Da Big ble Beautiful

Pattedyra la på seg tusen ganger sin egen vekt i løpet av 30 millioner år. Men da badevekta viste 17 tonn, var det stopp.

Publisert
Et internasjonalt forskerteam har kartlagt hvordan store pattedyr tok over etter dinosaurenes endelikt. Forsker Jessica Theodor ved University of Calgary med skallen av en Hyaenodon, et kjøttetende pattedyr som levde for mellom 42 og 5 millioner år siden. (Foto: Riley Brandt/University of Calgary)
Et internasjonalt forskerteam har kartlagt hvordan store pattedyr tok over etter dinosaurenes endelikt. Forsker Jessica Theodor ved University of Calgary med skallen av en Hyaenodon, et kjøttetende pattedyr som levde for mellom 42 og 5 millioner år siden. (Foto: Riley Brandt/University of Calgary)

For 65,5 millioner år siden var pattedyra små og puslete. De minste veide noen få gram. Selv de største blant dem kunne ikke måle seg med for eksempel en nålevende grevling i størrelse.

Men så døde dinosaurene og mange andre dyregrupper ut, og naturen startet en av sine store loftsryddinger.

Den enes død…

For pattedyra åpnet nye økologiske nisjer seg, og i løpet av de neste 30 millioner år utviklet det seg store pattedyr som utnyttet tomrommet etter dinoene.

Det er denne utviklingen vi kan takke for at vi mennesker og andre nålevende pattedyr ikke alle sammen fortsatt krafser rundt i knehøyde nede i underskogen.

Utviklingen ga de største land-pattedyr som har eksistert.

Et internasjonalt forskerteam har sett på kjente funn av fossiler i perioden etter masseutryddelsen for 65,5 millioner år siden og funnet at trenden mot større og tyngre gjelder for alle dyregrupper og på alle kontinenter.

- Global trend

Tidligere er denne tendensen vist på det nordamerikanske kontinentet. Den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Science, konkluderer med at denne trenden var global.

Resultatene er ikke kontroversielle, og bekrefter tidligere antagelser.

Det skal likevel være første gang noen har gått inn i det omfattende materialet av fossiler fra alle kontinenter og gjort utregningene som bekrefter det antatte mønsteret i utviklingen.

De største land-pattedyr som noengang har levd, Indricotherium og Deinotherium, ville ha raget over en nålevende afrikansk elefant. Indricotherium, som strekker seg høyest på denne illustrasjonen, levde for mellom 37 og 23 millioner år siden. Deinotherium levde for mellom 8,5 og 2,7 millioner år siden. (Illustrasjon: Alison Boyler/Yale University)
De største land-pattedyr som noengang har levd, Indricotherium og Deinotherium, ville ha raget over en nålevende afrikansk elefant. Indricotherium, som strekker seg høyest på denne illustrasjonen, levde for mellom 37 og 23 millioner år siden. Deinotherium levde for mellom 8,5 og 2,7 millioner år siden. (Illustrasjon: Alison Boyler/Yale University)


17 tonn

Mange av de nye artene, og alle de største, var planteetere. En som ble virkelig stor, Indricotherium, var en fjern slektning av vårt nesehorn.

Den levde for 37 til 23 millioner år siden og kunne bli femten tonn tung.

En annen gigant var elefant-slektningen Deinotherium som levde for 8,5 til 2,7 millioner år siden. Den kunne bli hele 17 tonn.

Til sammenligning kan nålevende afrikanske elefanter ifølge Store norske leksikon bli 11 tonn.

Stor = effektiv

Det hele begynte for 65,5 millioner år siden. Ifølge Science-artikkelen viser 15 ulike dyregrupper, som alle har sin separate utviklingslinje, samme trend. De blir alle tyngre.

- Kort fortalt forsvinner dinosaurene og plutselig er det ingen andre som spiser planter. Det er mye mat fritt tilgjengelig, pattedyra kaster seg over den, og det er mer effektivt å være en planteeter når du er stor.

Det forklarer Jessica Theodor, forsker ved University of Calgary, Canada, i en pressemelding.

Vokste raskt

Studien viser en jevn stigning i de første 30 millioner år etter masseutryddelsen. Så flater trenden ut.

Taket for de landbaserte pattedyras størrelse ser ut til å ha bli nådd for 40-35 millioner år siden.

Hovedtendensen var den samme i Afrika, Eurasia og Nord-Amerika, som er de tre kontinentene man har best data for.

Faktorer som klima og tilgjengelig landareal kan ha vært årsaker til at dyra ikke kunne vokse mer.

Planteetere

Tilbake før masseutryddelsen, da dinosaurene fortsatt gnafset i seg mesteparten av det grønne og pattedyra var små, var det antagelig få av pattedyra som var planteetere.

Årsaken var rett og slett at de var for små.

Etter masseutryddelsen startet kjøttetere og planteetere hos pattedyr på samme nivå, men rovdyra ble aldri like store som planteeterne.

De største rovdyra kan grovt sett sløyfe en null på vekta sammenlignet med de største planteeterne. Utdødde kjøttetere som Creodonta fikk likevel en anseelig størrelse.

Økologiske nisjer

De tjue forskerne bak Science-artikkelen mener at resultatene deres passer med en modell der evolusjon forklares med tilgjengelige økologiske nisjer.

I deres data kan samme trend sees hos mange ulike slektslinjer i dyreriket og på ulike kontinenter samtidig uavhengig av hverandre.

Derfor kan man anta at det genetiske utgangspunktet, og statistiske tilfeldigheter i evolusjonen, spilte en mindre rolle enn mulighetene som åpnet seg i økosystemene.

Modeller viser at det er sammenfall mellom størrelsen på alle dyr i en dyregruppe og de største representantene for den samme gruppa. Forskerne antar at deres funn gjelder for alle pattedyr, ikke bare de aller største.

Referanse:

Felisa A. Smith, Alison G. Boyer, James H. Brown, Daniel P. Costa, Tamar Dayan, S. K. Morgan Ernest, Alistair R. Evans, Mikael Fortelius, John L. Gittleman, Marcus J. Hamilton, Larisa E. Harding, Kari Lintulaakso, S. Kathleen Lyons, Christy McCain, Jordan G. Okie, Juha J. Saarinen, Richard M. Sibly, Patrick R. Stephens, Jessica Theodor, Mark D. Uhen: The Evolution of Maximum Body Size of Terrestrial Mammals, Science, 26. november 2010. Se sammendrag.