I fjor ble det utført nesten 34 000 årsverk ved norske universiteter og høyskoler. Her ved Høgskolen i Gjøvik har norsk akademia vokst mest de siste ti årene.  (Foto: Høgskolen i Gjøvik)
I fjor ble det utført nesten 34 000 årsverk ved norske universiteter og høyskoler. Her ved Høgskolen i Gjøvik har norsk akademia vokst mest de siste ti årene. (Foto: Høgskolen i Gjøvik)

6000 flere ansatte i akademia på ti år

Høgskolen i Gjøvik har vokst med 55 prosent.

Publisert

Det er i dag nesten 22 prosent flere ansatte ved norske universiteter og høyskoler sammenlignet med i 2005.

Prosentvis er det administrative stillinger som har økt mest. Nå finnes det 2,25 faglig ansatte per administrativt ansatt.

Gjøvik vokste mest

På Gjøvik har det vært aller mest prosentvis vekst i norsk akademia.

Her har høyskolen lagt på seg 55 prosent målt i antall årsverk, fra 2004 til 2014. Sterk vekst har det også vært ved Høgskolen i Ålesund (49 prosent) og Universitetet i Stavanger (47 prosent).

Målt i antall årsverk var det likevel Universitetet i Oslo som vokste mest, med 800 flere stillinger i løpet av ti år.

Offentlige institusjoner dominerer

Om lag 95 prosent av aktiviteten i norsk akademia foregår ved institusjoner eid av staten. De siste 5 prosentene foregår hos private institusjoner.

Blant samtlige OECD-land er det antakelig bare Finland som har en så lav andel private institusjoner i akademia som Norge. I USA foregår til sammenligning to tredeler av aktiviteten hos private. Snittet i OECD ligger på rundt en tredel aktivitet hos private institusjoner.

Flere har doktorgrad

Å ha doktorgrad er i ferd med å bli et krav for å få eller få beholde en faglig stilling ved norske universiteter og høyskoler.

Om lag 70 prosent av alle faglig ansatte ved universitetene og høyskolene har nå doktorgrad. For ti år siden hadde under 60 prosent slik kompetanse.

Kompetanseheving ved de nye universitetene i Agder, Nordland og Stavanger har bidratt mye til dette, konstaterer Kunnskapsdepartementet.

Midlertidige stillinger

I fjor var 16 prosent av de ansatte ved universitetene og høyskolene  i midlertidige stillinger.

Flest midlertidige stillinger er det blant forskere og undervisere, med 18 prosent. Og aller flest midlertidige finnes det blant eksternt finansierte forskere, og blant lærere og lektorer ved høyskolene.

Koster rundt 40 milliarder kroner

Norge bruker nå rundt 40 milliarder kroner i året på å drive de statlige og private høyere forsknings- og utdanningsinstitusjonene våre. Statlige institusjoner forsyner seg med 37 av disse milliardene.

Utgiftene er 36 prosent høyere enn de var for ti år siden.

Men universitetenes og høyskolenes andel av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) har likevel sunket fra 1,6 prosent i 2004 til 1,3 prosent i 2014. Det er mindre enn hva vi bruker på barnehager.

Kilde:

Tilstandsrapporten om høyere utdanning 2015, Kunnskapsdepartementet