Fjellreven truet av tøff fangst og rødrev?

Tøff fangst før fredningen i 1930 og konkurrane med rødrev kan være årsaken til at fjellreven er det mest truede pattedyret i Norge i dag.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Klimaendringer kan også være en faktor som spiller inn. Det som er sikkert er at ved siden av ulv er fjellrev det mest truede pattedyret i Norge i dag.

Det er kanskje bare 50 voksne fjellrev igjen i fjellheimen vår, det samme antallet i Sverige, og bare fem til ti i Finland. Dette på tross av at fjellreven ble fredet allerede i 1930 i Norge.

Den sjarmerende lille reven har ikke klart å ikke komme seg på beina igjen etter at arten nesten ble utryddet rundt 1920. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har nylig laget en handlingsplan for fjellreven, og forskerne som har hjulpet DN med å lage planen, foreslår sju hypoteser, eller forklaringsmodeller, på hvorfor fjellreven er truet i dag.

Jakt og fangst

"Fangstmenn fra Hudson Bay, Canada."

Statlige skuddpremieordninger og høy pris på skinn fra rovdyr på starten av det 20. århundret kan ha vært begynnelsen på nedgangen til fjellreven.

Overslag antyder at hele 2 000 fjellrev ble fanget hvert år fra 1879 til 1911. Det betyr at det må ha vært mange fjellrever i Norge på den tida, i alle fall fram til rundt 1930, da overbeskatningen viste sitt sanne ansikt, og reven ble fredet.

Den første hypotesen til forskerne går ut på at fjellrevbestanden ble presset under et kritisk bestandsnivå på grunn av fangsten. Fjellrevene ble så få til slutt, og i tillegg spredt over små lokale områder fra Finse i sør til Finnmarksvidda i nord, at de ikke lenger klarte å oprettholde kontakt mellom områdene.

Det kritiske bestandsnivået er det antallet fjellrever det må være for at arten skal ha en inn- og utvandringsdynamikk mellom de ulike lokale bestandene. I dag tror forskerne at fjellreven er i en “demografisk felle”, der fjellreven ikke blir flere, nettopp fordi de er så få. Forskerne mener denne hypotesen ikke utelukker, men spiller sammen med de andre hypotesene.

Rødrev mot fjellrev

"Rødrev."

Rødreven og fjellreven konkurrerer om de samme ressursene, som mat og hi, i de områdene de møtes. Siden rødreven er større og sterkere enn fjellreven, unngår fjellreven helst rødreven. Derfor er fjellrevens sørlige utbredelse bestemt
av hvor rødreven lever.

Rødreven krever mer av området den kan leve i, det vil si mer mat og varmere klima enn fjellreven. Derfor blir fjellreven gjerne omtalt som enn “polar art” og rødreven som en “temperert art”.

Forskerne tror at fjellrevens habitat har blitt mindre totalt, både sørover og vertikalt i forhold til høyde over havet, samtidig som rødrevens habitat har økt nordover og vertikalt. Dette skjer på grunn av en temperaturøkning i Norge fra 1876 til i dag på mellom 0,4 og 1,2 °C.

Temperaturøkningen har blant annet gjort tidligere næringsfattige områder mer næringsrike. Forskerne vet imidlertid ikke om rødrevens vekst er en grunn til fjellrevens nedgang, derfor vil de prioritere å forske på dette nå. Samtidig vil de finne ut av om klimaendringer kan være en indirekte årsak til at fjellreven holder på å dø ut.

Lite lemen

Matmangel kan være en grunn til at fjellreven aldri har klart å komme seg opp av bestandsbølgedalen. Forskerne skiller her mellom to hypoteser, den ene går på at det har vært for lite lemen, den andre går på at det har vært for lite døde dyr (kadaver).

Forskning har vist at fjellrevbestanden følger smågnagersvingningene i fjellet. Fra midten av 1980-årene og fram til i dag har det ikke vært typiske topper for smågnagerne på fjellet, det vi gjerne kaller lemenår. Forskerne tror dette kan ha vært en ekstra påkjenning for fjellreven.

Forskerne tror imidlertid ikke at dette er en årsak til at det er så få fjellrev, men de mener det er viktig å forske på smågnagerne i fjellet for å forstå hvordan dette kan ha påvirket, og fortsatt påvirker, fjellreven.

Kadaver av rein, tamrein og sau har derimot ikke gått ned, men økt i fjellet siden 1930. Forskerne tror derfor at fjellreven er et offer for for mye kadaver, og ikke for lite. Flere kadavre kan nemlig ha gjort det lettere for rødreven å bosette seg høyere opp i fjellet, og nordover i Norge.

Oppdrettsrever på vidvanke

Rømt oppdrettsrev kan ha parret seg med fjellrev, eller spredd parasitter og sykdommer til arten. Hvor mange oppdrettsrever som eventuelt har rømt og kommet i kontakt med fjellrev, og hvilke konsekvenser dette kan ha hatt, vet forskerne lite om. De tror det er usannsynlig at dette er en grunn til at det er så lite fjellrev nå.

Sykdom og isolasjon

Forskerne vet ikke sikkert om fjellreven har spesielle sykdommer og parasitter, og tror i alle fall ikke at dette er en årsak til fjellrevens lave antall i dag.

Den syvende og siste hypotesen til forskerne om årsaken til fjellrevens fall, spiller sammen med den første hypotesen om at fjellreven er kommet under et kritisk bestandsnivå. Denne årsaken er todelt og går på genetiske endringer og demografiske effekter. Dette siste vil si konsekvenser av at de har vært så få siden fredningen for 73 år siden

"Fjellrev på Svalbard Foto: Eva Fuglei, NP."

Forskerne mener det er veldig sannsynlig at fjellreven er innavlet. Genetisk forskning har vist at fjellreven fra Norge har liten genetisk variasjon i forhold til fjellrev fra Svalbard og Russland. I Finland og Sverige har størrelsen på kullene gått ned de siste 20 årene, noe forskerne tror kan skyldes innavlsdepresjon.

Analyser av DNA fra fjellrev i Sverige og Sibir viser at det skjer en viss genflyt mellom Fennoskandia (geologisk betegnelse på Finland, Karelen, Kola og deler av den skandinaviske halvøy) og Sibir. Forskerne vil derfor sette i gang mer genetisk forskning for å finne ut om det eventuelt kan være mulig å innføre fjellrev fra Sibir for å motvirke innavlen.

Dersom det stemmer at fjellreven ble redusert til under et kritisk bestandsnivå før den ble fredet, vil de små lokale bestandene som ble igjen i fjelltraktene fra sør til nord i Norge, leve på kanten av utryddelsesstupet hver eneste dag. Dette mener forskerne er grunnen til at konkurranse med rødrev, klimaforandringer og utbygging i fjellet har vært negative påvirkinger på de få revene som har vært igjen. Forskerne mener derfor det er veldig viktig å øke bestanden av fjellrev, slik at arten kommer seg over det kritiske nivået. Dette er også tanken bak avlsprosjektet som ble startet opp i fjor.

Før og etter fredning

Forskerne skiller mellom hypoteser som har påvirket fjellreven før og etter den ble fredet. De mener det er sikkert at jakt- og fangst-hypotesen er årsak til bestandsnedgangen før fredning.

Etter fredningen mener forskerne det er denne hypotesen, sammen med hypotesen om rødrevens konkurranse som er hovedårsakene til at fjellreven er en truet art og i ferd med å dø ut i Fennoskandia.

Les mer…

Handlingsplan for fjellrev

Powered by Labrador CMS