Canadiske forskere kunne nylig konkludere med at fire prosent flere overlevde etter å ha blitt operert av en kvinne, sammenlignet med de som ble operert av en mann. Over 100 000 pasienter og 3000 kirurger var del av studien som varte fra 2007 til 2015, i Ontario, Canada.

Olaug Villanger sier til Dagens Medisin at det er et gledelig tall, men at forskjellene er små. Hun er overlege og kirurg ved Oslo universitetssykehus og har selv jobbet for å rekruttere flere kvinner til kirurg-yrket.

– Vi jobber i et miljø som er dominert av menn, og kvinner må derfor være motiverte, dedikerte og dyktige for å finne sin plass. Det kan være vanskeligere for kvinner å hevde seg i et slikt miljø. Det er derfor gledelig at denne studien viser at kvinner er fullt på høyde med menn, sier hun.

Blant personer med helseutdanning i Norge er andelen kvinner i stort flertall med nesten 85 prosent, ifølge tall fra SSB. I legeyrket er rundt 50 prosent kvinner, men innen kirurgi er menn fremdeles i flertall. Statistikk fra legeforeningen viser likevel at andelen kvinner har økt jevnt i flere år innen de ulike legespesialitetene.

• Les også denne saken fra Kilden kjønnsforskning.no: Vanleg mann – uvanleg val

Best på planlagte operasjoner

Forskerne bak den canadiske studien har sett på utfallet av 25 ulike kirurgiske inngrep. De kvinnelige og mannlige kirurgene hadde omtrent like mye erfaring, og det er tatt høyde for at alle pasientene ikke var like syke. Kirurgene av begge kjønn kom likt ut i akutt-operasjoner, forskjellen kom når forskerne så på planlagte operasjoner.

Forskerne nevner at det kanskje kan skyldes at kvinnene gjør grundigere forberedelser og holder seg mer til retningslinjene, eller at det er slik at kvinnelige kirurger blir mer hardarbeidene i et mannsdominert arbeidsmiljø.

Inge Glambek, leder i Norsk Kirurgisk Forening, tror at det kan være noe i disse forklaringene.

– Usikre kvinnelige kirurger kan slite med beslutningsvegring, mens gutter kan slite med den motsatte tendensen og tar for brå avgjørelser. Jeg tror kvinner scorer best på den balanserte beslutningsprosessen, hvor man bruker den nødvendige tiden, uten å vente for mye, sier Glambek til Dagens Medisin.

• Les også denne saken fra UiT Norges arktiske universitet: Størrelse avgjør ikke sikkerhet ved kirurgi

Den canadiske studien er ikke nødvendigvis overførbar til Norge, fordi man i Norge jobber mer i team med andre kirurger, mens kirurger i Canada har tettere oppfølging av pasienten.

Gry Dahle, thoraxkirurg ved Oslo universitetssykehus, sier også til Dagens Medisin at det er snakk om små forskjeller.

– Personlig synes jeg ikke denne artikkelen gir så mye i debatten om mannlige og kvinnelige kirurger. Men det er fremdeles en kulturforskjell som kanskje gjør at kvinner må jobbe mer og forberede seg bedre for å bli akseptert.

Amerikansk studie peker på noe av det samme

En amerikansk studie fra tidligere i år viste at pasienter av kvinnelige leger hadde litt mindre sjanse for å dø. Forskerne fulgte et tilfeldig utvalg av eldre pasienter. De så på hvor mange som overlevde etter 30 dager, og deretter hvor mange av pasientene som måtte legges inn på nytt.

Pasienter som ble behandlet av kvinnelige leger hadde 0,5 prosent større sjanse for å overleve og måtte legges inn på nytt litt sjeldnere. Heller ikke i denne studien var det store forskjeller.

Men forskjellene blir store når man omgjør prosenten til tall. Forskerne regnet seg fram til at hvis de mannlige legene hadde praktisert som kvinnene, kunne det reddet 32 000 liv årlig.

Også i denne studien pekte forskerne på at tidligere undersøkelser har talt for at kvinner i større grad følger retningslinjene. Samt at kvinnene var mer tilbøyelige til å bruke mer tid på, og kommunisere bedre med pasienten.

Referanse:

Christopher JD Wallis mfl: Comparison of postoperative outcomes among patients treated by male and female surgeons: a population based matched cohort study. The British Medical Journal, 6. oktober 2017