Erna Solberg vil etablere en tilskuddsordning til kjøkken i sykehjem, for at eldre i institusjon skal få et bedre mattilbud. Dette ifølge den nye plattformen til regjeringa. Arbeidet skal bygge på erfaringer fra Danmark. I det danske kvalitetsløftet for bedre måltider i institusjonene, hører økologiske råvarer med.

Etterspørselen etter slike varer i danske offentlige institusjoner har gjort landet verdensledende på økologisk forbruk.

Grønne innkjøp 

Når kjøkken i danske sykehjem har satt seg kvalitetsmål, er miljøaspektet innbakt og noe de blir målt på. Dette bidrar til å styre offentlige innkjøp i miljøvennlig retning og en forventning til at det offentlige skal vise samfunnsansvar.

For maten i et sykehjem kan det bety at menyen varieres ved å la sesongens råvarer dominere. Jordbær i juli; ikke til jul. Videre kan det bety at ferske grønnsaker foretrekkes framfor frosne, og at norske, lagrede rotgrønnsaker er viktige innslag på etterjulsvinteren. Bruk av økologiske råvarer gir pluss i regnskapet, mens bruk av pulverblandinger gir minus.

Sett mål

Mens både Danmark og Sverige har mål om 60 prosent økologisk mat i offentlige storhusholdninger, mangler vi et nasjonalt mål og bare noen få kommuner i Norge har valgt å satse økologisk. Overhalla og Tingvoll kommune bruker 50 prosent økologisk mat i sine sykehjem. Oslo kommune har ambisjon om å servere 50 prosent økologisk mat i sine storhusholdninger innen 2020.

Lykkes Oslo med sin satsing, kan det få stor betydning i form av mer velfungerende verdikjeder for norsk, økologisk mat. Etter hvert som det blir økende og forutsigbar omsetning ved at flere storhusholdninger etterspør økologisk kvalitet fra sine vanlige leverandører, vil denne maten også bli mer tilgjengelig for folk flest. Dette skjedde når Forsvaret over hele landet begynte å bestille økologisk melk. Da fikk også folk i Nord-Norge kjøpe økologisk melk i butikk.

Kompetanseløft

Siden de som bor på sykehjem spiser alle måltidene sine der, er det ekstra viktig at maten er god og tilpasset behovet til den enkelte.  Alt for ofte kan vi lese triste avisoppslag om mat som ikke holder mål og problemer med underernæring i eldreinstitusjoner. Det er ikke gjort nok for å sikre god matomsorg for eldre. 

Den omleggingen mange kjøkken i danske sykehjem har gjennomført, og som Erna Solberg ønsker å overføre til Norge, krever kompetanse hos de som er innkjøpere og de som lager maten. Danske myndigheter har satset på «Københavns Madhus» som tilbyr kurs, råd og veiledning til kjøkkenansatte.  Mathuset følger offentlige institusjoner tett opp i et toårig forandringsløp og gir hjelp til å utvikle et helhetlig godt måltidstilbud. De danske erfaringene tilsier at når mer mat lages fra bunnen og med større bevissthet om å unngå matsvinn, er det ikke nødvendigvis økte matbudsjetter som trengs for å gjennomføre et kvalitetsmessig løft. Mindre bruk av ferdigmat og redusert matsvinn, kan frigjøre penger som kan gå til mer økologisk mat. Dette krever innsats og motivasjon hos alle involverte i matlaging og servering. Samtidig dyrkes det fram faglighet og yrkesstolthet hos kokkene.

I Danmark startet i tillegg enkelte institusjoner for 10 år siden å ta i bruk igjen kjøkken etter at det hadde vært en periode med nedlegging og sentralisering. Myndighetene etablerte en tilskuddsordning for å bygge opp igjen kjøkken. Selv om dette medfører ekstra kostnader, har mange erfart at å få kjøkken inn igjen i institusjonene, var en riktig vei å gå.

Regjeringen har tidligere lansert eldrereformen «Leve hele livet», der mat skal være et fokusområde. Hvis regjeringen nå i tillegg overfører de danske metodene med tilskuddsordning og et kompetanseløft, kan det bety en systematisk oppgradering av måltidstilbudet i eldreinstitusjoner. Men da må ikke Erna Solberg «glemme» at økologiske råvarer er en del av suksesskriteriene i det offentlige mattilbudet i foregangslandet Danmark.