Andreas Mogensens fyrer av et nødbluss på en overlevelsestur i det russiske vinterlandskapet i januar 2014, like ved Stjernebyen, som området i Zvyozdny gorodok også er kjent som. Siden 1960-tallet har det vært hjemsted for Yuri Gagarin Cosmonaut Training Center.
Andreas Mogensens fyrer av et nødbluss på en overlevelsestur i det russiske vinterlandskapet i januar 2014, like ved Stjernebyen, som området i Zvyozdny gorodok også er kjent som. Siden 1960-tallet har det vært hjemsted for Yuri Gagarin Cosmonaut Training Center.

Danske Andreas Mogensen har vært i verdensrommet ti dager på tolv år som astronaut. Hva gjør han resten av tiden?

Astronautkarrieren inneholder intens trening, vakter i kontrollsenteret og en del PR. Blir det noen gang kjedelig?

Å merke at romraketten rister mens du dundrer av sted i 28 000 kilometer i timen. Å være på vandring i verdensrommet i vektløs tilstand mens du går i bane rundt jorden i 386 kilometers høyde. Og – hvem vet – å plante føttene i støvet på en fremmed planet.

Livet som astronaut! Det må være utrolig. Eller i hvert fall en del av det.

De eventyrlige delene av jobben – å bryte lydmuren i en romrakett eller se kloden krumme seg i horisonten gjennom ruten til Den internasjonale romstasjonen – er bare en veldig liten del av livet som astronaut.

Den danske astronauten Andreas Mogensen har for eksempel tilbrakt nesten 10 dager – eller helt nøyaktig 9 dager, 2 timer og 14 minutter – i verdensrommet, gjennom de 12 årene han har vært astronaut. Det vil si at han i astronautkarrieren har brukt over 4300 dager nede på bakken med oss andre.

– Selve romferden jeg var på i 2015, har selvfølgelig vært høydepunktet. Det er det man forbinder med å være astronaut, forteller Mogensen, som kom inn på Den europeiske romfartsorganisasjonens (ESA) astronaututdannelse i 2008.

– Man må venne seg til at det er en masse arbeid å bli astronaut som ikke er like spennende som selve oppdraget, forteller Andy, som han kalles i ESA-kretser.

Men hva bruker han alle de «normale» arbeidsdagene til, når han er tynget av tyngdekraften som alle oss andre?

Trening, trening og trening

Selv om selve romreisen bare fyller en beskjeden del av kalenderen til astronauter, står de likevel i sentrum for hverdagen.

En astronautkarriere kan deles opp i flere ulike faser, mener Mogensen.

Den største fasen er selvfølgelig romreisen, men før det ligger en hard treningsperiode.

– Treningen pågår over halvannet til to år, der man gjennomgår astronaututdannelsen, og så trener man typisk intenst i to år før romferden, forklarer Mogensen:

– I treningsperioden er som å gå på skolen. Hver uke får du en timeplan, og der står det du skal gjøre fra 8 til 18 hver dag.

Først og fremst må man selvfølgelig holde seg i god fysisk form. Dessuten kan timeplanen være fylt med alt fra veldig praktisk – nærmest huslig – undervisning til mer actionpregede øvelser.

– Det kan være alt fra russisk språk til hvordan du bruker eller reparerer radioen, hvordan du lager mat om bord på romstasjonen eller hvordan du bruker toalettet, forteller den danske astronauten.

Her kan du se Andreas Mogensen trene med den russiske kosmonauten Sergej Volkov før en felles reise til romstasjonen i 2015:

Robotarmer og 6 timer i et svømmebasseng

Og så er det romvandringstreningen.

Her øver astronautene på å bevege seg rundt i romdrakten under vannet i et gigantisk basseng som er 10–12 meter dypt. Det gjør de i opptil 6 timer av gangen.

I bassenget står en 1:1-modell av romstasjonen, som er nesten like stor som en fotballbane – 109 ganger 75 meter.

– Så beveger du deg rundt på utsiden av romstasjonen som står nede i det kjempestore bassenget, og da lærer du hvordan du reparerer ting som går i stykker eller hvordan du monterer nytt utstyr. Det er ganske morsomt, forklarer Mogensen.

