Mange ungdommer sover for lite. Betyr det at skolen bør begynne senere? (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Bør første time begynne senere?
En lengre morgen i senga kan gjøre tenåringer mer oppmerksomme i skoletimene. – Vi bør forskyve morgenoppstarten for dem, mener svensk søvnforsker.
– Det finnes tydelig vitenskapelig grunnlag for at senere skolestart-tider hjelper mange ungdommer.
Det sier John Axelsson, professor i søvnvitenskap ved Stockholms universitet i en artikkel om temaet på det svenske nettstedet forskning.se.
– Amerikanske studier viser at oppmerksomheten øker, at elevene har lettere for å konsentrere seg, at det blir roligere i klasserommet og at elevene får bedre karakterer, sier han.
En norsk studie der norske tiendeklassinger fikk begynne en time senere på mandager tyder på noe av det samme.
Så hvorfor innfører vi ikke en senere oppstart av første time for ungdommer?
Naturlig sen sovning
For lite søvn påvirker konsentrasjonsevne, humør og læring. Dessuten henger søvn og psykisk helse tett sammen, og de kan begge forsterke hverandre.
Og norske ungdommer legger seg sent og sover to timer kortere om nettene i ukedagene enn de selv mener at de trenger. Det viser en studie blant ungdom i Hordaland i 2013.
Mari Hysing ved Uni Research Helse i Bergen er en av forskerne som sto bak denne studien for fire år siden.
Det kan være flere grunner til at mange ungdommer legger seg sent. Sosiale medier, sene treninger eller sene morgener i helgene, er noen av dem.
Men ligger også noe biologi til grunn, ifølge Hysing.
– Ungdom bruker lengre tid på å sovne enn voksne. De sover betydelig mindre enn det de opplever at de trenger selv, og det er helt klart noen biologiske faktorer i dette, sier Hysing.
Overlege Marianne Ors ved nevrofysiologisk klinikk på Skånes sykehus i Sverige sier til forskning.se at tidspunktet da vi føler oss klare til å legge oss, forandrer seg gjennom livet.
– Det er faktisk vanskeligere for en tenåring å gå og legge seg enn det er for et eldre menneske, sier hun.
Ble kvikkere og sov mer
Hvordan ville en forskjøvet skolehverdag påvirke elever? Det mangler studier av dette i Sverige, ifølge de svenske forskerne. I Norge finnes det derimot noe forskning på dette.
Forskere ved Universitetet i Bergen undersøkte hvordan senere oppstart på mandager gjorde med tiendeklassinger på en norsk skole. Resultatene sammenlignet med en annen skole der elevene begynte 08.30 hver dag.
Testskolen begynte 09.30 hver mandag og 08.30 resten av ukedagene i to måneder.
En senere oppstart av første mandagstime kan gjøre at elever i ungdomsskolen sover mer og gjøre at de blir mer oppmerksomme i de første timene på skolen, konkluderte de i studien.
Selv om forskerne altså fant fordeler ved å forskyve første time, kunne de ikke si sikkert om fordelene varte hele uka.
Og de ville ikke ut ifra studien anbefale å innføre en forskjøvet første time på ungdomsskolen. De mener det bør forskes på det over lengre tid med flere elever – og dessuten studere andre tiltak mot dårlige søvnvaner blant ungdommene.
– Ulemper
Et problem som kommer frem i den amerikanske forskningen på en forskjøvet første time, er at ungdommene etter en stund ser ut til å legge seg senere når de starter senere, ifølge forskning.se.
Om man skal begynne med en senere skoleoppstart om morgenen eller ikke, er et stort og vanskelig spørsmål ifølge Marianne Ors.
– De amerikanske studiene synes å tale for at skolene skal begynne senere om morgenen. Men da må skolen slutte senere på dagen, og tenåringers prestasjoner er ikke best om ettermiddagen, sier hun til det svenske nettstedet.
Det er dessuten ikke alle tenåringer som har problemer med å stå opp, påpeker Ors.
Legger vi godt nok til rette for søvn?
Hysing har ikke selv forsket på en senere morgenstart i skolen, men hun har forsket på søvnvansker blant unge.
Hun mener at det er flere ting vi kan gjøre for å legge til rette for bedre og mer søvn for ungdommene, som ikke er på plass i skolesystemet i dag. For eksempel må mange ungdommer nå opp grytidlig for å komme seg til ungdomsskoler og videregående skoler langt unna der de bor.
– Utgangspunktet bør være at de ikke skal stå opp tidligere på ungdomsskolen og videregående enn de gjør på barneskolen, sier Hysing.
I tillegg mener hun det ofte er for stor variasjon i når skolen begynner fra dag til dag i en skoleuke.
– Det er uheldig, for vi vet at regelmessighet er noen av det viktigste for gode søvnvaner, så det bør være et viktig poeng å ta hensyn til.
– I tillegg ser jeg at mange skoleelever har innleveringer som skal være levert elektronisk ved midnatt, og sene treninger i idretten – samtidig som vi sier til unge at de bør legge seg tidlig, sier Hysing til forskning.no.
Drahjelp hjelper
Studien som hun gjorde sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen i 2013, tyder på at ungdom mellom 16 og 19 år sov i gjennomsnitt seks og en halv time om nettene i ukedagene.
De vurderte samtidig at de egentlig hadde hatt behov for åtte og en halv. Mellom åtte og ni timer er anbefalt søvnmengde for ungdom.
Noen ungdommer kan tro at de ikke trenger å sove fordi de ikke føler seg trøtte når de legger seg om kvelden, følge Mari Hysing.
– Det som kan hjelpe, er at de skjønner at det tar lengre tid å sovne etter puberteten. Vi vet også at det er viktig at foreldrene er i dialog med dem om leggetid. De fleste studier styrker at når foreldrene er med og bestemmer, sover ungdommen mer, sier hun.