Den nye ordningen gjør det med andre ord vanskeligere å bygge nye forskermiljøer med særegne og innovative innfallsvinkler, skriver kronikkforfatterne.

Kreftforeningen må ta bedre vare på unge forskere

Kronikk:

Kreftforeningen kaster de unge ut i åpen konkurranse om de store pengesummene og forventer at de skal konkurrere med etablerte fagmiljøer, skriver kreftforskere i denne kronikken.

5.5 2016 04:00

Kreftforeningen en den eksterne finansieringskilden som gir mest støtte til kreftforskning i Norge. Vi er mange yngre forskere som er takknemlige for den uvurderlige støtten vi har mottatt gjennom en årrekke, til å etablere uavhengige forskerkarrierer og bidra med forskning av høy kvalitet og nytteverdi.

Men i disse dager innfører Kreftforeningen nye retningslinjer for tildeling av forskningsmidler, og vi er bekymret for konsekvensene det kan få for yngre forskere, for bredden i norsk kreftforskning og dermed for pasienter og pårørende.  

Nye retningslinjer styrker de store

De nye retningslinjene åpner for fullfinansiering av store forskningsprosjekter, det vil si at man enten får støtte til hele prosjektet (inntil 12 millioner per 2016) eller ingenting. I perioden prosjektet løper får man karantene fra å søke ytterligere midler fra Kreftforeningen.

Denne karantenen kan på én side være positiv, gjennom å gi flere sterke forskningsmiljøer betydelig støtte. Ulempen for den yngre garde er at man ikke nødvendigvis vil få gjennomslag med en slik stor søknad. Ikke fordi man ikke er dyktig, men fordi det tar lang tid å bli en merittert og uavhengig forsker med prosjekt- og veiledererfaring som kan konkurrere mot sterke, etablerte miljøer.

Vanskeligere å bygge nye forskningsmiljøer

Gjennom flere år har Kreftforeningen gitt unge talenter gode muligheter til å vokse som forskere. Det har vært mulig for en ung forsker å arbeide systematisk med å bygge team ved først å kunne sikre seg midler til egen fireårig stilling et år, kanskje få innvilget midler til to ekstra hender i laboratoriet det neste året og en medarbeider med doktorgrad år tre, hvis man var riktig dyktig.

Dette er verdifullt siden kreftforskning er lagarbeid. Når fireårsperioden var over kunne man igjen søke egne lønnsmidler, forhåpentligvis med mange gode resultater å vise til i perioden.

De nye retningslinjene endrer dette. De som får innvilget et prosjekt vil nå få karantene fra å søke ytterligere midler fra Kreftforeningen i hele prosjektperioden. Det er fornuftig med en slik karantene hvis man har fått bevilgninger i mangemillionersklassen, mens det derimot kan være en hemsko hvis man kun har fått midler til egen stilling - slik tilfellet ofte er for lovende, men uerfarne forskere.

Den nye ordningen gjør det med andre ord vanskeligere å bygge nye forskermiljøer med særegne og innovative innfallsvinkler.

Uforutsigbarhet og karriereveier

I 2014 innførte Kreftforeningen en såkalt kvalifiseringsstilling som unge lovende kreftforskere med gode prosjekter kunne søke på, for nettopp å kvalifisere seg til en egen forskningsvei og på sikt etablere en egen forskergruppe. Dette er i tråd med Kreftforeningens uttalte anbefaling om å “etablere forutsigbare karriereveier som stimulerer og legger til rette for unge forskere”.

Vi mener kontrasten her blir stor når Kreftforeningen nå – kun to år senere – velger å fjerne kvalifiseringsstillingen og kaster de unge ut i åpen konkurranse med de etablerte fagmiljøene. Videre er det vanskelig for uetablerte forskere å sikte seg inn mot en best mulig fremtidig søknad når kriteriene for tildeling stadig blir forandret. 

Alternative grep for å sikre framtidig kreftforskning

Vi oppfatter Kreftforeningen som en organisasjon som står kampen ut og tenker langsiktig. Akademiet for yngre forskere foreslår flere alternative grep for at Kreftforeningen kan sikre at også neste generasjon kreftpasienter og pårørende blir tatt best mulig vare på:  

  • Dropp kravet om karantene når søker kun har fått innvilget egen stilling
  • Gi karantenefritak for yngre forskere
  • Gi karantene kun over et visst innvilget beløp
  • Sett av en egen pott for fullfinansiering av unge lovende forskere med gode prosjekter
  • Langsiktighet og forutsigbarhet i tildelingskriteriene vil gi yngre forskere mulighet for strategisk planlegging av forskningsprogrammer og karriere

Som veldedig organisasjon har Kreftforeningen naturligvis ikke noe samfunnsansvar for oppbygning av unge forskere og nye forskningsmiljøer, men dette er et ansvar de likevel har valgt å ta på seg – og som de har forvaltet på en utmerket måte gjennom en årrekke.

Akademiet for yngre forskere mener det ikke er noen motsetning mellom å støtte forskning av høy kvalitet og å støtte morgendagens forskningsmiljøer. Snarere tvert imot. Kreftforeningen trenger de beste hodene i kampen mot kreften, men i konkurransen om de beste hodene må man ha noe å tilby. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Akademiet for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har mål om å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

Organisasjonen ble stiftet høsten 2015 etter initiativ fra Det Norske Videnskaps-Akademi og er en tverrfaglig møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere, en pådriver for nyskapende forskningsformidling og en attraktiv vitenskapelig debattarena.

Akademiet har per i dag 20 medlemmer. En yngre forsker defineres oftest som en forsker mellom 30 og 40 år og med inntil 10 års erfaring etter oppnådd doktorgrad.