verdens økomatproduksjon
Østerrike ligger på verdenstoppen innen økologisk mat. På hele 12 prosent av det totale landbruksarealet foregår det her økologisk produksjon.
Under følger en liten oversikt over den økologiske produksjonen i de ulike delene av verden (standarden for økologisk mat varierer fra land til land):
Vest-Europa: Markedet er verdt 71 milliarder kroner, jordbruksarealet er på 4,9 millioner hektar, eller 3,64 prosent av det totale jordbruksarealet.
Nord-Amerika: Markedet er verdt 79 milliarder kroner, jordbruksarealet er på 1,4 millioner hektar, eller 0,28 prosent av det totale jordbruksarealet.
Australasia: Markedet er verdt 1,3 milliarder kroner, jordbruksarealet er på 10 millioner hektar, eller 2,14 prosent av det totale jordbruksarealet.
Latin-Amerika: Markedet er verdt 675 millioner kroner, jordbruksarealet er på 5,8 millioner hektar, eller 0,71 prosent av det totale jordbruksarealet.
Øst-Europa: Markedet er lite verdt, jordbruksarealet er på 810 000 hektar, eller 0,53 prosent av det totale jordbruksarealet.
Asia: Markedet er verdt 2,4 milliarder kroner, jordbruksarealet er på 637 000 hektar, eller 0,05 av det totale jordbruksarealet.
Afrika: Markedet er lite verdt, jordbruksarealet er på 307 000 hektar, eller 0,10 prosent av det totale jordbruksarealet.
Midtøsten: Markedet er lite verdt, jordbruksarealet er på 80 000 hektar, eller 0,13 prosent av det totale jordbruksarealet.
Kilde: Nature, 22. april 2004/IFOAM
Økologisk mat er fremdeles et nisjeprodukt som kjøpes av en liten gruppe rike konsumenter i den vestlige verden, men omsetningen øker. Det globale salget av økologiske varer har gått opp med 20 prosent i året de siste fem årene, ifølge Nature.
- En stor overraskelse
Norgesgruppen er ett av landets største handelshus. Gruppen har 1 900 dagligvarebutikker og representerer en markedsandel på 34 prosent. Salget av økologiske varer økte fra 69 millioner kroner i 2002 til 88 millioner kroner i 2003. Totalt omsetter Norgesgruppen for over 30 milliarder kroner årlig.
Samtidig går det generelle salget av økologiske landbruksprodukter ned i Norge, ifølge tall fra Statens landbruksforvaltning.
- At Norges største dagligvarekjede økte salget med 26 prosent var en stor overraskelse for meg, sier førstekonsulent Oddbjørn Idstad ved Statens landbruksforvaltning.
Han forteller for eksempel at salget av økologisk melk gikk ned fra 2002 til 2003.
Større produksjon enn salg
- Tine produserte totalt 17,2 millioner liter økologisk melk i 2002, og i 2003 gikk tallet opp til 20,7 millioner liter. Produksjonen økte altså med over tre millioner liter, men andelen som ble solgt i økologiske kartonger til butikkene var på bare 40 prosent i 2002, og gikk ned til 30 prosent i 2003.
- Tradisjonelt sett har produksjonen av økologiske varer vært mye større enn salget. Den økologiske melka som ikke blir solgt i økologiske kartonger, blir blandet ut med vanlig melk, sier Idstad.
- Dersom salget av økologiske varer har gått opp så mye må det være andre produkter - kanskje grønnsaker. Men slike tall har vi rett og slett ikke, sier Idstad.
Stort eksportmarked
Han kan ikke fortelle hvor mye økologiske varer som blir solgt i Norge, importert til Norge, eller hvor mye vi eksporterer. Statens landbruksforvaltning jobber med å skaffe slike tall.
De økologiske varenes popularitet i rike land har skapt et stort eksportmarked. Nord-Europa og Nord-Amerika står for 97 prosent av det globale salget av økologisk mat og drikke, mens nesten halvparten av verdens økologiske jordbruksarealer finnes i Asia, Australia og Latin-Amerika, ifølge Nature.
Dermed transporteres de økologiske produktene gjerne tusenvis av kilometer. Dette er neppe hva den økologiske bevegelsens pionerer tenkte seg - talsmenn for økologisk landbruk oppfordrer nettopp til å redusere bruken av fossilt brensel ved å få jordbrukerne til å selge sine varer på lokale markeder.
Målsetting på ti prosent
Regjeringen har som målsetting at ti prosent av det totale jordbruksarealet i Norge skal være økologisk innen 2010 - forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet.
- Ved årsskiftet var det økologiske arealet på litt over tre prosent av det totale arealet, og i tillegg var ca 0,7 prosent under omlegging. Vi kan derfor regne med at det økologiske arealet vil nærme seg fire prosent i år, sier Roy Haugen, daglig leder for Debio, som utfører kontroll og merkegodkjenning av økologisk produksjon.
Bevisst satsning
Innenfor Norgesgruppen er det supermarkedkjedene Meny og Ultra som har stått for en bevisst økologisk satsning på økologiske varer de tre siste årene.
- Før var det bare alternative mennesker som ville ha slike produkter, men nå ser vi blant annet at tv-kokker som Jamie Oliver og Trond Moi fremhever økologisk mat. Trendy mennesker vil gjerne assosieres med trendy kokker, sier økologiansvarlig i Profilhuset Meny, Kenneth Lindland, til Nationen.
- Jeg tror nok det er vanskelig å si at årsaken er den ene eller den andre. Jeg tror det har blitt noe trendy med økologiske varer, men jeg tror også at økologiske varer har blitt mer kjent og tilgjengelige, sier Roy Haugen.
Nettverk
Et økologisk nettverk ble satt i gang våren 2003 og avsluttet våren 2004, hvor Norgesgruppen og to butikker i profilhuset Meny-Ultra deltok sammen med en rekke av sine leverandører.
- Det er svært nyttig å delta i nettverk som dette. Gjennom nettverket har vi fått en unik mulighet til å tilegne oss enda mer kunnskap om økologi, samtidig som vi knytter bedre kontakt med våre leverandører, sier Line Byberg, produktgruppesjef i Norgesgruppen, i en pressemelding fra Matforsk.
Knut Lætnes, miljøsjef i Coop, som er Norgesgruppens største konkurrent på økologiske produkter, sier til Nationen at omsetningen av økologiske varer økte med seks prosent i 2003, og at han tror på vekst i økomarkedet i årene som kommer.
