Aasland med flatt forskningsbudsjett

Regjeringen vil samlet bruke rundt 24,3 milliarder kroner på forskning og utvikling i budsjettet for 2011. Kritikerne står i kø.

Publisert

Den samlede bevilgningen fra det offentlige inkluderer Skattefunn-ordningen, og tilsvarer 0,94 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Forslaget innebærer en nominell vekst på rundt 550 millioner kroner sammenlignet med årets budsjett, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Det innebærer at det ikke blir noen større reell økning i bevilgningene til forskning neste år, og kritikerne står i kø.

- Statsbudsjettet innebærer en svak realnedgang i forskningsbevilgningene, noe som betyr at vi ikke utnytter vår sterke stilling til å investere i framtidig verdiskapning, sier adm. dir. Arvid Hallén i Norges Forskningsråd i en pressemelding.

Øker forskningsfondet

Kapitalen i forskningsfondet økes med tre milliarder, foreslår de rødgrønne. Den samlede kapitalen for forskningsfondet vil nå bli 80 milliarder kroner.

Med den foreslåtte bevilgningen vil imidlertid den samlede kapitalen vokse saktere enn de to foregående årene. I 2009 ble det til sammenligning satt av 6 milliarder kroner til fondet.

For denne reduserte veksten må regjeringen tåle kritikk fra Venstre, som mener fondet burde vært styrket ytterligere.

Etterslep

Universitets- og høgskolerådet er positiv til at avkastningen på fondet i 2011 vil bli på 280 millioner kroner, men mener at dette likevel er langt fra å dekke etterslepet som har bygd seg opp i forhold til fornyelse av infrastruktur til forskning.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) retter også kritikk mot budsjettforslaget, og mener ifølge NTB at regjeringen bruker for lite penger på vekstfremmende tiltak.

- Statsbudsjettet sikrer ikke de investeringene som kunne blitt oppmuntret ved større bevilgninger til forskning, utdanning og samferdsel, mener administrerende direktør John G. Bernander i NHO.

– Stortinget har tidligere lagt til grunn at de ekstra oljemilliardene på statsbudsjettet skal brukes på å utvikle fremtidens verdiskaping, men i statsbudsjettet for 2011 går oljemilliardene hovedsakelig til andre formål, mener NHO videre.

Norges Forskningsråd er også kritisk til forslag om å endre tiltak som skal stimulere forskning i bedriftene.

Tenker klima og polar

Regjeringen prioriterer fortsatt klimaforskning, og setter av 300 millioner kroner til økt innsats på fornybare energikilder, karbonfangst og -lagring.

Tora Aasland.
Tora Aasland.

Annen klimaforskning styrkes også, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Blant annet er det satt av penger til et nytt internasjonalt klimaforskingssenter i Bergen, som skal viderefører aktiviteten ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Samtidig vil regjeringen styrke polarforskningen med 45 millioner kroner, med et nytt polarprogram gjennom Norges forskningsråd.

Forskning knyttet til Svalbard skal være et spesielt satstingsområde. For å koordinere forskning på Svalbard skal det øremerkes 5 millioner kroner til Svalbard Science Forum, foreslår regjeringen.

Satsingen er en videreføring av forskningen som har skjedd innenfor rammene av det internasjonale polaråret (IPY).

- Satsingen skal ta vare på den betydelige kunnskapen og det samarbeidet som det internasjonale polaråret har skapt. Norge er allerede en viktig polarforskningsnasjon. Det nye programmet vil gi verdifull kunnskap om blant annet klimaendringer og miljøutfordringer, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, i en pressemelding.

Det settes av 20 millioner kroner til det nye Fram-senteret i Tromsø.

Fri støtte

Regjeringen vil øke bevilgningen til den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning, såkalt fri prosjektstøtte, med 60 millioner kroner.

- Ved å gjøre dette, sikrer vi finansiering til de beste forskningsmiljøene. Med dette tiltaket legger vi til rette for de uventede forskningsfunnene, sier Aasland.

Hun mener videre at regjeringen innenfor et stramt budsjett har valgt å prioritere kunnskapssektoren, ”det viktigste for framtida”, som Aasland og statsråd-kollega Kristin Halvorsen formulerer det.

65 millioner kroner skal gå til utdanningsforskning og etablering av et nytt kunnskapssenter for utdanning. Norges forskingsråd får oppdraget med å etablere senteret, og det skal settes av to millioner kroner i høst til forberedelser.

Abelia-slakt

Foreningen for kunnskaps- og teknologibedriftene i NHO, Abeila, har vært en hard kritiker av de rød-grønnes prioriteringer innen forskning og høyere utdanning gjennom flere år. Administrerende direktør Paul Chaffey finner ingen grunn til å spare på kruttet i år heller:

- Dette statsbudsjettet kunne vært kunnskapsbudsjettet, og starten på en kraftfull prioritering av utdanning, forskning og innovasjon i offentlig sektor, men regjeringen leverer ikke. En stor mulighet skusles bort, sier han på Abelias hjemmesider.

Chaffey mener at forskningsinstituttene trenger økte basisbevilgninger, og at rammene for brukerstyrt forskning og skattefradrag for investeringer i forskningsbaserte bedrifter også må økes.

Han hevder at regjeringen ikke ser hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor, og peker på at Norge har et stort behov for omstilling fra den tradisjonelle industriøkonomien til den globale kunnskapsøkonomien.

- Det er noen lysglimt: Etableringen av nye forskningssentre for innovasjon er vi glade for. Likevel, dette er altfor smått til å endre helhetsbildet, sier Chaffey.

CO2-håndtering

Olje- og energidepartementet fortsetter satsingen på CO2-håndtering, og på fornybar energi. Det skal brukes rundt 2,7 milliarder kroner på CO2-håndtering, lyder regjeringens forslag.

Av disse skal 1,53 milliarder gå til fortsatt planlegging og forberedelser av det såkalte «månelandingsprosjektet» for fullskala fangst av CO2 på Mongstad.

Regjeringen regner med å kunne legge fram et samlet beslutningsforslag for prosjektet i 2014, skriver NTB.

Regjeringen vil dessuten bruke 880 millioner kroner på et teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad, som skal teste ut to forskjellige teknologier for CO2-håndtering.

40 millioner kroner bevilges til utvikling av fornybar energiproduksjon til havs.

2200 nye studieplasser

Universitetene og høyskolene får en nominell økning på 1,7 milliarder kroner i regjeringens budsjettforslag. Det skal etableres 2 200 nye studieplasser fra neste høst. Samtidig bevilges det penger til 1 000 nye studieboliger.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er i en pressemelding positiv til at det legges opp til fleksibilitet i forhold til hvilke fag som skal prioriteres.

- Vi er glade for at bare om lag halvparten av studieplassene er detaljstyrt fra regjeringen og plassert innenfor bestemte kategorier slik at institusjonene selv kan avgjøre hvilke studier de ønsker å satse på strategisk og i forhold til behov, sier Jan I. Haaland, rektor ved Norges Handelshøyskole og leder for UHR.

Les mer:

Norges forskningsråd: Regjeringen griper ikke muligheten

Abelia: Kunnskapsløst budsjett

Miljøverndepartementet: Satsinga på miljø akuar (pressemelding)

Kunnskapsdepartementet: Prioriterer nyskapande forsking (pressemelding)