoren 23 studier og konkluderer med at Wi-Fi og andre eksponering for elektromagnetiske felter (EMS) blant annet forårsaker:

  • Oksidativt stress
  • Nedsatt sædkvalitet og fruktbarhet
  • Celleskader, celledød og kreft
  • DNA-skader
  • Hormonforstyrrelser
  • Økte nivåer av kalsium i blodet

Palls artikkel er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research. Men artikkelen burde ikke ha blitt publisert, for det er ekstremt dårlig vitenskap, sier flere forskere vi har snakket med.

– Artikkelen er vitenskapelig uredelig, mener professor Alberto Nájera Lopéz. I en kommentar i Environmental Research utdyper han kritikken.

Dyreforsøk kan ikke overføres til mennesker

Pall har ikke gjennomført en objektiv gjennomgang av forskning på elektromagnetiske felter og folkehelse, sier Lopéz.

Han har valgt ut 23 små studier som støtter budskapet hans. Det kalles «cherry picking».

I de største og mest solide studiene av Wi-Fi, elektromagnetiske felter og folkehelse, finner ikke forskerne noen helserisiko. Det er studier der forskerne har sett på data om hundretusenvis av mennesker.

Men det nevner ikke Pall: Konklusjonen er basert på noen få utvalgte studier – primært laboratorieforsøk med dyr og celler.

– Ofte har dyrene blitt eksponert for mye kraftigere elektromagnetisk stråling enn vi noensinne blir utsatt for i virkeligheten, sier Lopéz.

– Man kan aldri overføre resultater fra dyreforsøk til mennesker. Det er direkte feil å bruke dyre- og laboratorieforsøk til å konkludere med at Wi-Fi og elektromagnetiske felter er en alvorlig trussel mot folkehelsen, som Pall gjør.

Er forskerne kjøpt og betalt?

Johannesson hevder de forskerne som frikjenner elektromagnetisk stråling, er i lomma på industrien. Er professor Lopéz kjøpt og betalt?

– Nei. Jeg mottar ingen penger fra industrien. Forskningen min er helt uavhengig og finansiert av offentlige midler, sier Lopéz.

For å være på den sikre siden har vi bedt en helt annen forsker om å kaste et blikk på Martin Palls artikkel – Dan Johannessons vitenskapelige grunnlag.

5G-stråling – nei takk

Dan Johannesson har opprettet Facebook-gruppen «5G-stråling – nei takk». 2394 personer har i skrivende stund meldt seg inn i gruppen.

Karsten Juhl Jørgensen forsker ikke på elektromagnetisk stråling, men han har mange års erfaring med å skrive kritiske gjennomganger av den forskningen som blir publisert om effekten av legemidler.

Han er med andre ord ekspert på å skille mellom god og dårlig forskning.

Jørgensen har ingenting godt å si om Palls artikkel:

– Man kan spørre seg om det i det hele tatt er vitenskap. Så vidt jeg kan se er det bare en tekst som er fritt forfattet av en enkelt person. Det kan man ikke bruke til noe i vitenskapelig forstand, sier Jørgensen, som er direktør i Det Nordiske Cochrane Center.

Studien er full av mangler

Det er flere grunner til at Jørgensen avfeier Palls artikkel som dårlig vitenskap.

Han nevner blant annet:

  • Artikkelen har ikke et metodeavsnitt: Når man driver skikkelig forskning, er det påkrevd å beskrive framgangsmåten sin på en grundig måte, sier Jørgensen.
  • Artikkelen har ikke en protokoll: I en protokoll skal forskere, før de går i gang med en studie, beskrive forskningsspørsmålene sine. I protokollen skal de også beskrive hvordan de vil samle inn data, hvilken statistisk metode de vil bruke og mye annet.

– Det er fundamentale mangler, sier Jørgensen.

Det gjør at andre forskere ikke kan gjenta studien. I vitenskapen er det en grunnregel at funn skal kunne reproduseres av andre forskere.

Artikkelen er upålitelig

Pall burde for eksempel ha redegjort for hvorfor han bare har gjennomgått små forsøk, men har utelatt alle de store, som ikke finner en helserisiko.

– Leseren kan ikke vurderer hvordan Pall har valgt ut studiene. Det går voldsomt ut over påliteligheten, sier Jørgensen.

– Når det er så store mangler, er det umulig å vurdere om han gir et rimelig bilde av vitenskapen, eller om han bare har valgt de studiene som støtter det budskapet han vil ha fram.

I boksen under artikkelen kan du lese hvordan anerkjente forskningsoversikter skiller seg fra den teksten Pall har publisert.

Pall plukker kirsebær

Dan Johannesson henviser under videoen på Facebook til en bok skrevet av samme Martin Pall. Bokens dokumentasjon er den samme – primært dyre- og laboratorieforsøk – som Pall gjennomgår i artikkelen i Environmental Research.

I bokens siste kapittel etablerer Pall en hypotese om at 5G-nettverket er en trussel mot folkehelsen.

