Disse knoklene ble funnet i Kessel, og disse stakkars germanerne kan ha vært ofre for en massakre beordret av Julius Cæsar selv. (Foto: Vrije Universiteit Amsterdam)
Disse knoklene ble funnet i Kessel, og disse stakkars germanerne kan ha vært ofre for en massakre beordret av Julius Cæsar selv. (Foto: Vrije Universiteit Amsterdam)

Hevder å ha funnet rester fra et av Julius Cæsars kjente slag

Nederlandske arkeologer slår på stortromma. – De har funnet spor av et slag, men det er grunn til å være skeptisk, sier norsk historiker.

Published

Gaius Julius Cæsar (100 f.Kr. til 44 f.Kr.) er en av de mest berømte figurene i Europas historie. Et av hans store militær- og prestisjeprosjekter var gallerkrigene, som ble utkjempet i deler av nåtidens Frankrike, Belgia, Nederland, Luxembourg, Nord-Italia, Sveits og Tyskland, kalt Gallia.

Krigen varte mellom 58 f.Kr. og 50 f.Kr. og var en stor suksess for Roma og Cæsar. Gallia ble erobret og Cæsar ble en voldsomt populær general i Romerriket.

Nå hevder nederlandske arkeologer ved Vrije-universitetet i Amsterdam at de sannsynligvis har funnet spor etter et slag hvor Cæsar deltok.

– De har funnet rester av et slag, men det er grunn til å være skeptisk, sier Jon Iddeng til forskning.no. Han er førsteamanuensis i antikk historie ved Høgskolen i Telemark.

Gamle funn

Mellom 1975 og 1995 ble en del av den gamle elvebunnen til Maas-elven ved Kessel i Nederland drenert og ryddet opp. I dette arbeidet dukket det opp massevis av sverd, spyd, beltespenner og annet metallarbeid, som amatørarkeologer grov ut over mange år.

Det ble også avdekket en massegrav med menn, kvinner og barn – og metallgjenstander – i dette området.

Datering viste at metallgjenstandene ble gravd ned i det første århundret før Kristus. Arkeologene mener også at folket som ble gravlagt ikke kom fra Kessel-området, basert på tannemalje-analyser av hodeskaller i graven.

Germanske sverd som ble funnet i området. (Foto: Vrije Universiteit Amsterdam)
Germanske sverd som ble funnet i området. (Foto: Vrije Universiteit Amsterdam)

Arkelogene sammenlignet funnene og funnstedet med Cæsars egne beskrivelser fra krigen, og de mener at indisiene peker mot at de har funnet rester fra ett spesielt slag.

Germanere på flukt

Nordøst for Gallia lå Germania, et stort landområde som Cæsar og Romerne fryktet. Her bodde det krigerske stammer som ikke lot seg kue av de romerske legionene.

I 55 f.Kr. skal de to germanske stammene Tenkterene og Usipeterne ha krysset Rhinen, og beveget seg inn i landområder som romerne kontrollerte.

Stammene skal ha blitt presset til å dra fra hjemtraktene sine i Germania av en annen stamme: Sveberne.

Massakrert

De to stammene ville slå seg ned i det romersk-kontrollerte området, men Cæsar nektet. Han behandlet stammene som en invasjonshær og gikk til angrep med alle sine legioner.

Ifølge Cæsars beskrivelser skal det ha vært en enorm folkemengde som krysset Rhinen. Over 400 000 mennesker skal ha vært på flukt fra Sveberne. Dette gigantiske opptoget skal ha vært et helt samfunn på tur, så barn, kvinner og eldre var også med på lasset.

I Kessel-massegraven var det også rester etter kvinner og barn, men de nederlandske arkeologene nedjusterert anslaget til Cæsar om antallet mennesker. De tror det heller var snakk om 150 000–200 000, som jo fortsatt må sies å være vanvittig mange mennesker.

Romerne gjorde et overraskelsesangrep mot stammene, og skal ha slaktet alle sammen. Slaget skal ha skjedd hvor Maas- og Waal-elvene møtes, hvor byen Kessel ligger i dag.

Siden benrestene i massegraven kanskje kom langveis fra, og graven inneholdt germanske menn, kvinner og barn, mener arkeologene at de har funnet restene etter denne massakren.

En av hodeskallene fra graven. Denne personen har sannsynligvis blitt drept av et kastespyd som har penetrert hodeskallen. (Foto: Vrije Universiteit Amsterdam)
En av hodeskallene fra graven. Denne personen har sannsynligvis blitt drept av et kastespyd som har penetrert hodeskallen. (Foto: Vrije Universiteit Amsterdam)

Antikk historie er ikke enkelt

Men er dette nok til å si at en av slagmarkene til Cæsar er funnet?

– De har kanskje funnet rester av dette slaget, siden det er flere ting som stemmer overens.

– Men det er fortsatt et stykke igjen før det kan slås fast, sier historiker Jon Iddeng til forskning.no.

For det første finnes det bare én kilde som beskriver detaljene i Gallerkrigen: Cæsar selv. Verket hans kalles Commentarii de Bello Gallico (Kommentarer til gallerkrigen), og det ble jevnlig publisert nye deler av verket gjennom krigen.  Dermed kunne romerne følge med på Cæsars bragder i Gallia.

Byste av Gaius Julius Cæsar. (Foto: Gautier Poupeau/CC BY 2.0)
Byste av Gaius Julius Cæsar. (Foto: Gautier Poupeau/CC BY 2.0)

– Det er en form for selvpromotering.

– Han skryter på seg en voldsom mengde motstandere når han sier at det var 400 000 germanere i slaget. Det er vanskelig å se for seg en slik folkemengde på reise i antikken.

Vi vil nok aldri få vite hvor mye informasjon som ble holdt tilbake eller utbrodert av hovedpersonen selv, men det er grunn til å ta noen detaljer med en klype salt.

Sjeldne slagmarker

– Det er sjeldent at vi faktisk finner rester etter slag, sier Iddeng.

Da slaget var over, ville våpen, skjold, hjelmer, kropper og andre gjenstander ha ligget strødd. Vinnerne ville ha tatt med seg verdifulle ting, mens forbipasserende også kan ha plukket med seg det de kunne finne. Dermed blir ikke slagmarkene godt bevart.

– Det var ikke typisk for romerne å lage massegraver slik de har funnet. Det var vanligere i den germanske og keltiske kulturen.

Iddeng reagerer også på at de ikke har funnet noen romerske gjenstander.

Kartet viser hvordan de germanske stammene krysset Rhinen og møtte Romerne ved dagens Kessel. Det røde krysset viser hvor massakren skal ha funnet sted. (Foto: Vrije Universiteit Amsterdam)
Kartet viser hvordan de germanske stammene krysset Rhinen og møtte Romerne ved dagens Kessel. Det røde krysset viser hvor massakren skal ha funnet sted. (Foto: Vrije Universiteit Amsterdam)

– Selv om det var en ren nedslakting av germanerne, kan man tenke seg at et romersk sverd eller noe sånt også hadde havnet i graven. De har ikke funnet noe som kan knyttes direkte til Cæsar.

Iddeng synes det hadde vært spennende hvis det som nå er funnet faktisk er restene etter et av slagene som Cæsar beskrev. Han forteller at forskere har lett etter flere av Cæsars berømte slag i gallerkrigene, men at det hittil ikke er blitt funnet noe.

Selv ikke rester etter det avgjørende slaget ved Alesia i 52 f.Kr. er blitt funnet. I dette slaget skal Cæsar ha slått en gallisk allianse ledet av høvding Vercingetorix, og gallerkrigen var så å si vunnet.