Ikke med på lønnsgaloppen

Norske småbedrifter er ikke med på lønnskarusellen for toppledere. Ledere i ikke-børsnoterte selskaper har en moderat lønnsutvikling.

Publisert

Kritikken mot stadig økende lederlønninger kommer med jevne mellomrom, og ikke minst har finanskrisa satt søkelys på lederlønninger i finansnæringen.

En ny norsk studie basert på data fra 2000 til 2004 viser at den sterke oppmerksomheten rundt de største selskapene ikke gir et godt bilde av næringslivet som helhet.

Ikke-børsnoterte selskaper med under 25 ansatte hadde i perioden en moderat lønnsutvikling helt på linje med utviklingen i gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I samme periode økte lønningene i de børsnotere selskapene dramatisk.

Førsteamanuensis Ole Skalpe ved Handelshøyskolen BI presenterer funnene i en artikkel i siste utgave av tidsskriftet Praktisk Økonomi & Finans.

Undersøkelsen er basert på tall fra alle private foretak med mer enn fem ansatte, som hadde levert gyldige opplysninger til enhetsregisteret i Brønnøysund.

Moderat

Lønnsveksten for ledere i bedrifter med færre enn 25 ansatte var i perioden 2000 til 2004 på 19 prosent – helt lik den gjennomsnittlige lønnsutviklingen for industriarbeidere i perioden.

Bedrifter med 25 til 50 ansatte hadde en lønnsvekt på 21 prosent for lederne og bedrifter med mellom 50 og 100 ansatte 23 prosent.

Sterkest økning hadde ledere i ikke-børsnoterte selskaper med over 100 ansatte. Her var økningen 31 prosent i løpet av perioden.

Det var likevel langt fram til den samlede gruppen av børsnoterte selskaper, der lederne hadde en lønnsvekst på hele 59 prosent.

Tendensen til økte lederlønninger jo større selskapene er, er felles for alle typer selskaper.

Små og mellomstore

De ikke-børsnoterte selskapene omfatter alle små og mellomstore bedrifter. Lederlønningene i disse bedriftene har ikke gått i taket, fastslår Skalpe.

Han viser til at små og mellomstore bedrifter er mer oversiktlige, og at eierne kan ha mer kontroll med selskapet.

Eierne kan antagelig i større grad forhandle med lederne om hva som er en fornuftig lønn, og man trenger ikke å bruke de lønnsmekanismene som brukes i store, børsnoterte selskaper.

Samtidig er det vanskelig som leder i en liten bedrift å kreve stadig lønnsøkning når man til daglig er tett på ansatte som ikke opplever en slik lønnsutvikling.

- Har du 10-15 ansatte må du forholde deg til dem, og du kan ikke øke lønnen år etter år uavhengig av deres lønn, sier Skalpe til forskning.no.

Følger selskapet

Mens store, børsnoterte selskaper er kritisert for å gi lederne sine høy lønn uansett om selskapene går bra eller ikke, viser tallene for ikke-børsnoterte selskaper at det er en sammenheng mellom selskapets utvikling og lederlønningene.

Lederne blir særlig belønnet for omsetningsvekst. Det er også en sammenheng mellom lønnsøkning og regnskapsmessig overskudd, men denne sammenhengen er svakere.

Noen av lederne i de ikke-børsnoterte selskapene som ikke gikk så bra, opplevde at de kun hadde en økning på 4-5 prosent i løpet av perioden. De fikk dermed faktisk et reelt lønnsnedslag dersom man tar hensyn til prisveksten.

- Må skille

- Når man snakker om lederlønninger må man skille mellom ledere i små og mellomstore bedrifter og børsnoterte selskaper. Det er viktig at man ikke skjærer alle over en kam, slår Skalpe fast.

Det er ikke minst en viktig del av grunnlaget for myndighetene i forbindelse med diskusjon om eventuelle tiltak for å begrense veksten i lederlønningene.

I mange tilfeller er leder også eier eller tilhører eierfamilien. Siden eiere har mulighet til å ta ut utbytte, kan lederlønningene i noen grad justeres i forhold til dette.

Skalpe har imidlertid tidligere studert denne sammenhengen og sier at det ikke er noe som tyder på at moderasjon i lederlønn oppveies av økt uttak av utbytte.

Undersøkelsen er gjennomført i tilknytning til et prosjekt på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet der norske lederlønninger kartlegges.

Forskning fra utlandet er særlig konsentrert om børsnoterte selskaper. Skalpe sier at norske forskere er i en heldig situasjon med tilgang på mye datamateriale som følge av pålagt rapportering av lønnsdata for ledere til Brønnøysund.

Referanse:

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Ole Skalpe: “Lederlønn i private bedrifter,” Praktisk økonomi & finans nr. 3 2009.