Sofie Høgestøl er stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Hun har vært tillitsvalg mye av tiden hun har vært i akademia. Hun er også politisk aktiv i Venstre. Nylig ble hun valgt inn som vara i Nobelkomiteen.

«Hun har en CV som er kan ta pusten og selvtilliten fra de fleste», skrev Aftenposten om Høgestøl i desember 2017.

Men til tross for mange verv både i studentpolitikken og i den store politikken har hun opplevd hvordan det er å være et offer for makt.

Var #metoo for snevert for akademia?

Nylig sto hun fram om dette på et møte Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning arrangerte om #metoo og ytringsfriheten.

Akademia har ikke fått et #metoo-oppgjør.

Høgestøl tror det kan ha sammenheng med at kampanjen kan ha vært for snever fordi den utelukkende har fokusert på seksuell trakassering.

Seksuell trakassering finnes i akademia. Men det er andre former for maktmisbruk som er mer gjeldende, sier hun.

Dette har hun opplevd som tillitsvalgt ved UiO.

Og hun har opplevd det selv.

– Særlig siste året har vært preget av en arbeidssituasjon som i løpet av sommeren ble så vanskelig at jeg veldig seriøst vurderte å slutte som stipendiat ved Universitetet i Oslo, sa hun under møtet.  

I intervju med forskning.no vil hun ikke gå nærmere inn på hva saken dreier seg om, bortsett fra at det ikke er av seksuell karakter. Hun er redd for å bli straffet.

– Det koster meg veldig mye å snakke om dette. Jeg er redd for at jeg blir straffet om jeg kommer tilbake til juridisk fakultet om noen år og søker fast stilling. Men samtidig vet jeg at jeg er i en privilegert situasjon i og med at jeg har hatt en del tillitsverv i akademia. Og da tenker jeg at om jeg mener at dette er viktig, så bør jeg begynne med meg selv.

Sykemeldte varslere

Som tillitsvalgt har hun erfart at det er noen fellestrekk ved sakene om trakassering som hun har håndtert.

– Det er ofte sjef eller veileder som er problemet. Og det svikter når du varsler din lokale enhet om dette.

Flere av disse sakene er såpass vanskelige at varsleren har blitt langvarig sykemeldt, forteller hun.

– De har ikke visst hvor de skal gå med saken sin. Miljøene er så små, og det er så mange dobbeltforhold her. Hvis du går til HR-avdelingen kan du oppleve at lederen der er venn med veilederen din eller kanskje til og med at han eller hun er veilederen din.

Hun mener det er nødvendig at de lokale ledere får opplæring i personalkonflikter og seksuell trakassering.

I dag har de ikke det.

– En fellesnevner for politikk og akademia er at du ikke blir valgt som leder fordi du er flink med folk. Du blir ofte valgt fordi du er en topp forsker eller en politisk slugger.

Selv har hun jobbet hardt for å få et vitenskapsombud ved Universitetet i Oslo. Hun mener det trengs et lavterskeltilbud for unge forskere som er i vanskelige situasjoner.

Det har vist seg vanskelig for universitetet å rekruttere til denne stillingen.

• Les også: Ingen søkere til stillingen som vitenskapsombud i Oslo

–  Må bli flinkere til å si fra

Høgestøl mener vitenskapelige ansatte må bli mer bevisst på maktforhold.

– I de sakene jeg kjenner til er det ofte et helt miljø som vet at visse personene er et problem. Men ingen tør å ta det opp. Derfor faller det på en stipendiat eller annen midlertidig ansatt å varsle om det som er et kollektivt problem.

Det er feigt når du ser på at en professor regelrett skjeller ut en stipendiat gjentatte ganger uten at du tar tak i problemet, sier hun.

– Vitenskapelige ansatte må bli mer bevisst på maktforholdet i sektoren og være flinkere til å si fra om hverandre.

Avhengighetsforhold

Akademikere har masse frihet i jobben sin sammenliknet med mange andre. Men baksiden av medaljen er at arbeidsforholdene åpner for et kappløp om hvem som jobber mest og klager minst. Dette er en viktig årsak til ukulturen, sier Høgestøl. 

– Andelen midlertidig ansatte ved de fleste universiteter ligger på nesten 50 prosent hvis du tar med stipendiatene og postdoktorene. Det er en ekstrem konkurranse om de få faste jobbene som fins. Bare rundt 20 prosent av stipendiatene og bare rundt 30 prosent av de som er postdoktorer har en realistisk sjanse for å få seg en fast jobb i akademia.

Som stipendiat eller postdoktor er du i et sterkt avhengighetsforhold til nettverket rundt deg.

– Min erfaring som tillitsvalgt er at de som kommer i vanskelige situasjoner synes det er veldig vanskelig å si fra fordi det kan ha alvorlig effekt på karrieren deres. Dessuten er det et problem at vi tenker at akademia er så forskjellig fra vanlig arbeidsliv. Derfor innfinner vi oss med ting som ikke blir akseptert andre steder. Mange unge forskere har dessuten så liten erfaring med arbeidslivet og lite og så lite å sammenlikne med, mener hun.

– Tenk deg om dersom den ansvarlige har makt

Fafo har siden 2004 forsket på kritikkverdige forhold og varsling og har intervjuet varslere og varslingsmottakere. 

Kan varsling stoppe trakassering? 

Dette spørsmålet fikk Fafo-forsker Sissel Trygstad på et møte i Fritt Ord i forrige uke.

Svaret var «tja».

– Sjansene for det øker hvis varsleren kan vise til at andre har opplevd noe lignende som det du selv varsler om. Det hjelper også om du kan legge fram dokumentasjon. Og om andre kan bekrefte hendelsen. Og vet at du får støtte fra kollegaer, har du bedre odds.

Men dersom den ansvarlige har makt, skal du tenke deg godt om, sa Trygstad.

– Varsler om trakassering øker risikoen vesentlig for å bli møtt med represalie, sammenlignet med om man varsler om tyveri eller økonomiske forhold. Vi vet også at det er særlig risikabelt dersom sjefen er den som trakasserer, sa Trygstad.