Albatrossen Wisdom har igjen vendt tilbake til sitt faste ynglested og lagt et egg. I en alder av 67 år er hun den eldste dokumenterte fuglen som yngler i det fri. Her ser vi henne med en nyutklekket unge i februar 2017, altså forrige gang hun ynglet. (Foto: USFWS – Pacific Region)

67 år gammel albatross blir mor igjen

En albatross på 67 år legger egg igjen. Det kan høres utrolig ut, men faktisk er det vanlig at dyr får unger gjennom hele livet. Det er mennesket som er uvanlig.

Historien kort

  • De aller fleste dyr får unger hele livet, selv om de blir gamle.
  • At mennesker slutter å få barn allerede halvveis gjennom livet, er et uvanlig fenomen i biologien.
  • Lengre levetid på grunn av bedre helse samt den såkalte «besteforeldreeffekten» kan være blant forklaringene.

Gamle mødre

Naturen har en rekke eksempler på gamle mødre:

  • Sjimpansen Susie i Sunset Zoo i Kansas i USA fødte en unge i 2010, da hun var 56 år gammel.
  • En asiatisk elefant ved navn Chit Sa Yar i Myanmar var anslått til å være 65 år gammel da hun fødte en unge i 1985.
  • Galápagos-skilpadder er noen av de dyrene som lever lengst – over 150 år.

I 2014 klekket unger fra en skilpadde som var 94 år gammel.

Den eldste bekreftet menneskemoren er ifølge flere medier en indisk kvinne som i 2016 fødte en sønn da hun var 72 år gammel. Det skjedde imidlertid med fertilitetsbehandling.

Den eldste dokumenterte naturlige graviditet var en engelsk kvinne som fødte i 2007, da hun var 59 år gammel.

Kilder: National Geographic, TV2 og The Telegraph

Albatrossen Wisdom har lagt egg i en imponerende alder av 67 år.

Det skriver U. S. Fish and Wildlife Service (USFWS).

Wisdom vender tilbake til det samme ynglestedet nesten hvert år, Papahānaumokuākea Marine National Monument i Stillehavet ved Hawaii i USA.

Hun ble ringmerket i 1956 og har senere fått mellom 30 og 35 unger. Hun anslås å være 67 år gammel.

Det er imponerende i seg selv. Hun er den eldste ville fuglen forskerne kjenner til.

13. desember 2017 kunne USFWS-medarbeidere bekrefte at Wisdom og partneren Akeakamai, ruget på et nytt egg.

Dyr får unger hele livet

– Det er menneskene som er spesielle, ikke albatrossene, forteller Mads Frost Bertelsen, som er dyrlege i København Zoo.

Han forteller at de aller fleste dyr reproduserer seg hele livet.

Ut fra et biologisk synspunkt er det ikke noen grunn til å leve videre når man ikke kan reprodusere seg lenger, forteller han.

– Det med å gå rundt uten å få unger, skjer i noen få tilfeller der de gamle hunnene har en sosial funksjon i gruppen, sier Bertelsen.

At dyr slutter å reprodusere seg, akkurat som mennesket, er kjent hos enkelte hvaler, men er ellers veldig uvanlig.

Besteforeldre-effekten

Albatrosser holder seg til samme make hele livet. Men med sin høye alder har Wisdom overlevd flere maker. Her ser vi partneren Akeakamai som ruger på det nye egget. (Foto: USFWS – Pacific Region)

Menn kan i prinsippet reprodusere seg hele livet, men ikke kvinner.

Eggstokkene går tom for egg og slutter å reagere på hormonsignalene fra hypofysen, en hormonproduserende kjertel i hjernen.

Det er det som kalles overgangsalderen.

Overgangsalderen inntreffer som regel hos kvinner når de er omkring 50 år gamle, forteller Mads Frost Bertelsen.

Hvorfor mennesket slutter kunne å reprodusere seg så tidlig i livet – litt over halvveis – er et biologisk mysterium.

Tobias Wang, professor ved Institut for Bioscience, Aarhus Universitet, peker på den såkalte besteforeldre-effekten.

– Fordi vi er sosiale og har familiestrukturer, kan det lønne seg for en kvinne å være i live. Hun kan gjøre noe for barnebarna. De bærer på genene hennes. Men det er ikke sikkert det er forklaringen, sier Wang.

Eggene blir brukt opp

En annen forklaring kan være at kvinners egg blir brukt opp på forhånd.

I teorien ville en kvinne som får mange barn, utsette overgangsalderen fordi hun «sparer» på eggene mens hun er gravid, forteller Mads Frost Bertelsen.

Men slik er det ikke.

Ifølge Bertelsen finnes det en slik effekt hos elefanter og neshorn.

Det kalles asymmetrisk aldring.

– I naturen vil en hunnelefant få sin første unge når hun er mellom 9 og 10 år gammel. Og så vil hun få en unge hvert tredje år fram til hun er 50–60 år, sier Bertelsen.

Men hvis hun går uten hanner, kommer hun i brunst hver fjerde måned. Etter omkring 10 år blir hun ufruktbar og kan ikke lenger få unger, forteller Bertelsen.

Kroppen svekkes med alderen

Alderen har også en betydning for dyrenes reproduktive suksess, altså hvor mange unger de får.

Det er hardt arbeid å lage avkom, og kroppen svekkes med alderen.

– Det å kunne reprodusere seg krever fysiologisk overskudd. Når man eldes, blir det overskuddet mindre. Man ser ofte at dyr reproduserer seg saktere når de eldes, forteller Tobias Wang.

Det gjelder også fugler, forteller Wang.

Ifølge Flemming Nielsen fra København Zoo er det også kjent fra fugler i dyrehager, som ofte blir mye eldre enn i naturen.

Blant annet forteller han om en hornugle som ble 50 år gammel, men ikke fikk unger de siste 10 årene.

Normalt vil dyr dø når de blir for gamle til å få unger, forteller Flemming Nielsen.

– Man kan diskutere om vi holder dem i live for lenge. Om man burde la dem få fred, sier han.

Mennesker blir eldre

Forsker Tobias Wang kjenner til en hornugle som ble 50 år, men ikke ynglet de siste 10 årene av levetiden. Det er uvanlig at dyr lever lenge etter at de ikke kan få unger lenger, poengterer han. (Foto: Vladimir Hodac / Shutterstock / NTB scanpix)

Nettopp alderen kan være en forklaring på at mennesker slutter å reprodusere seg.

Vi mennesker blir i dag mye eldre enn det vi er biologisk tilpasset.

– For bare 100 år siden var det veldig få som ble over 40 år gamle, sier Tobias Wang.

Det er kanskje ikke meningen, i biologisk forstand, at vi skal bli så gamle at vi ikke kan reprodusere oss.

En interessant observasjon

Det interessante ved historien om albatrossen Wisdom er ifølge Mads Frost Bertelsen heller ikke så mye alderen.

Det er nemlig kjent at albatrosser blir gamle.

Det er mer det at en fugl på den alderen kan få unger. Forskerne vet ikke så mye om alderen til fugler og hvor lenge de reproduserer seg.

Tobias Wang fra Aarhus Universitet er enig: – Det er en viktig observasjon i arbeidet med avl og bevaring.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS