Kvegdrift er en største årsaken til avskoging i Brasil. Her er regnskog hugget og brent for å gi plass til kyr. [Foto: Shutterstock / NTB Scanpix]
Kvegdrift er en største årsaken til avskoging i Brasil. Her er regnskog hugget og brent for å gi plass til kyr. [Foto: Shutterstock / NTB Scanpix]

Mener skatteparadis og miljøødeleggelse henger sammen

En ny studie fra Sverige viser hvordan bruk av skatteparadis er indirekte knyttet til avskoging i Amazonas og ulovlig fiske.

Published

Soya og kvegdrift er de viktigste årsakene til at mye regnskog forsvinner hvert år. Forskere har funnet ut at hele 68 prosent av pengene som gikk inn i disse næringene mellom 2000 og 2011, kommer fra skatteparadiser. Forskerne fant også at 70 prosent av kjente skipsfartøy som er involvert i ulovlig fiske, er eller har vært registert i land som regnes som skatteparadis.

– Vår analyse viser at bruk av skatteparadis ikke bare er en sosiopolitisk og økonomisk utfordring, men også en miljømessig utforing, sier førsteforfatter Victor Galaz i en pressemelding fra Stockholms universitet.

Studien er gjort i samarbeid mellom Stockholm Resilience Centre som er en internasjonal forskningsenhet ved Stockholms universitet, og GEDB.

Det er ingen lett oppgave å forske et slikt tema, nettopp på grunn av hemmeligholdet som omgir finansiell aktivitet i skatteparadis.

– Det er veldig vanskelig, og dette er en av de vanskeligste tingene vi har gjort. Den største utfordringen er å få gode data. Den andre utfordringen er at vi som forskere kommer inn på et helt nytt område, sier Henrik Österblom, en av forfatterne, til forskning.no.

Forskerne mener at det globale samfunnet må få øynene opp for skatteparadisenes rolle når man skal samarbeide om å ta vare på miljøet.

Henrik Österblom er en av forfatterne av studien. [Foto: Stockholm Resilience Centre]
Henrik Österblom er en av forfatterne av studien. [Foto: Stockholm Resilience Centre]

155 milliarder til soya og kjøtt

Forskerne fikk tilgang på data fra den brasilianske sentralbanken. Et register over pengeoverføringer fra tidsrommet 2000 til 2011 gjorde at de kunne regne seg fram til hvor mye penger som gikk fra skatteparadiser og inn i to næringer som er forbundet med avskoging i Amazonas.

I ni selskaper som driver med soyaproduksjon og- og storfekjøtt, ble det overført 155 milliarder kroner fra skatteparadiser. Dette utgjør hele 68 prosent av utenlandsk kapital. Mesteparten av overføringene kom fra Caymanøyene og Bahamas.

– Det man kan si er at det eksisterer koblinger mellom selskaper som opererer i Amazonas i kjøtt- eller soyaindustri og skatteparadiser. På den annen side kan vi ikke direkte påpeke at noen av selskapene er engasjert i ulovlige aktiviteter eller direkte påvirker miljøet negativt, sier Österblom.

Figuren viser hvor pengeoverføringene kom fra. [Illustrasjon: Stockholm Resilience Centre].
Figuren viser hvor pengeoverføringene kom fra. [Illustrasjon: Stockholm Resilience Centre].

Lysskye investeringer

Anne Leifsdatter Grønlund i Regnskogfondet sier at temaet for studien er interessant og viktig.

– Kvegdrift i Brasil er en næring det er vanskelig å få oversikt over, og det er så å si umulig å få noen garanti for at biffen som til slutt havner i butikken ikke har bidratt til avskoging. Avskogingen skjer ikke ved at man flatehugger store områder, men at man hugger litt, lar kyr beite der, så hugger man litt til, og slik fortsetter det. Etterpå kan områdene brukes til å dyrke for eksempel soya.

– Hva kan være grunner til at mye av kapitalen til slike næringer overføres gjennom skatteparadiser?

– I tillegg til å undra skatt er bruk av skatteparadiser en måte å skjule sporene sine på. Man så for eksempel at når mange selskaper i palmeoljebransjen lovet å ikke avskoge, så skjedde det en fragmentering i eierstrukturer. Slik ble det vanskeligere å kontrollere hvem som var involvert i hva.

Når man ikke vet hvem som investerer, kan man ikke stille disse til ansvar for miljøødeleggelser.

