Straff som ikke virker

Noen ganger fungerer straff mot sin hensikt. Foreldre som fikk bøter for å hente barna etter stengetid i barnehagen, endte med å komme for sent enda oftere. Ved å betale bøtene kunne de "kjøpe seg fri".

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvrfor handler som vi gjør? Er det et ønske om belønning? Er det frykt for straff? Eller er det ikke noe enkelt svar på spørsmålet?

Førsteamanuensis Jon Reiersen ved Høgskolen i Vestfold interesserer seg for atferdsøkonomi, som blant annet arbeider med slike spørsmål.

Vi innfører en bot

Av og til hender det at foreldre kommer etter stengetid til barnehagen for å hente barna sine. Dette er naturlig nok lite populært blant de som jobber i barnehagene.

For en tid tilbake ble det satt i gang et prosjekt i Israel for å bedre foreldrenes punktlighet.

- Det ble besluttet å innføre bøter til foreldre som kommer for sent til barnehagen, forteller Jon Reiersen.

- Seks barnehager ble plukket ut hvor det ble innført slike bøter. Seks andre barnehager ble samtidig valgt ut som “kontrollgruppe”, hvor bøter ikke ble innført.

Ikke som forventet

- Økonomene som stod bak prosjektet forventet at foreldrene ville hente barna mer i tide i de barnehagene som hadde innført bøter.

- Dette slo imidlertid ikke til. Tvert i mot økte problemet. Antallet foreldre som kom for sent ble doblet i de barnehagene som hadde innført bøter.

- Samtidig ble det registrert at foreldrenes adferd ikke hadde endret seg i de barnehagene hvor bøter ikke var innført.

- De som stod bak prosjektet var i første omgang overrasket over resultatet. Økonomer er lært opp til å tenke at det som styrer folks handlinger er ønsket om å unngå tap og å oppnå vinning.

- Fra et slikt perspektiv skulle barnehagenes bøter gi foreldrene en påskyndelse til ikke å komme for sent. Men slik gikk det altså ikke.

Moral erstattes av penger

- Går det an å si noe om hvorfor resultatet ble slik det ble?

- Vi kan si noe. En mulig tolkning er at foreldre legger vekt på mange forhold når de henter ungene sine i barnehagen. De forholdene foreldrene legger mest vekt, på blir formet av omgivelsene rundt dem.

- Vinning og tap ved å komme for sent er et slikt forhold. Hva som blir oppfattet som rett og galt er et annet.

- Før ordningen med bøter ble innført, ble det betraktet som en moralsk forpliktelse å komme tidsnok til barnehagen for å hente barna. Å komme for sent var noe som er akseptabelt bare under helt spesielle omstendigheter.

- Etter at ordningen med bøter ble innført, ble hentetidspunkt oppfattet som et valg mellom å komme før stengetid eller betale prisen (boten) for å komme for sent. Og under det nye systemet var tydeligvis mange foreldre villig til å betale denne prisen.

En bot er en pris

- De som stod bak eksperimentet valgte derfor tittelen “En bot er en pris” på rapporten som omtaler prosjektet.

- Hovedfunnet var altså at det å innføre en bot signaliserer til foreldrene at de nå inngår i et markedslignende forhold til barnehagepersonalet - et forhold der foreldrene kan kjøpe seg barnepass utover stengetid.

- Det som før ble oppfattet som rett eller galt, spiller mindre rolle. Det avgjørende blir den enkeltes betalingsvillighet.

Trussel om straff gir dårlig resultat

Undersøkelsen ovenfor er bare ett av flere eksempler på liknende eksperimenter hvor økonomer forsøker å skaffe seg bedre kunnskap om hvordan ordningene vi omgir oss med påvirker verdiene som driver oss til handling.

- Det er for eksempel gjennomført en rekke eksperimenter som viser at trussel om straff dersom resultatet blir dårlig, fører til lavere innsats blant de som er involvert.

- Ett av eksperimentene tar utgangspunkt i følgende situasjon: En investor har mulighet til å overføre penger til en gründer. Ved at gründeren disponerer investorens penger så tredobles de i verdi.

- Etter at pengene er tredoblet i verdi, har gründeren makt til å bestemme hvor mye som skal tilbakeføres investoren - alt fra null til hele den tredoblete verdien. Et talleksempel kan bedre illustrere situasjonen partene står ovenfor.

Tillit og samarbeid til beste for begge

- Anta at investorene overfører én million kroner til gründeren. Dette fører til at den ene millioner øker i verdi til tre millioner. Gründeren sender så tilbake halvannen million til investoren.

- Begge tjener på samarbeidet siden de hver seg sitter igjen med halvannen million.

- Men gründeren har mulighet til å gjøre det bedre enn som så. Han kan jo beholde de tre millionene selv.

"Jon Reiersen."

- Dersom gründeren er opptatt av å maksimere sin egen inntekt, så er det nettopp dette han vil gjøre. Hvis investoren tar innover seg denne muligheten, vil han imidlertid ikke overføre penger til gründeren, og begge kommer dårligere ut (ingen av partene tjener penger).

- Og det betyr i sum?

- At aktørene er fanget i et dilemma. Tillit og samarbeid tjener begges interesser, men gründeren står overfor en fristelse til ikke å samarbeide, en erkjennelse som lett kan føre til at investoren ikke er villig til å vise tillit.

- Eksperimenter viser at de som blir satt i rollen som investor, investerer betydelige penger. Etter at disse pengene er tredoblet i verdi, tilbakefører også mange gründere en betydelig andel av disse til investorene.

- Det er også en tydelig tendens til at jo mer investorene overfører til gründerne, jo større andel av den tredoblete verdien får investorene tilbake (tillit og samarbeid avler tillit og samarbeid).

Mistillit avler mistillit

- Hva skjer så hvis investorene får mulighet til å straffe grundere som ikke tilbakefører det beløpet som investoren på forhånd har spesifisert?

- Det er her det virkelig begynner å bli interessant: Eksperimenter viser at innføring av straff fører til at grundere tilbakefører mindre til investoren, og ikke mer (mistillit avler mistillit).

- De investorene som tjener mest, er gjennomgående de som ikke truer med straff i en situasjon hvor de har muligheter til å gjøre det.

Vi vil egentlig stole på folk

- Eksperimenter av denne typen peker altså i retning av at mange i utgangspunktet har en indre motivasjon til å vise tillit og til å samarbeide til fellesskapets beste, men at innføring av en ytre straff kan fortrenge denne indre motivasjonen.

- Og dette er det adferdsøkonomien handler om?

- Ja. Adferdsøkonomien er opptatt av å forstå hvordan handlingene våre formes og påvirkes av omgivelsene rundt oss. Dette er et raskt voksende forskningsfelt.

- Adferdsøkonomene søker samarbeid med fag som sosiologi, antropologi, psykologi og sågar til hjerneforskning. De har innsett at det som motiverer oss til handling er både føyelig og kontekstavhengig.

- Måten vi organiserer økonomisk og sosialt samkvem påvirker ikke bare gevinst og kostnader ved ulike handlingsalternativ. Måten vi organiserer samfunnet former våre verdier og handlinger i en mer fundamental retning.

Artikkelen er basert på artikkelen “Penger og moral”, skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2006.

Powered by Labrador CMS