Michael Mann publiserte forrige måned rettelser til en innflytelsesrik og omdiskutert studie fra 1998. Han står likevel fast ved at 1990-tallet var det varmeste tiåret, og 1998 det varmeste året på 1 000 år.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I hovedrapporten fra FNs internasjonale klimapanel (IPCC) fra 2001 ble det lagt vekt på at det har foregått en eksepsjonell oppvarming av kloden det siste hundreåret.
Påstandene baserer seg blant annet på en omdiskutert studie fra de tre forskerne Michael E. Mann, Raymond S. Bradley og Malcolm K. Hughes.
Denne måneden innrømmet Mann, Bradley og Hughes at det finnes feil i studien, og publiserte en rettelse i tidsskriftet Nature.
Det mest kjente elementet i denne studien er den såkalte hockeykøllegrafen - en rekonstruksjon av temperaturtrenden på den nordlige halvkule de siste 1 000 år.
Dette er en lettfattelig visuell fremstilling som viser at klimaet holdt en fin, stabil temperatur i nesten 1 000 år. Dette fortsatte til ut på 1900-tallet, da temperaturtrenden plutselig begynte å skyte mot taket. Grafen ser derfor ut som en liggende hockeykølle.
Tidligere klimavariasjoner
I de tidligere rapportene fra IPCC ble det på bakgrunn av mengder av studier identifisert to store klimatiske hendelser i det foregående tusenåret: En varm periode i middelalderen fra rundt 800 til 1300, og en kald periode kalt den lille istid fra rundt 1300 til 1900. Forskerne var derfor ikke entydige i sin tolkning av temperaturstigningen på 1900-tallet.
Det var imidlertid før studien fra Mann, Bradley og Hughes. Deres studie fra 1998 bagatelliserte disse tidligere temperatursvingningene som moderate klimavariasjoner som kun gjaldt Europa og den nordlige halvkule.
"Michael E. Mann har sammen med sine kollegaer prøvd å rekonstruere fortidens temperaturendringer, blant annet ved hjelp av treringer."
Som erstatning serverte forskerne hockeykøllegrafen, og supplerte med uttalelser om at en så plutselig oppvarming bare kunne skyldes menneskenes utslipp av klimagasser.
I 2001 fikk studien en meget sentral plass i rapporter og andre dokumenter fra IPCC, og dukket etter hvert opp i offisielle dokumenter over alt.
McIntyre og McKitrick
Studien har blitt angrepet fra flere kanter, blant annet fra statistikeren Stephen McIntyre og økonomen Ross McKitrick, som i fjor publiserte en sterkt kritisk gjennomgang av arbeidet i tidsskriftet Energy & Environment.
McIntyre og McKitrick hevdet at de ikke var i stand til å reprodusere resultatene fra Mann, Bradley og Hughes, selv om de brukte de samme dataene og de samme metodene som studien fra 1998.
- Påvirker ikke resultatene
Rettelsene som ble trykket i Nature i begynnelsen av juli, inneholder ikke andre korrigeringer enn en mindre informativ liste med datafeil. Den henviser imidlertid leseren til Natures nettsider, hvor man kan finne hele datasettet bak studien, og flere endringer i beskrivelsen av studiens metodologi.
Annonse
Pussig nok avslutter Mann, Bradley og Hughes sin rettelse med denne kommentaren:
“Ingen av disse feilene påvirker våre tidligere publiserte resultater.”
Det kan dermed fremstå som det kun handler om kosmetiske feil når det gjelder forskernes opplisting av data. McIntyre og McKitrick går ikke med på dette:
- Vi har gjort utregningene
"Ross McKitrick mener Manns forskning er for dårlig."
- Dersom dette var sant, ville ett enkelt og konstruktivt bevis blitt fremlagt, ved å vise utregningene før og etter. Dette mangler påfallende nok i rettelsen og i den nye tilleggsinformasjonen på nettet.
- Vi har gjort utregningene, og kan kategorisk fastslå at påstanden er falsk. Vi har levert en artikkel angående dette inn til tidsskriftpublisering, og vil forklare saken fullstendig når denne artikkelen er publisert, skriver de på en egen nettside.
Vi kan altså regne med flere episoder i denne føljetongen i løpet av nærmeste fremtid.
- Klar innrømmelse
McIntyre og McKitrick mener i tillegg at selve rettelsene ikke står i stil med den avsluttende kommentaren:
- Rettelsen er en klar innrømmelse av at redegjørelsen for data og metoder bak studien i vesentlig grad var upresis. Teksten erkjenner ekstensive feil i beskrivelsen av datasettet.
- Enda viktigere er den nye nettsiden med tilleggsinformasjon. Den innrømmer for første gang at nøkkeltrinn i utregningene bak studien ble utelatt fra (og faktisk er i konflikt med) beskrivelsen av metodene i den originale studien.
Sendte klage
Annonse
McIntyre og McKitrick sier at Nature bestemte seg for å offentliggjøre dataene og metodikken bak studien til Mann, Bradley og Hughes, etter at de sendte inn en klage til tidsskriftet i 2003.
- At vår klage ble hørt og rettelsen ble pålagt, representerer en rettferdiggjøring av vår oppfatning om at det ikke hadde forekommet noe uavhengig forsøk på å verifisere eller reprodusere denne gjennomslagskraftige, men dypt feilaktige studien før vår analyse. Dette ble forespeilet, i det minste delvis, ved mangelfull og upresis redegjørelse for data og metoder.
Mann, Bradley og Hughes innrømmer at kritikken fra McIntyre og McKitrick er årsaken til denne månedens rettelse.
- Vi har blitt gjort oppmerksomme på (av S. McIntyre og R. McKitrick) at opplistingen av datasettet i tilleggsinformasjonen som ble publisert sammen med denne artikkelen inneholdt flere feil, skriver de i rettelsens innledende setning.
De velger likevel å ikke ta med McIntyre og McKitricks artikkel i tidsskriftet Energy & Environment i rettelsens litteraturliste.
Corrigendum vs. addendum
Det faktum at det er et såkalt corrigendum som er publisert, og ikke et addendum, stiller formuleringene til Mann, Bradley og Hughes i et merkelig lys. Et addendum er nemlig, ifølge Natures egen beskrivelse:
- En kunngjøring om et fagfellevurdert informasjonstillegg til en artikkel, vanligvis i respons til leseres forespørsel etter oppklaring.
Et corrigendum, derimot, som det dreier seg om i dette tilfellet, beskrives på denne måten:
- En kunngjøring om en viktig feil gjort av forfatterne som påvirker samlingen av vitenskapelige publikasjoner eller artikkelens vitenskapelige integritet, eller ryktet til forfatterne eller tidsskriftet.
- Første trinn
Foreløpig går antydningen om at hockeykøllegrafen står i fare for å knekke som et gufs gjennom klimaforskermiljøene. Grafen er reprodusert i tusenvis av rapporter og publikasjoner. Temaet diskuteres intenst, og i harde ordelag, mens vi venter på neste runde.
Annonse
- Dette er bare det første trinnet i å løse disputten som vi innledet i fjor høst, skriver McIntyre og McKitrick på sine nettsider.
