Lukina Jama-Trojama-hulene i Kroatia er ikke for pyser.

Over 1400 meter med mer eller mindre loddrett avgrunn åpner seg i fjellet, og enhver som har tenkt seg nedover bør helst være utstyrt med både tau, klatreferdigheter og mot. Samt god evne til å holde inn magen. På det smaleste er sjakten bare 40 centimeter i diameter.

Men turen kan være verdt bryet.

For disse hulene er de rikeste i verden når det gjelder totaltilpassede huledyr. Det er det eneste stedet på kloden hvor forskere har funnet skjell, svamper, maneter og børstemark som lever hele livene sine i jordas indre.

Og sist i rekka av nye hulearter er altså en helhvit spøkelsesmygg, funnet på nesten 1000 meters dyp.

Det var i utgangspunktet svært usikkert hva den lille flygeren kunne være for noe. Til slutt ble den sendt til forskere ved Universitetsmuseet i Bergen.

- Jeg har beskrevet nye arter fra regnskoger over hele verden, men jeg har aldri vært borte i noe så spesialisert, sier førsteamanuensis Trond Andersen. Han og kollegaer fra Norge, Tyskland og Kroatia har nå studert skapningen.

Den flyr!

Etter grundige undersøkelser av både DNA-et og kroppsbygningen til det rare insektet, konkluderer forskerne med at det dreier seg om en ny slekt av fjærmygg. En slekt som altså foreløpig bare har ett medlem: Den nylig navngitte Troglocladius hajdi.

T. hajdi er utrolig spesiell, forteller Andersen.

- I motsetning til fjærmygg flest, er den veldig bleik.

Og mens lignende insekter vanligvis har et godt utviklet syn, er øyene til T. hajdi nærmest blitt borte. Den er helt blind. I tillegg har huleinsektet svært lange bein.

Alt dette er tilpasninger til livet under jorda, forklarer Andersen.

- Det dyret har bruk for, blir utviklet, mens delene det ikke trenger blir redusert.

I mørket i hula trengs ikke øyne, eller farge til kamuflasje eller solbeskyttelse. Derimot er det fint å ha lange lemmer til å føle seg fram.

Men T. hajdi har én egenskap som virkelig overrasket forskerne: Den har fortsatt vinger. Store vinger med god evne til løft.

Hulemyggen flyr!

Jomfrufødsel

- Vi er ganske sikre på at den flyr, sier Andersen.

- Noen av eksemplarene som ble fanget på en klissen plate, satt fast midtveis oppe på plata. Da må vi bare anta at de fløy opp dit. 

Det er i så fall verdens første eksempel på fullstendig hulelevende dyr som flyr.

Andersen tror insektet svever sakte på de brede vingene, mens det føler foran seg med de lange beina. Kanskje flyr det opp til gode steder å legge egg?

Hvem vet.

Det er i det hele tatt mye som ikke er sikkert når det gjelder dette krypet. For eksempel hvorfor det ikke var en eneste hann blant de 16 eksemplarene av T. hajdi som er fanget til nå.

Kanskje finnes det bare hunner, som formerer seg ved jomfrufødsel?

Vil vite hvor larvene er

- Jeg vil tro at det er slik. Jomfrufødsel er ikke så uvanlig blant en del insekter. Spesielt hos arter som finnes på små og spesialiserte levesteder, sier Andersen.

Men foreløpig kan vi bare gjette om livsførselen til T. hajdi.

Flere svar får vi først etter nye ekspedisjoner ned i den kroatiske avgrunnen. Da vil forskerne kanskje finne ut om insektet virkelig flyr, hvor det holder til i larvestadiet, og hva larvene spiser. Kanskje lever de av bakteriebelegget på huleveggene?

Det eneste Andersen er sikker på i dag, er at vi har å gjøre med den første kjente fjærmyggen som lever hele livet under jorda. Og at denne myggen finnes bare på noen ganske få kvadratmeter i dypet av Lukina Jama-Trojama-hulene.

Kanskje eksisterer det bare noen hundre eksemplarer av denne arten i hele verden.

Kan ha tatt feil

Selv om Andersen tror de har funnet riktig plass til insektet på livets tre, åpner han for at ny informasjon kan forandre plasseringa.

Det var vanskelig å gjøre DNA-analyser av eksemplarene som er samlet til nå. Og det er ikke gjort en grundig kartlegging av alle de andre artene av fjærmygg. Dermed kan man ikke utelukke at T. hajdi har nærmere slektninger enn vi tror.

I så fall er den kanskje ikke sin egen slekt, men tilhører i stedet en slekt med flere representanter over bakken. Da er T. hajdi bare en art i denne slekta. En art som forvillet seg ned i hulene for noen hundre tusen år siden og utviklet seg så spesielt.

– Vi vet ikke hva framtidig forskning bringer, sier Andersen, som nå er pensjonert etter 30 år som taksonom.

– Det er det som gjør denne jobben så spennende.

Referanse:

T. Andersen, V. Baranov, L. K. Hagenlund, M. Ivković, G. M. Kvifte, M. Pavlek, Blind Flight? A New Troglobiotic Orthoclad (Diptera, Chironomidae) from the Lukina Jama – Trojama Cave in Croatia, Plos One, mai 2016.