– Bruk av skatteparadiser er problematisk fordi det gjør det vanskeligere å angripe problemene. Det er viktig at både bedrifter og investorer forplikter seg til å ikke bidra til avskoging. Ved å bruke skatteparadiser slipper man unna synlighet og offentlighet. Åpenhet er et kjerneord for å få stanset miljøkriminalitet, sier Leifsdatter Grønlund.

Ikke nødvendigvis ulovlig

Annette Alstadsæter er professor ved Handelshøyskolen på NMBU og leder for Senter for skatte- og adferdsforskning. Hun sier at det er viktig å poengtere at det ikke i seg selv er ulovlig å ha selskap i eller investere via skatteparadiser. Men det kan bidra til å skjule ulovlige aktiviteter.

– Skatteparadiser er ofte kun transittland. Pengene blir da ikke værende der, men blir reinvestert andre steder for å gi høyest mulig avkastning. En av de viktigste tjenestene som skatteparadiser tilbyr er hemmelighold, noe som kan være attraktivt dersom man for eksempel investerer i sektorer med omdømmerisiko, sier Alstadsæter til forskning.no.

Det er ikke automatisk slik at man unngår å betale skatt dersom man investeringer i for eksempel i Brasil via et skatteparadis. Selskapet må fortsatt betale skatt på overskudd til landet det opererer i. Men Alstadsæter sier at det finnes andre måter å manipulere skattbart overskudd på og dermed minske eller fjerne skatteplikt i landet, såkalt overskuddsflytting.

Annette Alstadsæter. [Foto: NMBU)
Annette Alstadsæter. [Foto: NMBU)

– En vanlig måte å gjøre dette på er, er å flytte eierskapet på merkenavn eller andre rettigheter til et selskap i et skatteparadis. Slik går betalinger for bruk av disse rettighetene fra for eksempel Brasil til skatteparadiset. Det reduserer da total skatteplikt ved at skattbart overskudd går ned og kostnadene går opp.

Alstadsæter sier at for å bekjempe de skadelige virkningene av overskuddsflytting og hemmelighold ved skatteparadiser, hjelper det ikke kun å oppfordre til mer åpenhet.

– Det som trengs er internasjonale reguleringer og krav om åpenhet og håndheving av eksisterende regelverk, samt sanksjoner mot selskaper og land som ikke etterlever regelverket.

Fisker under et annet flagg

Forskere undersøkte også tilknytningen mellom skatteparadis og ulovlig fiske. De gikk igjennom flere databaser, blant annet Fishing Vessel Finder og data fra Interpol. Her fant de at hele 70 prosent av skipene som har vært involvert i ulovlig og uregistrert fiske er eller har vært registerte i skatteparadis.

Dette foregår blant annet ved at skipseiere betaler for å seile under såkalte bekvemmelighetsflagg. Det gjør at skipseierne kan undra seg skatter og avgifter i hjemlandet. Mange av statene som tilbyr utenlandske skip å seile under sitt flagg har begrensede muligheter til å overvåke og straffe skip, dermed blir det lettere å bryte internasjonale avtaler og lover.

Illustrasjonen viser antall, uregistrerte, uregulerte fiksefartøy som har tilknytning til skatteparadis. Flest er det i Belize og Panama. [Illustrasjon: Stockholm Resilience Centre]
Illustrasjonen viser antall, uregistrerte, uregulerte fiksefartøy som har tilknytning til skatteparadis. Flest er det i Belize og Panama. [Illustrasjon: Stockholm Resilience Centre]

Overfiske er i dag et alvorlig problem som truer bærekraften i havet. Uregulert fiske, destruktive fiskemetoder og gigantiske fiskebåter en noen av årsakene.

– Det globale systemet av fiskeverdikjeder, komplekse eierstrukturer og begrenset styringskapasitet mange kystnasjoner, gjør sektoren utsatt for bruk av skatteparadis, sier Henrik Österblom.

Forskerne skriver at tap av skatteinntekter som følge av bruk av skatteparadis bør ses på som indirekte subsidier til aktiviteter som skader miljøet. «Å sette skatteparadis på den globale bærekraftsagendaen er viktig for å beskytte miljøet og oppnå FNs mål for bærekraftig utvikling», skriver forskerne.

Referanse: Victor Galaz  m.fl: "Tax havens and global environmental degradation". Nature Ecology & Evolution (2018). Sammendrag.