Forskning er et viktig virkemiddel for å bidra til bedre kreftbehandling i Norge. Men det betyr ikke at Kreftforeningen har et ansvar ovenfor kreftforskere generelt, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Scanpix)
Forskning er et viktig virkemiddel for å bidra til bedre kreftbehandling i Norge. Men det betyr ikke at Kreftforeningen har et ansvar ovenfor kreftforskere generelt, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Scanpix)

Kronikk: Kreftpasientene er viktigere enn forskerne

Kreftforeningen skal bruke pengene sine på forskning som kommer pasientene mest til gode. Derfor er ikke karrieren til unge forskere det viktigste for oss, skriver Kirsten Haugland i denne kronikken.

Publisert

Akademiet for yngre forskere skriver i et innlegg på forskning.no 5. mai at Kreftforeningen må ta bedre vare på de unge forskerne. De mener at endringer i årets åpne utlysning skal være til hinder for dette.

Kreftforeningen setter pris på Akademiets engasjement for de yngre forskerne og er glad for innspill til vår tildeling av forskningsmidler. Og det er riktig, som Akademiet for yngre forskere hevder, at Kreftforeningen har en lang tradisjon som sentral bidragsyter til norsk kreftforskning. Dermed har vi også bidratt til å bygge forskerkarrierer på feltet.

Det betyr likevel ikke at vi må ta ansvar for karrierene til unge forskerne. Vårt ansvar er først og fremst overfor kreftpasientene.

Midler fra frivillige

En positiv utvikling de siste årene har vært at offentlige myndigheter, via universiteter, helseforetak og forskningsråd, har tatt et langt større ansvar for finansieringen av norsk kreftforskning. For norsk kreftforskning er dette veldig bra.

Kreftforeningen har i mange år arbeidet for at det offentlige skal betale mer for kreftforskningen, og vi er veldig glade for denne utviklingen.

Kreftforeningen er i egenskap av Norges største frivillige bruker- og interesseorganisasjoner opptatt av å forvalte innsamlede midler på en best mulig måte, og bidra til at resultatene av forskningen raskest mulig kan komme pasientene til gode.

Vi ønsker å satse på forskning av høy kvalitet og relevans for kreftpasientene og samfunnet som helhet. Og for å få dette til, gjør vi stadig justeringer i tildelingene av forskningsmidler. Ved overgang til større rammebevilgninger gir vi prosjektledere større frihet til å definere ressursbehov i form av stillinger og drift til prosjektene sine.

Forskning er viktig for pasientene

Forskning er og skal være et strategisk viktig satsingsområde for Kreftforeningen. For oss er forskning et viktig virkemiddel for å bidra til bedre kreftbehandling i Norge. Vi er blant annet opptatt av å legge til rette for mer klinisk forskning og en større satsing på persontilpasset behandling. Derfor ønsker vi å samarbeide med andre aktører som finansierer forskning slik at vi kan få en bedre koordinert og styrket satsing på kreftforskning i Norge.

Når det gjelder forskerutdanning, rekruttering til forskning og forutsigbare karriereveier for forskere, er dette naturligvis viktige områder, men vi mener dette primært bør være en offentlig oppgave. Kreftforeningen vil likevel fortsatt være en pådriver for en større offentlig satsing på dette området.

Vi takker for innspillet fra Akademiet for yngre forskere, med vil samtidig tillate oss å spille ballen videre både til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og helseminister Bent Høie.

Tilrettelegging slik at kloke hoder velger en forskerkarriere må være et offentlig ansvar.