Jan Martin Nordbotten er professor i matematikk og seiler. Det har han kombinert i en langtur som har vart i over et år. (Foto: UiB)
Jan Martin Nordbotten er professor i matematikk og seiler. Det har han kombinert i en langtur som har vart i over et år. (Foto: UiB)

Dro på treårig seilas med full støtte fra Universitetet i Bergen

Redaktøren har ordet: En professor reiste ut med båten sin for et år siden. Siden har han ikke vært på jobben, men får full lønn. Han har jobbet, sier han selv. Sjefen synes det lange fraværet er greit, men det mener ikke finansieringskilden.

Publisert

Det er På Høyden, den uavhengige avisa til Universitetet i Bergen, som har avdekket historien om den seilende professoren.

Dette har hendt: Stortalentet og matematikeren Jan Martin Nordbotten ble professor allerede som 27-åring. Nå er han 34 år og høyt verdsatt på Universitetet i Bergen.

I april 2015 la han ut på seiltur og har siden ikke vært tilstede i Bergen. Han har hatt full professorlønn hele veien.

Til På Høyden forteller Nordbotten at han har tatt av ferier, helger og helligdager for å komme seg rundt i verden, og at han har jobbet underveis og besøkt forskningsinstitutter.  Arbeidsgiveren, Universitetet i Bergen, er ikke misfornøyd og mener Nordbotten oppfyller kravene til en vitenskapelig ansatt.  Rektor Dag Rune Olsen peker på at forskere har uavhengige stillinger med mulighet til å forme egen arbeidshverdag.

Men de som finansierer Nordbottens frikjøp fra undervisning, VISTA-programmet, er ikke enig. Styret sendte brev til UiB: «Vi ser ikke at jordomseiling i utgangspunktet er forenlig med å ivareta sine plikter som VISTA-professor og ønsker en redegjørelse fra dere om dette.»

Jordomseiling eller ikke jordomseiling

En av uenighetene i saken handler om Nordbotten er på jordomseiling eller ikke.

Journalistene i avisa På Høyden oppfatter det slik. De har kartlagt antall seiledøgn og ruten hans: Nordbotten har seilt i 85 døgn og er på en standardrute for de som seiler jorda rundt: Norge, Brasil, Falklandsøyene, Antarktis, Chile og nå på vei videre et ukjent sted i Stillehavet. 

VISTA-styret oppfattet det slik og sa opp avtalen med professoren som seiler rundt på båten Lady Free.

Professoren selv hevder at alt har vært avklart med arbeidsgiveren. Rektor sier til På Høyden at det ikke er grunnlag for å si at han har seilet i arbeidstida. Og prodekan Jarl Giske bekrefter: «Nordbotten har ikke vært på jordomseiling. Han har seilt mellom større byer der han har vært på forskningsopphold.» 

På veien skulle Nordbotten til Antarktis. Det må man søke Polarinstituttet om. Nordbotten skrev i søknaden at han var på jordomseiling.

Men i dag hevder han at han ikke er på jordomseiling. Da På Høyden minte han på det han selv hadde skrevet til søknaden, svarte Nordbotten:

– Jeg må innrømme at det var en gang i fjor høst at jeg trodde jeg skulle på jordomseiling.

Skal seile i to år til

Nå vil ikke Nordbotten lenger svare den lokale universitetsavisa på spørsmål som inneholder ordene «langtur» eller «jordomseiling». 

Men han forteller til Bergens Tidende at planen hans er å seile i to år til. Selv om altså frikjøpet fra undervisning er falt bort. 

For å få nok tid til selve seilasen vil han søke permisjon. For noen dager siden tok han permisjon uten lønn i to måneder. Det er uklart fra både arbeidstaker og sjefer om og når permisjon er søkt og innvilget. Selv skriver Nordbotten til BT at «jeg har indikert for UiB at jeg ser for meg å søke om 180 dager ulønnet permisjon.» 

Å indikere at man ser for seg å søke en permisjon, er ganske vagt. Og har arbeidsgiver noe valg når søknaden kommer fra en ansatt som allerede er ute på en treårig reise som de har forsvart varmt i flere medier?

Den akademiske friheten

Forskere har større frihet enn andre arbeidstakere. De stempler ikke inn og ut (så sant de ikke er oppdragsforskere). De har undervisningsfri rett som det er. De reiser til og oppholder seg i forskningsmiljøer i andre land. De jobber i eget tempo og har ofte lange horisonter på arbeidet sitt. Alt dette blir det god og internasjonal forskning av.

Universitetet i Bergen stiller seg på sin ansattes side i denne saken.  Og sier at Nordbotten gjør det alle ansatte på UiB bør gjøre: skaffe seg et internasjonalt nettverk. Det gir kvalitetsheving, sier prodekan Jarl Giske til På Høyden.

At stedene Nordbotten seiler til ligger langs en utmerket seilerute ser ikke ut til å gjøre prodekanen mistenksom eller urolig. Men han sier også: Han skulle kanskje ha informert oss grundigere.

Og Giske mener at VISTA-styret har overreagert og blitt fornærmet: Saken kunne vært løst på en ordentlig og mer dannet måte, uttaler han til På Høyden.

Hvem betaler seileutgiftene?

Selv har jeg et stort spørsmål: Hvem betaler regningen her?

Prodekan Giske forklarer at Nordbotten seiler mellom større byer der han er på forskerbesøk. Det er i samsvar med seilerens egen forklaring.

Så kan han da levere reiseregning etter statens satser? Til en arbeidsgiver som ikke var godt nok informert før reisen startet? Får han diettpenger og kroner per kilometer?

Og er det ingen på Universitetet i Bergen som stiller seg undrende til at valget av forskningsinstitutter ligger langs en jordomseilingsrute? For hva kom først: Forskningsinstituttene han ville besøke eller ruta han ville seile?

Utnytter friheten

Joda, forskere har lovfestet frihet. Og det er en fordel at forskerne styrer sin egen arbeidsdag. Slik blir det fri forskning av.

På den ene siden er lovverk, regelverk og forskernes frihet. På den andre siden er tilliten til forskning fra et samfunn som betaler regningen.

Å seile rundt på havet samtidig som du forsker, med faglige landbesøk som er godkjent av deg selv, ser rett og slett ikke bra ut.

Nordbotten er en lysende stjerne på matematikkhimmelen. Og han er medforfatter på ti vitenskapelige artikler i år, ifølge BT. Det har nok gitt han større spillerom. 

Det er ikke vanskelig å skjønne UiBs forsøk på å normalisere en jobbreise som virker ute av deres kontroll. Men det er ufrivillig morsomt når rektor sier til På Høyden: – Jeg legger meg ikke opp i om folk er på jordomseiling i fritida.

Nei, på fritida bør folk kunne gjøre hva de vil. Men de fleste arbeidsgivere ville være skeptisk om hobbyen gjør det umulig for arbeidstakeren å være tilstede på jobben.

Les mer om saken På Høyden: 

Professor drog på jordomsegling med full løn

Kasta ut frå elite-program

– Tenk på signaleffekten