Arktis gror ikke igjen

Skogen stormer ikke nordover med varmere klima, slik enkelte modeller har beregnet. I Finnmark har furuskogen flyttet seg kun sju kilometer nordover siden 1914.

Publisert
Skogen invaderer ikke nordområdene. Bildet viser Dividalen i Troms der forskere har kartlagt tregrensa. (Foto: S. Aune)
Skogen invaderer ikke nordområdene. Bildet viser Dividalen i Troms der forskere har kartlagt tregrensa. (Foto: S. Aune)

Med varmere klima vil skogen krype stadig nordover. Store deler av Arktis vil gro igjen i løpet av århundret vi er inne i.

Det sier modeller basert på forventet temperaturutvikling i nordområdene fram mot 2100.

Norsk og internasjonal forskning gjennomført under det internasjonale polaråret tyder på at de enkle modellene må forkastes.

- Mange har den oppfatning at skogen beveger seg raskt nordover, sier seniorforsker Annika Hofgaard ved Norsk institutt for naturforskning, NINA, til forskning.no.

Det er imidlertid slett ikke slik at skogen flytter i ekspressfart mot nord.

Internasjonalt

Hofgaard har ledet det internasjonale forskningsprosjektet PPS Arctic, som har vært en del av internasjonale polaråret.

Det er et utall grunner til at økt temperatur ikke automatisk gir mer skog. I Norge er beitepresset fra dyr viktig, og i Finnmark holdes bjørkeskogen mange steder nede av beitende reinsdyr.

Reinbeiteområder i Norge kan ha god vekst av ungplanter av bjørk, men i noen tilfeller ingen voksne trær yngre enn åtti år. Dette er et resultat av beiting fra rein, som dermed medvirker til å beholde fjellvegetasjonen.

Seniorforsker Annika Hofgaard ved NINA. (Foto: Asle Rønning)
Seniorforsker Annika Hofgaard ved NINA. (Foto: Asle Rønning)


Insekter

Tilsvarende kan insekter som bjørkemåler sette skogen tiår tilbake når den slår til for fullt og tar livet av skog i store områder.

Forskning fra Nord-Sverige viser at det kan ta inntil 70 år før skogens biomasse er gjenvunnet etter et slikt angrep. Dette påvirker også hvor langt nord og hvor høyt skoggrensa går.

I andre deler av verden kan skogbranner spille en tilsvarende rolle.

På taigaen vil økende temperaturer noen steder bety at skogen kan flytte seg nordover. Andre steder vil imidlertid skogbevokst torvmark med permafrost tine og skape et sumpaktig miljø som er for fuktig for at det kan vokse skog der.

I slike områder kan varmere klima bety at skoggrensen trekker seg sørover.

7,7 kilometer

I sum er det en lang rekke lokale og regionale faktorer som bestemmer om nordgrensa for skogen flytter seg nordover, sørover eller står stille.

Den norske delen av forskningsprosjektet som er ledet av Hofgaard gir data om blant annet utviklingen i Finnmark.

De foreløpige resultatene viser at skoggrensa for bjørk i gjennomsnitt har flyttet seg 17,4 kilometer nordover siden 1914. Det tilsvarer 183 meter i året, med raskest frammarsj de siste tre tiåra.

Furuskogen har flyttet seg 7,7 kilometer nordover i gjennomsnitt, tilsvarende 78 meter i året. Her har skoggrensa beveget seg lite i slutten av perioden.

Det hører med til bildet at mye av furuskogen i fylket ble hogd under krigen.

Registrering av skog under feltarbeid i Russland. (Foto: G. Rees)
Registrering av skog under feltarbeid i Russland. (Foto: G. Rees)

Skandinavisk utpost


For bjørk går nordgrensa for sammenhengende skog i Finnmark i dag tvers over Varangerhalvøya i øst.

Den fortsetter vestover på tvers av de store fjordene og går gjennom Loppa kommune lengst i vest.

Sammenhengende furuskog går ikke så langt ut mot havet, og lengst i øst har den Pasvik som nordligste område. Mot vest går grensa langs Tanavassdraget og gjennom de indre delene av Porsangerfjorden og Altafjorden.

Dette er også nordgrensa for bjørke- og furuskog i Skandinavia.

Hofgaard sier at funnene fra andre områder i Arktis, som Alaska og Canada, er sammenlignbare.

Skogen flytter seg altså i mange områder litt nordover, men på langt nær så raskt som tidligere publiserte modeller tilsier.