Seks timer i svømmebassenget, der du hopper rundt på romstasjonen i en romdrakt og reparerer ting. Lyder det ut som noe du kunne ha lyst til? Treningsromstasjonen ligger i Nasas Neutral Buoyancy Laboratory (NBL), like ved Johnson Space Center i Houston.
Seks timer i svømmebassenget, der du hopper rundt på romstasjonen i en romdrakt og reparerer ting. Lyder det ut som noe du kunne ha lyst til? Treningsromstasjonen ligger i Nasas Neutral Buoyancy Laboratory (NBL), like ved Johnson Space Center i Houston.

Andre deler av treningen minner om dataspill eller e-sport.

– Neste dag sitter du i en simulator og lærer hvordan du styrer vår 17 meter lange robotarm på romstasjonen, som er et av våre viktigste verktøy. Der er som å sitte og spille videospill, forklarer Mogensen.

På grunn av overtrykket i og tyngden av romdrakten er det hardt å trene romvandringer i Nasas tolv meter dype basseng.
På grunn av overtrykket i og tyngden av romdrakten er det hardt å trene romvandringer i Nasas tolv meter dype basseng.

Actionpregede overlevelsesturer

Det høres morsomt ut, men treningen er absolutt ikke for alle. Treningen inneholder nemlig også overlevelsesturer som kan passe for spesialstyrker.

– Vi tilbringer en uke ute i ødemarken og blir utsatt for kulde og sult og ting som ikke er spesielt behagelige. Det er en del av treningen, forteller Mogensen, som selv driver ekstremsport på fritiden.

Ett av treningsdelens høydepunkter er en treukers overlevelsestur der astronautene må samarbeide om å utforske en grotte sammen med kolleger fra japanske, russiske, kanadiske og amerikanske romorganisasjoner.

Øverst: I den bekmørke hulen på Sardinia var hodelykten Andreas Mogensens eneste lyskilde. Nederst: Grottetreningen setter ikke bare astronautenes utholdenhet og styrke på prøve. Samarbeids og kommunikasjon blir også satt under maksimalt press.
Øverst: I den bekmørke hulen på Sardinia var hodelykten Andreas Mogensens eneste lyskilde. Nederst: Grottetreningen setter ikke bare astronautenes utholdenhet og styrke på prøve. Samarbeids og kommunikasjon blir også satt under maksimalt press.

– Slike turer er en positiv opplevelse. Vi liker den formen for utfordringer. Vi liker å bli presset, sier Mogensen.

Andre ekskursjoner bringer astronautene til de golde delene av Lanzarote i Spania, der de i de Mars- og måne-lignende landskapene skal lære å navigere, teste romutstyr og teste kunnskapen om geologi sammen med et team av forskere.

Lanzarote er en del av Kanariøyene og ligger nordvest for kysten av Afrika. Øygruppen består av vulkaner, og det er derfor et perfekt sted å trene som astronaut, i landskaper som minner om månen og Mars. Treningen på Lanzarote er også kjent som Pangaea-X.
Lanzarote er en del av Kanariøyene og ligger nordvest for kysten av Afrika. Øygruppen består av vulkaner, og det er derfor et perfekt sted å trene som astronaut, i landskaper som minner om månen og Mars. Treningen på Lanzarote er også kjent som Pangaea-X.

På vakt i kontrollsenteret: Vi snakker hele tiden med romstasjonen

De intense treningsperiodene foregår bare i begynnelsen av astronaututdannelsen og i årene før en romferd.

Når grunnforløpet er gjennomført, og det ikke er en romreise på kalenderen, brukes det meste av tiden på å teste utstyr og produkter som kanskje kan brukes i rommet, og til å kommunisere med astronautene på romstasjonen.

Det skjer først og fremst på det europeiske astronautsenteret i Köln i Tyskland eller på Nasas Johnsons Space Center i Houston i Texas, der Andreas Mogensen bor.

– Astronauter har en slags supportrolle for hele romstasjonsprosjektet. Og særlig for de astronautene som er under opplæring eller ute i verdensrommet.

En fast del av rollen er å sitte i et kontrollsenter og snakke med astronautene på Den internasjonale romstasjonen.

– Vi er hele tiden i kontakt med romstasjonen. Vi dirigerer dem, hjelper dem eller veileder dem i det daglige arbeidet.

– Det kan være hjelp til å finne det verktøyet de trenger. Det kan være de har spørsmål til en prosedyre. Det kan være hvis noe går i stykker. Det er alt som kan oppstå i løpet av en arbeidsdag på romstasjonen, sier Mogensen.

