Andelen kvinnelige professorer i Norge økte fra 21,9 prosent i 2010 til 26,7 prosent i 2015, viser tall fra Database for høgre utdanning. Hvis den prosentvise økningen skal fortsette i samme tempo, vil vi skrive 2040 før halvparten av landets professorer er kvinner.

– Det er nesten ikke til å tro - i 2016, sier professor emerita, Irene Levin ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I 2000 ble hun den første kvinnelige professoren ved daværende Høgskolen i Oslo. HiOA har nå rett i underkant av 50 prosent kvinnelige professorer. 

– Det er også altfor lite. På en høgskole hvor vi har alle de typiske kvinneprofesjonene burde andelen vært mye høyere, sier hun. 

46,7 mill til Balanse

I Forskningsrådet syntes de også at utviklingen gikk for sakte og opprettet i 2013 et eget program for økt kjønnsbalanse. 11 ulike prosjekter har siden den gang fått tilsammen 46,7 millioner kroner fra Forskningsrådets Balanse-program. Det er ennå for tidlig å si om programmet har hatt noen effekt, men neste år skal det evalueres. 

Hovedmålet i Forskningsrådets program «Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er å bedre kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning gjennom ny kunnskap, læring og innovative tiltak», heter det på hjemmesidene deres.

• Les også: Difor når så få kvinner toppen i akademia

– Det går for sakte

Programstyreleder, instituttleder ved informatikk ved Universitetet i Oslo, Knut Liestøl, sier til Khrono at de ennå ikke har evaluert Balanseprogrammet, men at det skal gjøres fra 2017 når de første prosjektene er gjennomført.

Ett av disse er KLOK-prosjektet ved Høgskolen i Sørøst-Norge som Khrono nylig har skrevet om. Der har utviklingen med kvinner i faglige toppstillinger gått feil vei etter at Høgskolen Buskerud/Vestfold fusjonerte med Høgskolen i Telemark. Før fusjonen var andelen kvinnelige professorer 33 prosent ved HBV, men da de fusjonerte med Høgskolen i Telemark endte den på 28 prosent. Gamle Høgskolen i Telemark hadde en kvinnelig professorandel på vel 18 prosent ved fusjonstidspunktet. 

– Vi synes jo at utviklingen går for sakte, det er derfor vi har Balanseprogrammet, sier Liestøl til Khrono.

Tall Khrono presenterte høsten 2014, viste også at den viktigste årsaken til at kvinneandelen i det hele tatt øker blant professorene er ikke at det er ansettes flest nye kvinner i professorstillingene, men at det er flere menn enn kvinner som slutter, det vil si går av med pensjon blant professorene.

«I mange år har rekrutteringen til forskning vært god for begge kjønn. Likevel er den lave kvinneandelen blant seniorforskere og på toppnivå fortsatt slående og urovekkende. BALANSE er Forskningsrådets nye satsing for å bidra til å endre på dette», heter det i beskrivelsen av Balanseprogrammet.

 Visjonen er å bli best i Europa på kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse.

Balanseprogrammet skal også støtte opp under kulturelle og strukturelle endringer.

Programmet  har fått bevilgning fra Kunnskapsdepartementet fra 2013 på tilsammen 128 millioner kroner. Programmet vil vare i ti år, fram til 2022.

Balanse hadde sin første utlysning i 2013 og tildelte penger på nyåret 2015. 

• Les også: – Fordommer holder kvinner ute av akademia

Økende kvalitet på søknader

– Om vi ikke kan evaluere prosjektene ennå så kan vi si noe om kvaliteten på prosjektsøknadene. I første runde fikk vi inn cirka 20 forslag. Kvaliteten var noe varierende, men heldigvis fikk vi omtrent så mange virkelig gode prosjekter som vi hadde penger til, sier Liestøl. 

I 2014 fikk Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Fredsforskningsinstituttet (PRIO), Sintef i Trondheim og et fellesprosjekt mellom Universitetet og høgskolen i Bergen, Rokkansenteret og Havforskningsinstituttet, kalt Balanse Bergen, penger. 

Sistnevnte kom med en foreløpig forskningsrapport i desember i fjor. Den viste til overraskende funn om kvinnelige professorer i Bergen. De følte seg både faglig marginalisert og isolert. Prorektor ved UiB, Anne Lise Fimereite, mente i en kommentar at mye ikke handlet om likestilling, men etterlyste mer folkeskikk i akademia:

• Kvinnelige professorar fagleg marginaliserte og isolerte
• Slik skal vi bare ikke ha det 

I den andre utlysningsrunden til Balanseprogrammet kom det flere søknader som var godt begrunnet. 

– Søknadene i andre runde hadde generelt høyere kvalitet og det som ble foreslått av tiltak var atskillig mer dyptgripende, sier programstyreleder Knut Liestøl.

– Søkerne hadde bedre analyser over hvorfor det var så få kvinner i faglige toppstillinger, sier han.

Feil vei for NTNU

Prosjektene som fikk støtte her var blant annet et prosjekt for flere kvinner i toppstillinger ved Det matematisk naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo, økt kjønnsbalanse ved Universitetet i Agder, Kvinner til topps ved Universitetet i Stavanger og det tidligere omtalte KLOK-prosjektet til Høgskolen Buskerud/Vestfold .

Prosjektet «Likestilling nedenfra: Mot et kjønnsbalansert NTNU 2025» fikk også tildelt fire millioner kroner den gang. 

Likestillingsrådgiver ved NTNU, Svandis Benediktsdottir, sa nylig i et intervju med Universitetsavisa at alle likestillingspiler ved NTNU peker feil vei. 

– Vi må spørre oss om vi virkelig er så gode som vi liker å tro. Utviklingen går i alle fall ikke i riktig retning ved ett eneste fakultet på NTNU, sier hun. På nye NTNU er tre av fire professorer menn. Men fusjonen med høgskolene gjorde det likevel ikke verre. I 2015 hadde gamle NTNU 23,4 prosent kvinnelige professorer, men nye NTNU har 24 prosent. 

• Les også: Diskriminering i akademia

Sør-Trøndelag var på topp

I 2015 var det daværende Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) som hadde høyest andel kvinnelige professorer med 54,5 prosent, men det totale antallet er ikke så høyt og gir dermed ikke betydelig utslag for NTNU etter fusjonen 1. januar 2016.

Nederst på lista over høgskoler var i 2015, som i 2010, Høgskolen i Nesna som ikke hadde en eneste kvinnelig professor. Nesna er nå en del av Nord universitet. Det tidligere Universitetet i Nordland hadde bare 21,2 prosent kvinnelige professorer i 2015, rett før fusjonen.

• Les også: Kvinner har mindre lyst til å klatre på karrierestigen

Kvinnelige prosjektledere

– Vi ser at så godt som alle prosjektlederne i de ulike Balanseprosjektene, med ett hederlig unntak, er kvinner. Typisk? 

– Det viktigste uansett er at Balanseprosjektene er forankret i toppledelsen i de enkelte institusjonene. Uten det så kommer man ingen vei. Det er trist at vi ikke har kommet lengre enn vi har i dag, sier Liestøl i Balanseprogrammet til Forskningsrådet, og peker på at man både må ha fokus på intern kultur, og struktur, for å få til en endring. 

– Blir det nye utlysninger snart? 

– Antakeligvis lyser vi ut en runde med Balanseprosjekter litt ut i 2017. I tillegg har vi en forskningskomponent. Der er pengene satt inn i et nordisk initiativ, gjennom Nordiske sentre for eksellense. Det er også planlagt en grundig evaluering når de å første Balanse-prosjektene er ferdige til neste år, med sikte på å trekke ut viktig generell kunnskap, ikke minst om hvilke tiltak som ser ut til å virke, sier Liestøl. 

Levin: Kvinner må søke

Professor emerita, Irene Levin, har ikke noe annet råd til kvinnelige kolleger i akademia enn at de må søke, enten opprykk eller professorstilligner. 

– Jeg søkte jo i sin tid et professorat, selv om jeg aldri hadde tenkt at jeg skulle bli professor og trodde jeg ikke var kvalifisert til det. Men jeg husker at da jeg satt og skrev søknaden så følte jeg meg veldig kvalifisert likevel, sier hun.

Det tok likevel et halvt år før hun tiltrådte i professoratet, fordi han som var innstilt som nummer to følte seg forbigått og klaget på ansettelsen, forteller hun.

Artikkelen ble først publisert på khrono.no.