Sikkerheten i nye biler øker fra år til år. 

Det forteller forsker Alena Høye, forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Hun har oppsummert en rekke studier som har tatt for seg skadegraden for biler i kollisjonstester og i reelle ulykker.

Om du har råd til å kjøpe deg en ny bil, er det bra både for din egen og andres sikkerhet.

Men hvis bilen er stor og tung, er det ikke bare bra for sikkerheten til den du kolliderer med. I alle fall ikke om den du kolliderer med sitter i en liten og gammel bil eller er fotgjenger eller syklist.

Stadig større og tyngre

Vi kjøper nemlig stadig større og tyngre biler. 

– Store og tunge biler er mest sikre for deg selv, men mindre sikre for andre. Den største og tyngste bilen har som regel også størst skadepotensial for andre trafikanter, sier Høye.

18-åringen du møter på veien, som ofte er den som kjører rundt med en liten og gammel bil han har arvet fra en tante, ligger altså dårlig an når 50-åringen kolliderer inn i ham med sin store doning.

Dersom alle kjøper biler som er sikrest for dem selv, kan den totale skaderisikoen øke. Det skyldes at de «sikreste» bilene som regel også er de som har størst skadepotensial for andre.

Den totale skaderisikoen er lavest hvis alle kjøper biler som minimerer både egen og motpartens skaderisiko.

Bedre sikkerhetsutstyr

Når nye biler blir sikrere, har det blant annet sammenheng med at vekten på bilene har økt. 

Det er likevel ikke bare vekten som betyr noe når bilene har blitt tryggere.

Det har vært en rivende utvikling innen sikkerutstyr i nye biler.

– Det handler også om hvordan nyere biler er konstruert og hvilke materialer de er lagd av, sier Alena Høye.

– Gamle SUV-er ikke så trygge

En gammel SUV er stor og tung. Men den er ikke nødvendigvis så trygg.

– Forskning har vist at gamle SUV-er ikke er så trygge. Det er fordi de er så stive at de ved en kollisjon overfører mye energi til den som sitter i bilen. I tillegg har de høyere risiko for å velte.

I dag er nye biler konstruert slik at mest mulig av energien blir absorbert av bilen. Risikoen for velt og faren for skade ved et velt er også redusert.

Ideelt om alle biler er middels store

Dersom alle biler i den norske bilparken fikk veide mindre, ville det totalt sett føre til færre drepte og skadde i trafikken, viser en nyere studie i oppsummeringen.

– Noen studier har prøvd å finne ut hva som sikkerhetsmessig er optimal vekt på biler. De finner at dersom vi kjører rundt i middels tunge biler, så vil det være optimalt både for deg selv og den du kolliderer med.

– Hvis biler bare blir tyngre og tyngre, blir de stadig farligere, sier Høye. 

Elbilene oftere i ulykker

Elbilsalget i Norge har tatt av. I 2017 gikk salget av Tesla opp med 143 prosent, melder Dagens Næringsliv.

Dette er godt nytt for miljøet, men ikke nødvendigvis for andre trafikanter.

Elbilene er nemlig i gjennomsnitt 10–25 prosent tyngre enn bensin og dieselbiler i samme kategori. De utgjør altså en større risiko for dem de møter i kollisjoner, skriver forskerne i rapporten. 

– Elbiler er også oftere enn andre biler innblandet i kollisjoner med myke trafikanter. Det kan skyldes at de lager mindre lyd ved lav fart enn andre biler. Elbiler kjører også mer i områder med mange fotgjengere og syklister trafikanter, sier Høye.

Mot null drepte og skadde?

Andelen som blir drept eller hardt skadd i personbilulykker har gått kraftig ned de siste årene. I 2017 var det 109 personer som omkom på norske veier. 

På 1970- og 80-tallet lå til sammenlikning tallet på omkomne i gjennomsnitt på 442 i året. I tiårsperioden 2007–2016 har det i gjennomsnitt omkommet 181 personer i året, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Statens vegvesen har en nullvisjon – at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i trafikken.

Er dette mulig å konstruere biler som blir så trygge?

– Det finnes naturligvis grenser for hvor mye en menneskekropp tåler. Men studier fra racing-biler tyder på at det teoretisk lar seg gjøre å konstruere biler som gjør det mulig å overleve kollisjoner i svært høy hastighet, sier Høye.

Norske biler er gamle

Gjennomsnittsalderen på den norske personbilen er høy. I 2016 var den er nær 10,6 år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Norge har en gammel bilpark sammenliknet med resten av Europa.

SSB viser at det er store regionale forskjeller i hvor gamle biler vi kjører rundt i her i landet. I Oppland var gjennomsnittsalderen på en personbil 13,1 år i 2016. Oslo hadde den laveste gjennomsnittsalderen med 7,6 år.

Vi har tall som viser at de siste 25 årene har bilene blitt 90 prosent sikrere. Det har skjedd enormt mye på sikkerhet, og vi må få de gamle farlige bilene ut av veien, sa kommunikasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal til VG i 2015.

Et metodeproblem

Høye forteller at det er en stor metodisk utfordring med denne forskningen på biler og sikkerhet. Når de finner forskjell i skader mellom nye og gamle biler behøver det nemlig ikke bare å handle om alder på bilen.

Det kan også ha sammenheng med en bakenforliggende forklaring, nemlig hvem som kjører bilen.

– Det er klart at om du sammenlikner en bil fra 2002 med en fra 2018, vil den gamle bilen ha flere feil. Men den viktigste faktoren er nok at en gammel bil ofte har en helt annen sjåfør.

– Det er ofte en ung mann som sitter bak rattet. Han er også statistisk sett oftere påvirket av alkohol, kjører fortere og bruker i mindre gard bilbelte enn sjåføren i den nye bilen. Dette er et metodeproblem som slike studier sjelden klarer å komme utenom, sier Høye.

Rapport:

Alena Høye: Trafikksikkerhetseffekter av bilenes kollisjonssikkerhet, vekt og kompatibilitet. TØI rapport 1580/2017.