Først av alt er det kanskje på sin plass å stille spørsmålet: Hva er nå egentlig personlighet i utgangspunktet? Alle kan vel være føyelige eller fiendtlige i visse omstendigheter.

Så når går det fra å være en oppførsel du kan ha, til å bli et trekk som er med på å definere deg som person?

Ifølge definisjonene er det snakk om et personlighetstrekk når du reagerer på samme måte i mange ulike situasjoner og over lang tid. Du er for eksempel vennlig både på jobben og overfor svigermor og tilfeldige mennesker du møter på gata. Og du var det i fjor også.

Personligheten vår har mye å si for hvordan vi tenker og oppfatter verden rundt oss, og dermed altså hvordan vi lever livene våre.

Bare tenk på den innesluttede naboen eller den impulsive kollegaen!

Men hva med den sjenerte hunden? Mange dyreeiere synes de kjenner igjen personlighetstrekk hos kjæledyra sine. Har de rett?

– Dyr har personlighet

Svaret er tja, ifølge Anne Gabriela Hertel, doktorgradsstudent ved NMBU.

Det hun ikke er i tvil om, er at dyr har personlighet.

– Vi ser definitivt stabile forskjeller mellom individer, sier hun.

Hertel forteller at forskerne de siste åra har blitt mer interessert i nettopp dyrs personlighet. Noen biologer har utviklet et system for å beskrive dyrenes personlighet igjennom fem hovedtrekk: Mot, aggresjon, nysgjerrighet, omgjengelighet, og aktivitet.

Biologiprofessor Trond Amundsen ved NTNU har jobbet nettopp med å forsøke å måle slike personlighetstrekk hos fisk. En type test måler for eksempel om fisken er modig eller forsiktig.

Tester mot

– Vi lar fisken bli kjent med et nytt akvarium hvor halvparten er innredet med grusbunn og plastvegetasjon, der fisken kan finne gjemmesteder og føler seg trygg. Den andre delen av akvariet er derimot åpent – et stort hav der alle slags farer kan lure.  

Så hva gjør fisken? Holder den seg i den trygge delen, eller våger den seg ut i det åpne vannet? Hvor lang tid tar det før fisken prøver seg? Og hvordan oppfører den seg når den utforsker den skumle delen av akvariet? Smyger fisken seg langs veggen, eller krysser den rett over det åpne området?

– Så kan vi sammenligne resultatene fra denne testen med andre forsøk, sier Amundsen.

– Vi slipper nedi en vanndråpe eller senker ned en håv, og måler hvor langt unna fisken skvetter og hvor lang tid den bruker på å komme tilbake.

– Hvis det samme individet er modig i begge situasjoner, kan det være snakk om et personlighetstrekk.

Viktig for å forstå dyr

Hertel mener personlighet ikke bare finnes hos mange dyrearter, men at det er viktig å ta hensyn til slike individuelle forskjeller når vi forsøker å forstå eller forvalte naturen.

– I biologien har det alltid handlet om gjennomsnittet. Og det kan være nyttig. Men når vi ignorerer de personlige forskjellene kan vi feilberegne, sier hun.

Kanskje skal man finne ut hvordan en gruppe dyr vil takle endringer i levestedet sitt. Da kan man for eksempel gå ut fra gjennomsnittsoppførselen til denne arten, og beregne hvor lett den vil ha for å finne nye, mer passende levesteder i nærheten.

Men her kan individuelle forskjeller spille en stor rolle. Noen dyr er forsiktige og går ikke langt, mens andre er modige og utforsker lett nye steder. Samtidig er det kanskje slik at de modige dyra har lettere for å rote seg borti trøbbel, som sammenstøt med mennesker eller rovdyr.

Kanskje er det blitt mange slike farer i akkurat dette området. Resultatet er at mange av de modige dyra dør. Tilbake står en gruppe sky individer som har vanskeligere for å tilpasse seg situasjonen enn forskerne hadde beregnet.

– Vi kan faktisk trekke feil konklusjoner hvis vi ikke tar hensyn til personlighet, sier Hertel.

Kan løse problemer

En annen ting er at vår kunnskap om dyrs personlighet kanskje kan hjelpe oss med å løse problemer, for eksempel konflikter mellom mennesker og ville dyr.

– I Chicago i USA har de for eksempel hatt trøbbel med coyoter som lever midt i byen. Men det har vist seg at de aller fleste av disse coyotene ikke er noe problem. De jakter bare gnagere, er nattaktive og unngår folk som best de kan.

Det er imidlertid enkelte modige individer som er aktive om dagen. De ender oftere i konfrontasjoner med mennesker. Hvordan løser vi disse problemene?

– Tanken er at man ikke trenger å sette inn tiltak mot hele flokken, men derimot mot de modige individene.

Lett å forveksle med mennesker

Men det er mye arbeid som gjenstår før vi har en bedre forståelse av dyrs personlighet.

For øyeblikket vet vi at personlighetstrekk både skyldes gener og læring. For få år siden konkluderte en oppsummering av forskningen at rundt halvparten av personligheten kunne tilskrives arv. Men vi trenger fortsatt mye mer kunnskap om hvordan arv og miljø spiller sammen.

Det kan også være svært vanskelig å måle personlighet hos ville dyr. For ikke å snakke om hvor utfordrende det er å forstå og kategorisere ulike personlighetstrekk.

For det er lett å forveksle dyrs personlighetstrekk med menneskelige trekk. Vi bruker til og med de samme ordene til å beskrive dem – som modig og nysgjerrig.

Men det at et dyr viser adferd som minner om vår, betyr ikke at det er det snakk om det samme. Mot hos et dyr trenger ikke være det samme som mot hos et menneske.

Og dermed er vi tilbake til den sjenerte hunden. Når eieren beskriver bokseren som blyg – har han da rett?

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, advarer Hertel.

– Slike observasjoner trenger ikke være feil, men de er ikke basert på grundig testing, sier hun.

– Vi er raske til å projisere menneskelige egenskaper til dyr.

På den annen side er det heller ingen grunn til å utelukke at dyr og mennesker ligner hverandre, mener Amundsen fra NTNU.

– Det er litt omdiskutert om dyrs personlighet kan sammenlignes med menneskenes. Jeg mener man kan si det til en viss grad, selv om andre biologer vil si at det er galt å sette menneskelige merkelapper på dyrs adferd.

Hertel stemmer i:

– På noen måter tror nok vi mennesker at vi er mer spesiell enn vi er.