Godt nytt

At Arktis ikke dekkes av skog med det første er godt nytt.

En sterk økning i skogdekte områder i Arktis er nemlig beregnet å ha en betydelig oppvarmende effekt på jordas klima.

En mindre andel av sollyset reflekteres når strålene treffer barskog enn om strålene treffer snøhvite flater.

Når mer av energien i sollyset fanges av trærne, vil det gi en oppvarmende effekt som beregnet til å tilsvare en fordobling av CO2-nivået i atmosfæren.

Data fra den russiske taigaen inngår i datagrunnlaget. Bilde fra studieområdet Ary-Mas på Taimyrhalvøya (Foto: N. Kolupanov)
Data fra den russiske taigaen inngår i datagrunnlaget. Bilde fra studieområdet Ary-Mas på Taimyrhalvøya (Foto: N. Kolupanov)



Modeller

Den nye kunnskapen fra biologene om hvordan skogen faktisk reelt har beveget seg nordover de siste hundre år kan gi mer realistiske beregninger av hvor mye skog det vil være i Arktis i 2100.

Det internasjonale vitenskapelige prosjektet Arctic Climate Impact Assesment presenterte i 2004 kart basert på beregninger av at store deler av tundraen i Russland og Nord-Amerika vil være skogkledd i ved slutten av dette århundret.

Beregningene innebar at den nordlige tregrensa ville storme nordover med mellom to og seks kilometer i året.

- Det er ikke mulig. Tenk deg å gå ut på fjellet og se to kilometer framover, sier Hofgaard og konkluderer med at en så rask framrykning ikke er realistisk.

Avslutter polaråret

Hennes og kollegaenes skogforskning i Arktis er ett av forskningsprosjektene som ble gjennomført i løpet av det internasjonale polaråret (IPY) 2007-2008.

Det norske bidraget til polaråret oppsummeres på en konferanse i Tromsø i går og i dag.

Hofgaard sier at polaråret har gitt en enestående mulighet til internasjonalt samarbeid, og legger vekt på at ungskogen av nye forskere har nytt godt av det.

Master- og doktorgradsstudenter har knyttet kontakter på tvers av landegrensene på en måte som ofte ikke er mulig på mindre prosjekter med færre studenter.

- Det har spesielt vært positivt hvordan russiske studenter har kunnet knytte kontakter internasjonalt, sier Hofgaard.

Det internasjonale polaråret har gitt unge forskere i Russland og Norge mulighet til å knytte kontakt. Bålkos under feltarbeid i regntung russisk skog er også en del av internasjonalt forskningssamarbeid. (Foto: M. Zimin)
Det internasjonale polaråret har gitt unge forskere i Russland og Norge mulighet til å knytte kontakt. Bålkos under feltarbeid i regntung russisk skog er også en del av internasjonalt forskningssamarbeid. (Foto: M. Zimin)


På Kola

En av doktorgradsstudentene er Ingrid E. Mathisen, også hun forsker ved NINA. Mathisen har gjort feltarbeid i Finnmark og ved Kirovsk midt på Kolahalvøya i Russland.

På Kola har hun og russiske kollegaer brukt satellittdata fra 1958 som viser enkeltstående trær. De har gått i terrenget og registrert dagens vegetasjon for å kunne sammenligne.

Mathisen har blant annet samarbeidet med russiske kollegaer fra Moscow State University om publisering av funnene sine.

- Det har vært spennende å samarbeide med forskere i andre land, sier hun.

Artikkelen er endret onsdag 13.4.2011 klokka 11.10. Blant annet var opplysninger om nordlig skoggrense for furu i Finnmark feil i opprinnelig versjon.

Referanser:

Sigrun Aune, Annika Hofgaard og Lars Söderström: “Contrasting climate- and land-use-driven tree encroachment pattern of subarctic tundra in Northern Norway and the Kola peninsula,” Canadian Journal of Forest Research, publisert online 3. februar 2011.

Flere artikler er under publisering. Se prosjektets hjemmeside.

Se også Annika Hofgaard: ”Invaderer trærne Arktis?” i Olav Orheim og Kristen Ulstein: Polaråret 2007 – 2008. Det norske bidraget, Oslo 2011.

_____________________________________

Leserkommentarfeltet er slått av på grunn av brudd på debattreglene på forskning.no. Vi takker dere som har lagt inn saklige innlegg, og ønsker dere velkommen igjen. Nina Kristiansen, redaktør. 16.4.2011