Privat fremdyrking av stamcellelinjer

Forskere fra Harvard University i USA har dyrket fram 17 nye embryonale stamcellelinjer ved hjelp av private penger. Stamcellelinjene er nå tilgjengelige for alle som vil bruke dem.

Publisert

Stamcelleforskning i USA er ikke forbudt som i Norge, men offentlig finansiert forskning på feltet er sterkt regulert.

President George W. Bush fikk i 2001 gjennom et direktiv om stamcellelinjeforskning, som sier at offentlige forskningsmidler bare kan ta i bruk stamcellelinjer dyrket fram før klokka 09.00, den 9. august 2001.

Bakgrunnen for direktivet er et kompromiss mellom å la stamcelleforskningen gå sin gang på den ene siden, men samtidig forsikre abortmotstandere om at ingen veldig tidlige embryoer skal bli brukt i denne forskningen, skriver New York Times.

Det vil si at amerikanske forskere som får offentlige midler kun har 15 tilgjengelige stamcellelinjer for bruk i sin forskning på stamceller. Muligens vil åtte nye stamcellelinjer frigis snart.

Bedre stamcellelinjer

Restriksjonene på bruk av stamcellelinjer er bakgrunnen for at Douglas A. Melton og hans kolleger ved Harvard University har dyrket fram nye stamcellelinjer, og tilbyr dem til interesserte forskere.

På spørsmål om hvorfor han og kollegene har dyrket fram nye stamcellelinjer når de hadde andre tilgjengelige, svarer Melton i følge Science at:

- Vi var ikke overbevist om at antallet eller kvaliteten på de tilgjengelige stamcellelinjene var tilfredsstillende i forhold til vår forskning.

Melton mener stamcellelinjene de har dyrket fram er robuste, enkle å ha med å gjøre og at de gror godt.

I følge New York Times mener de fleste amerikanske forskere at mange nye stamcellelinjer er nødvendige derom potensialet innen denne forskningen holder stikk.

Potensialet ligger i stamcellenes mulighet til å bli til alle slags spesialiserte celler i kroppen, som dermed kan brukes til å erstatte syke celler og vev.

En form for hjelp til selv-leging.

Satser stamcelleforskning

"President Bush fikk igjennom stamcelledirektivet i 2001."
"President Bush fikk igjennom stamcelledirektivet i 2001."

Meltons forskning er privat finansiert, og han og hans kolleger har derfor ikke brutt amerikansk lov. Det er kun offentlig finansiert forskning på stamcellelinjer som er regulert.

Harvard University er blant universitetene i USA som satser friskt på forskning på embryonale stamceller, og de er nå på fisketur for å få tak i sponsorer som vil bruke 100 millioner amerikanske dollar, det vil si drøye 700 norske millioner kroner.

Men Harvard er ikke det eneste amerikanske universitetet som vil kaste seg på stamcelleforskningen. Både Stanford, University of California, San Fransisco og University of Wisconsin, Madison drar inn mye penger til dette feltet for tiden.

Type 1-diabetes

Melton forteller at deres bruk av stamceller skal konsentrere seg rundt forskning på type 1-diabetes, som særlig rammer barn.

Deres første mål er å produsere insulinproduserende betaceller fra stamceller, for så å erstatte de betacellene i bukspyttkjertelen som skulle ha produsert insulin med friske.

Les mer:

New York Times

Science