Romvandringer ledes av astronauter på jorden

– Hvordan er stemningen når man har kontakt med romstasjonen? Er det plass til småprat, eller er det full konsentrasjon?

– Det kommer helt an på astronautene om bord. Det er de som setter tonen. Det er noen astronauter som fokuserer mest på effektivitet og holder samtalen kort og presis. Noen liker å snakke, og som sier: «Hei, så hyggelig» og: «Håper du har det fint» og liker å pludre litt.

– Så det er veldig avhengig av astronautenes personlighet, men også av hva det er de jobber med akkurat da. Det er selvfølgelig noen oppgaver der man må være dypt konsentrert, der det handler om å holde informasjonen kort, forklarer Mogensen.

Romvandringene krever dyp konsentrasjon. Under en romvandring er det faktisk en astronaut i kontrollsenteret som leder de to astronautene som er på romvandring gjennom alle oppgavene.

– Det er en risikabel og tidkrevende prosess å være på romvandring. Så da er kommunikasjonen veldig kort og kontant. Det handler om å være så effektiv som mulig.

Her sitter Andreas Mogensen og guider en romvandring i kontrollsenteret eller «capcom», som det kalles, på Nasas Johnson Space Center i Houston en julidag i 2018. Den ser nesten ut som vanlig kontorarbeid.
Her sitter Andreas Mogensen og guider en romvandring i kontrollsenteret eller «capcom», som det kalles, på Nasas Johnson Space Center i Houston en julidag i 2018. Den ser nesten ut som vanlig kontorarbeid.

Smaker på rom-mat og tester maskinvare

Astronauter hjelper også til med å teste utstyr til framtidige oppdrag.

Det handler ikke bare om maskinvare, men også prosedyrer som skal testes på alle tenkelige måter før man ber en astronautene på romstasjonen om å følge den.

Vi vil være helt sikre på at ting faktisk er mulig, påpeker Mogensen:

– Typisk ser vi gjennom hele prosedyren. hvis det er noen tvil, så utfører vi det også her på bakken.

Men alt er ikke avansert romteknologi. Noen ganger er astronautene prøvesmakere. Det er tross alt de som skal oppholde seg på romstasjonen.

– Det kan være å smake på mat som blir utviklet, prøve nye klær eller nye romdrakter. Det er mer for å sikre at det er noe vi liker, forklarer Mogensen.

Du kan se russiske kosmonauter som smaker på de russiske rom-menyene her:

Representant for menneskeheten

Den siste delen av jobben er det Andreas Mogensen driver med når han blir intervjuet. Som europeisk astronaut vil man nemlig alltid være en slags maskot for ESA og alt det romorganisasjonen står for:

– Man er ikke anonym som astronaut. Man er representant for den romorganisasjonen man arbeider for. Man er også representant for hele det bemannede romfartsprogrammet, og på en måte for menneskeheten, når man reiser ut i verdensrommet, forteller Mogensen.

– Du blir en offentlig person, og det er en forventning om at du reiser rundt på skoler og forteller om romfart og naturvitenskap, snakker med pressen og bidrar til å formidle kunnskap om romfart og naturvitenskap.

– Må man alltid stå til rådighet? Kan man noensinne si nei?

– Selvfølgelig kan du si nei. Men det er ikke noen 9 til 4-jobb. Vi står til rådighet hele tiden. Du må være villig til å reise to måneder til Russland for å gjennomføre et treningsprogram.

– Det er ikke en jobb med en stabil tilværelse. Og romstasjonen går i bane rundt jorden 24 timer i døgnet, og det må alltid sitte noen i kontrollsenteret.

– Er det noen gang kjedelig?

Andreas Mogensen ler.

– Det er ikke kjedelig, men det kan være tøft å se at andre astronauter blir sendt på oppdrag. Vi tenker: «Gud, når blir det min tur?». Fordi det er det vi vil, sier Mogensen.

– Astronauter vil ut i verdensrommet. Men vi må være tålmodige. For det kan lett gå 5-6-7-8 år før det første oppdraget. Men også mellom første og andre oppdrag.

Andreas Mogensen var på sin første romreise i 2015. Den varte i ti dager. Det er fortsatt uvisst når han skal ut i verdensrommet igjen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS