Var det egentlig amerikanske myndigheter som sto bak flyangrepet på tvillingtårnene i New York 11. september 2001, ikke terrororganisasjonen Al-Qaida?

Slike konspirasjonsteorier og feiloppfatninger av historiske hendelser florerer.

Kan et kurs i kritisk tenkning ta knekken på dem?

Det antyder resultatene i en amerikansk undersøkelse. Men forskerne tok ikke for seg konspirasjonsteoretikerne, for studentene som de spurte trodde allerede før forelesningsrekka i liten grad på myter.

• Les også: Kritisk tenkning i norsk skole - stolthet eller krise?

– Målet er fullstendig mistro

117 amerikanske studenter tok enten et vanlig metodekurs i psykologi eller et av to kurs i historie der de lærte om kritisk tenkning, pseudovitenskap og historieforfalskning.

Før det knapt fire måneder lange kurset begynte, skulle de svare på i hvor stor grad de trodde på påstander av typen «romvesener lærte gamle sivilisasjoner teknologien for å bygge pyramider» og «9/11 var en innsidejobb».

Da mente studentene i alle de tre gruppene omtrent det samme.

Etterpå trodde studentene fra de to historiekursene enda mindre på konspirasjonene. Mens de som tok psykologikurset, ikke hadde endret holdningene sine.

Men forskjellene er små. På en skala fra en til sju lå snittet for alle studentene mellom to og tre, mellom «jeg tviler veldig mye på dette» og «jeg tviler på dette».

Etterpå lå snittet for historiestudentene nærmere «jeg tviler veldig mye på dette», og for en av gruppene mellom «jeg tviler veldig mye på dette» og «jeg tror ikke på dette i det hele tatt».

Det at studentene blir enda mer skeptiske til slike påstander er likevel betryggende, synes en av forskerne bak studien.

– Jeg mener at fullstendig mistro til pseudovitenskap og konspirasjonsteorier burde være et mål for offentligheten, skriver Anne Collins McLaughlin ved North Carolina State University i en e-post til forskning.no.

Kritisk tenkning er særlig viktig i en tid der falske nyheter er utbredt, sier McLaughlin. Hun tror effekten av kursing kunne blitt større om studentene hadde tatt flere kurs i kritisk tenkning.

Pugge eller tenke selv?

Det er flere svakheter ved studien, som at det ikke var tilfeldig hvilke studenter som tok de ulike kursene. Det kan hende at studentene som valgte kurset om mysterier og svindel gjennom historien, var mer innstilt på å lære om egne oppfatninger og endre dem.

Det ene historiekurset var reservert de flinkeste studentene, og det var disse som forandret seg mest. De var nok bedre rustet til å forstå og bruke et slikt kurs, tror forskerne.

Mange av studentene var fornøyde med historiekursene. De sa blant annet at de fikk verktøy for å utøve sunn skepsis.

Men det at de er i stand til å lære at en påstand er falsk, er ikke et bevis på at de tenker selv. Troen på historieforfalskning kan like gjerne skyldes at de ikke visste bedre før. Feiloppfatninger kan forsvinne med opplæring.

Det er her den største endringen skjer hos studentene. De flinkeste blir rundt et poeng mer skeptiske på skalaen til påstander som de i timene har lært at er usanne. For eksempel at romvesener hjalp gamle sivilisasjoner med å bygge pyramider.

Studentene blir også litt mer skeptiske til påstander som de ikke har fått vite at er feil, som at 9/11 skulle være orkestrert av amerikanske myndigheter. Men forskjellen er svært liten, de flinkeste studentene blir bare et halvt poeng mer skeptiske på skalaen som går fra en til sju.

Referanse:

Anne Collins McLaughlin og Alicia Ebbitt McGill: Explicitly Teaching Critical Thinking Skills in a History Course. Science & Education, online 20. mars 2017. DOI 10.1007/s11191-017-9878-2. Sammendrag.