Kapittelet kaller han: «5G: Great risk for EU, U.S. and International Health! Compelling Evidence for Eight Distinct Types of Great Harm Caused by Electromagnetic Field (EMF) Exposures and Mechanism that Causes Them.»

Kenneth Foster, professor ved avdeling for bioteknologi ved Pennsylvania University i USA, har tidligere kritisert Palls metoder.

«Jeg har ikke lest boken grundig, men ved overfladisk lesning kan jeg se at den minner om de andre publikasjonene hans: Ekstremt ubalansert og basert på cherry-picking», skriver Foster i en e-post.

I en artikkel på sciencebasedmedicine.org har Foster tidligere skrevet at EMS-kritiske forskere har en lang tradisjon for å basere konklusjonene sine på noen få utvalgte studier med lav kvalitet.

Johannesson angrer ingenting

Vi har spurt Dan Johannesson, som er cand.mag. i medievitenskap, om han angrer på at la ut videoen på Facebook.

«Nei, jeg angrer absolutt ikke. Selv hvis man er uenig med Martin Pall, kan man fortsatt ikke komme utenom at det er tonnevis av forskning som viser at EMF-stråling er skadelig», skriver Johannessen i en e-post.

«Jeg håper at den totale tausheten rundt det at staten sammen med teleindustrien og en hittil totalt taus og ukritisk presse bruker en hel nasjons befolkning, samt alt annet liv i Danmark, som forsøksdyr for en tidligere militær strålingsteknologi uten først å legge fram massiv uavhengig forskning og uten folkets vitende eller samtykke, nå endelig blir brutt», fortsetter han.

Dan Johannesson henviser til en rekke dyreforsøk:

«Slik som den omfattende og dyre NTP-studien, utført av en forskningsenhet under U.S. Department of Health and Human Services som konkluderer at 2G og 3G gir DNA-skader, lav fødselsvekt, kreft og forstadier til kreft.»

I det omtalte forsøket har rotter blitt bestrålt med energi fra elektromagnetiske felter som er mange ganger kraftigere enn det mennesker noensinne vil bli eksponert for. Av den grunn kan ikke forsøket brukes til å si noe om hvordan mennesker blir påvirket for eksempel av mobiltelefoni, sier forskere til Ingeniøren.

Johannesson nevner også et italiensk dyreforsøk og en studie som kalles REFLEX, der forskere fra tolv ulike europeiske land undersøkte effekten av elektromagnetiske felter på dyr og celler.

I ett av forsøkene fant forskerne DNA-skader i rotte- og menneskeceller. Men resultatene ble ikke funnet i andre forsøk, opplyser EU-kommisjonen.

Vi har også spurt Johannesson hva han sier til kritikken av Martin Palls forskningsoversikt. Les Dan Johannessons svar i boksen under artikkelen.

Forskningens kvalitet er avgjørende

Christoffer Johansen, som er professor i onkologi ved Rigshospitalet i København og forskningsleder hos Kræftens Bekæmpelse, har stått i spissen for en av verdens største studier om elektromagnetiske felter og kreft.

I en årrekke har han sammen med andre forskere fulgt helsetilstanden hos hundretusenvis av mobiltelefonbrukere. Det fant ingen økt risiko for kreft hos folk som har brukt mobiltelefoner i ti år eller mer.

Selv om andre forskere har gitt mus og rotter kreft ved å bestråle dem med energi fra mye kraftigere elektromagnetiske felter, er det ikke grunn til å frykte at vi mennesker får kreft av de radiobølgene som finnes i omgivelsene våre – heller ikke når 5G-nettverket blir rullet ut, sier Johansen.

– Når man skal vurdere en risiko, dreier det seg ikke om antallet studier, men om studienes kvalitet. På dette feltet er det publisert en masse forskning av lav kvalitet, sier Johansen, som gir råd til helsemyndighetene om ikke-ioniserende stråling fra elektromagnetiske felter.

– Det oppstår lett en masse antakelser når man har å gjøre med kreftsykdommer man ikke kjenner årsaken til. Men her har vi å gjøre med en eksponering som ikke kan framkalle kreft, mener Johansen.

Referanser:

C. Wild: «IARC Report to the Union for International Cancer Control (UICC) on the Interphone Study», IARC 2011

C. Johansen mfl: «Cellular Telephones and Cancer-a Nationwide Cohort Study in Denmark», JNCI 2001, https://doi.org/10.1093/jnci/93.3.203

M.L. Pall: «Wi-Fi is an important threat to human health» Environmental Research 2018, https://doi.org/10.1016/j.envres.2018.01.035

A. Najera: «Comments on 'Wi-Fi is an important threat to human health'», Environmental Research 2018, DOI: 10.1016/j.envres.2018.07.026

K. Foster og J. Moulder: «Response to Pall, 'Wi-Fi is an important threat to human health'», Environmental Research 2018, DOI: 10.1016/j.envres.2018.10.016

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Dan Johannesson forsvarer sitt vitenskapelige grunnlag

Videnskab.dk har spurt Johannesson hvordan han forholder seg til kritikken av Palls forskning. Her er Johannessons svar:

«I stedet for å diskutere validiteten av Martin Palls forskningsdokument, som ellers inneholder en liste med de 150 publikasjonene som har fagfellevurdert den forskningen dokumentet presenterer, eller forsøke indirekte å diskreditere en sivil borgers helt rimelige bekymringer, er det avgjørende at 5G-positive stemmer, som Lars Dittmann og Alberto Nájera Lopéz, nå løfter sitt egentlige ansvar og oppgave overfor folket og endelig kommer på banen sammen med regjeringen, media og teleindustrien.» «Den oppgaven de skal løse, er jo å vise oss det vi som minimum har krav på å se før utrullingen av 5G bør finne sted; nemlig massevis av 100 prosent uavhengige kliniske forsøk på mus, rotter, insekter og planter som entydig viser at EMF-stråling fra alle de 2G-, 3G- og 4G-master som jo fortsatt eksisterer, pluss de 4000 kommende 5G master, pluss et ukjent antall «Small Cells» som, jf. regjeringens handlingsplan, skal settes opp på lyktestolper, husgavler og leskur overalt i landet, pluss på sikt EMF-stråling fra opptil 20 000 satellitter, pluss strålingen fra de anslåtte 26 milliardene IoT devices man, i tillegg til mobiler og datamaskiner, forventer på globalt plan, bare per 2020[1] – ikke har noen skadelig effekt på mennesker, insekter, dyr og natur.» «Så lenge de ikke entydig kan bevise en slik harmløshet, er jo landets befolkning, og hele naturen, redusert til forsøksdyr i historiens største eksperiment med EMF-stråling. Saken er faktisk en så alvorlig tilsidesettelse av menneskeretten til selvbestemmelse over egen kropp at den som minimum bør medføre en folkeavstemning for eller mot utrullingen av 5G i.» «Så det er ingen skremselskampanje fra meg, bare et opprop om at verken politikere, forskere eller medier har nevnt et eneste ord, eller lagt fram ett eneste uavhengig klinisk forsøk om 5G-teknologiens og IoT-paradigmets innvirkninger på folkehelsen, dyr eller plantelivet som helhet.»

God og dårlig forskning

Innen medisinsk forskning arbeider man med et evidenshierarki. Det er en slags rangstige som viser hvor mye dokumentasjon ulike typer forsøk og analyser gir. Analyser og forsøk som ligger nederst i hierarkiet, gir minst evidens.

Normalt ligger oversiktsstudier, der forskere gjennomgår all den forskningen som er gjort om et emne, øverst i hierarkiet, fordi de bygger på den samlede kunnskapen.

Palls forskning ligger derimot aller nederst i evidenshierarkiet, mener Karsten Juhl Jørgensen.

– Det kan ikke brukes til noe, sier Jørgensen.

Det er veldig stor forskjell på de systematiske, vitenskapelige gjennomgangene Cochrane-forskere skriver og den oversikten Pall har publisert. Cochrane er en internasjonal, uavhengig sammenslutning av upartiske forskere som utarbeider kritiske og veldig grundige analyser av den eksisterende forskningen for å avgjøre hvilke behandlinger det er sterkest evidens for.

Strenge krav

Forskerne må på forhånd beskrive i detalj hvilke studier de har med i gjennomgangen og hvilke de ikke har tatt med. Og de skal redegjøre for hvorfor de har ekskludert noen studier. De skal også publisere en protokoll der de beskriver hva de vil undersøke og hvordan de vil gjøre det. – Cochrane-analyser har alltid en protokoll der forskerne definerer forskningsspørsmålene. De skal redegjøre for gruppen de undersøker. For eksempel aldersgruppe, kjønn, hvor alvorlig tilstanden er, og om personene har flere sykdommer samtidig, sier Jørgensen. I protokollen beskriver Cochrane-forskerne en rekke valg før de går i gang: Hvilken statistisk metode de vil bruke. Hvordan de vil samle inn data Hvilken programvare de vil bruke. – Det gjør man for å forhindre at forskerne deretter velger den metoden som gir det resultatet de vil ha. Protokollen, som er offentlig tilgjengelig, sikrer at forskningen ikke er drevet av forskernes forutinntatthet, sier Jørgensen. – Det handler om å unngå partiskhet, fortsetter han. Hvis det ikke er en protokoll eller et metodeavsnitt kan ikke andre forskere etterprøve resultatet – i vitenskap er det helt avgjørende. Martin Pall har verken metodeavsnitt eller protokoll i forskningsoversikten sin. Når Cochrane arbeider, er det alltid flere forskere involvert. Det vil si at det er flere kritiske øyne som kan sikre at forskningen lever opp til vitenskapelige standarder. Pall er den eneste forskeren bak den artikkelen som er publisert i Environmental Research.