– Terningen er kastet, skal Julius Cæsar ha sagt, idet han red ut i elva Rubicon og inn i den store romerske borgerkrigen som startet i år 49 f. Kr.  

• Les også: Hevder å ha funnet rester fra et av Julius Cæsars kjente slag

Men hva slags terning var det egentlig snakk om?

En ny analyse av 2000 år med nederlandske terninger tyder på at det mye brukte spilleredskapet har endret seg betydelig opp igjennom historien.

Fra skakke til standardiserte

De 110 godt daterte terningene som Jelmer Eerkens og Alex de Voogt har tatt for seg, forteller følgende:

I romertida og fram til rundt år 400 var terningene svært ulike, både i form, størrelse, materiale og fordeling av tallene. Mange var synlig skakke og usymmetriske.

Igjennom den mørke middelalderen – fra år 400 til år 1100 – er det knapt en terning å finne. Men når de endelig dukker opp igjen, er de små og lagd slik at tallene som står på motsatte sider er 1-2, 3-4 og 5-6.

Men så skjer det noe i terningteknologien, etter år 1450.

Kubene blir større og svært standardiserte i formen. Nå sitter tallene på sine kjente plasser, med 1-6, 2-5, og 3-4 på motsatte sider.

Og dette, mener forskerne, er ingen tilfeldighet. Tvert imot tror de terningformen sier noe om de helt store endringene i samfunnet.

Fra Fortuna til tilfeldighet

I de tidligste tidene hadde jo ikke tilfeldighet noen mening, argumenterer Eerkens og de Voogt. Da trodde folk at det var guder eller andre himmelske makter som styrte hellet, og skeive terninger ble trolig ikke ansett som noe problem.

I kjølvannet av renessansen seiler imidlertid naturvitere som Galileo og Pascal inn på scenen, og fyrer opp ideen om at vinnerlykke slett ikke handler om Fortunas luner, men om tilfeldighet og sannsynlighet.

Dermed blir det naturlig nok viktigere å ha rettferdige terninger, argumenterer de to forskerne.

Om de har rett (og om de noensinne vil finne ut hva slags terning Cæsar hadde i tankene) vet bare framtida.

Referanse:

Jelmer W. Eerkens & Alex de Voogt, The Evolution of Cubic Dice, From the Roman through Post-Medieval Period in the Netherlands, Acta Archaeologica, desember 2017. Sammendrag.