Det er flest menn som har sentrale posisjoner i FNs klimapanel. Disse fire presenterte oppsummeringen fra arbeidsgruppe 3 i Berlin, Tyskland i 2014. (Foto: Stefanie Loos/Reuters/NTB scanpix)
Det er flest menn som har sentrale posisjoner i FNs klimapanel. Disse fire presenterte oppsummeringen fra arbeidsgruppe 3 i Berlin, Tyskland i 2014. (Foto: Stefanie Loos/Reuters/NTB scanpix)

Kvinner i FNs klimapanel føler seg oversett

Menn dominerer, hevder kvinnelige klimaforskere.

Publisert

Andelen kvinner i FNs klimapanel (IPCC) har økt fra to prosent i 1990 til 22 prosent i 2013.

182 kvinner var med på å skrive den nyeste rapporten om hvordan verdens klima utvikler seg.

Tallene er omtrentlige for de to første rapportene, for der var navnene bare skrevet med initialer. Det gjorde det vanskeligere å finne ut hvilket kjønn forskerne hadde.

Men selv om kvinnene har blitt flere, opplever de fremdeles en god del problemer når forskere fra hele verden sammen skal jobbe fram rapportene som har mye innflytelse i klimapolitikken.

To amerikanske forskere har spurt 111 kvinner om deres erfaringer med å bidra til klimapanelet opp gjennom årene.

De aller fleste føler at de blir behandlet med respekt og har innflytelse i forskningssamarbeidet.

14 prosent synes likevel at kjønn hindrer dem i delta fullt ut i panelet.

Noen av dem føler seg ignorert.

«IPCC-prosessen er mannsdominert, av de eldre, etablerte mennene», svarer en.

Kjønn, land og språk er kombinert ulempe

Langt flere tror at andre kvinner møter problemer. 37 prosent mener at kjønn skaper vansker for andre enn dem selv.

Hele 75 prosent tror at manglende engelskkunnskaper er en barriere for andre og 28 prosent at det kan være en ulempe å ha en annen etnisitet enn majoriteten.

Mange av dem som svarte, har selv engelsk som morsmål. 40 prosent er fra USA, Storbritannia eller Australia.

En kvinne hevder at den som snakker godt engelsk og roper ut, definerer diskusjonene.

Det er altså ikke bare kjønn som kan være til hinder, men en kombinasjon av det å være kvinne, snakke dårlig engelsk og komme fra et land i sør.

«Den eneste grunnen til at jeg følte at det ikke var behov for meg i det hele tatt i gruppa, kan være at jeg er en afrikansk kvinne. Jeg behersker engelsk veldig godt, er like kvalifisert som andre og er selvsikker – men jeg ble aldri lyttet til», skriver en kvinne.

Tidkrevende gratisarbeid

I det nyeste panelet er kvinner i bare seks av de 32 ledende posisjonene. Det er likevel langt flere enn før, ettersom bare tre kvinner har hatt en lederrolle i løpet av de andre 25 årene.

Kvinnene må oftere enn sine mannlige motparter ta seg av familien. En tredjedel sier at barn og andre familieforpliktelser hindrer dem i å delta fullt ut i klimapanelet.

Nesten to tredjedeler svarer at tid generelt er et problem.

Å bidra til klimapanelet er ulønnet arbeid. Forskerne jobber med rapportene over to år. Da kan det både bli pengemangel og problemer for yngre akademikere som er avhengige av å publisere flere artikler for å markere seg i vitenskapens verden.

Flere kvinnelige ledere

Panelet består av flere hundre forskere fra mange land som skal sammenfatte kunnskapen om klimaet. Seks av ti kvinner i spørreundersøkelsen synes at diskusjonene og skrivingen av selve rapporten blir kontrollert av noen få forskere.

Halvparten av kvinnene mener at arbeidsmengden ikke er likt fordelt. Noen hevder at kvinner må jobbe mer, men ikke alltid får navnet sitt framhevet av den grunn.

Deltakerne i spørreundersøkelsen kommer med flere forslag for å oppnå økt likestilling blant forskerne i klimapanelet, blant annet flere kvinnelige ledere, økonomisk støtte, å legge møter til tider som er familievennlige og å gi akademikerne opplæring i likestilling slik at de blir mer oppmerksomme på skjevhetene.

Panelet har allerede tatt noen av ønskene på alvor. For eksempel er 38 prosent av forfatterne bak en ny rapport om 1,5 gradersmålet kvinner. Det har også blitt flere kvinnelige ledere.

Blant de positive kommentarene i spørreundersøkelsen, framhever en av kvinnene at dette er et av de beste samarbeidene hun har vært med på:

«Jeg følte alltid at mine synspunkter ble vurdert og at jeg ble lyttet til.»

 

Referanse:

Miriam Gay-Antaki og Diana Liverman: Climate for women in climate science: Women scientists and the Intergovernmental Panel on Climate Change. Proceedings of the National Academy of Sciences, 12. februar 2018. Doi: 10.1073/pnas.1710271115.