– Det betyr høyere arbeidsledighet og fall i boligprisene. Samtidig forventer vi lavere prisvekst neste år, og samtidig høyere lønnsvekst, sier administrerende direktør Geir Axelsen i SSB til NTB.

BNP i Fastlands-Norge anslås å øke med 3,2 prosent i 2022, før veksttakten faller til 1,5 prosent i 2023 og til slutt 1,3 prosent i 2025, skriver SSB.

Samtidig spår SSB også at nordmenn får en reallønnsøkning – fordi lønnsveksten øker og prisveksten avtar, får vi reelt sett mer kjøpekraft. I selve prognosetallene står det at reallønna vil falle med 2,3 prosent i år og 1,2 prosent neste år, men så øke med 4,2 prosent i 2024 og 3 prosent i 2025.

Endret prognose

I juni anslo Statistisk sentralbyrå (SSB) at norsk økonomi skulle komme inn i en moderat høykonjunktur i løpet av året. Nå har situasjonen forverret seg, blant annet på grunn av høyere inflasjon, sterkt påvirket av de høye strømprisene, og de nye prognosene viser en moderat lavkonjunktur de neste årene.

– Dette er en nedjustering i vekstanslagene for norsk økonomi på om lag to prosentpoeng for årene 2022 til 2025 samlet. Det innebærer at norsk økonomi vil være i en lavkonjunktur i årene framover, sier Axelsen i pressemeldingen.

Lavkonjunktur betyr i dette tilfellet at økonomien fortsatt er i vekst, men at det er mindre aktivitet enn det er mulig å ha. Det fører typisk til økning i arbeidsledigheten, som SSB spår vil øke til 4,2 prosent i 2025 etter det såkalte AKU-tallet (Arbeidskraftundersøkelsen) mot 3,3 prosent i år.

Regjeringen har varslet at årets statsbudsjett vil inneholde et kutt i oljepengebruken. Axelsen sier SSB legger til grunn i sine prognoser at statsbudsjettet vil være innstrammende.

Renteheving

Prognosene til SSB anslår likevel at Norges Bank kommer til å sette opp styringsrenten med ytterligere 1 prosentpoeng i år.

Dermed vil den ende på 2,75 prosent innen utgangen av 2022, dersom prognosene til SSB slår til.

– Vi legger til grunn at Norges Bank prioriterer å dempe inflasjonen nå og dermed setter opp renten til tross for svak vekst i økonomien, sier Axelsen.

Overfor NTB utdyper han at den økte ledigheten og mindre vekst i økonomien ifølge SSBs prognoser vil føre til at Norges Bank begynner å senke renta i slutten av 2023.

Rentehevingen fører likevel til at boligprisene ventes å falle med 2,5 prosent i både 2023 og 2024.

– Det er usikkerhet her. Vi venter moderat økning i investeringene i nye boliger, som kan bidra til å øke prisene, men rik tilgang på boliger kan senke dem, sier Axelsen.

Økte strømpriser

Årsveksten i Konsumprisindeksen (KPI) for 2022 er oppjustert til 5,7 prosent, som er 1 prosentpoeng mer enn anslaget i juni.

– Økte strømpriser bidrar mye til det økte anslaget, både direkte og gjennom kostnadsoverveltinger som gjør at andre priser øker. Generelt er prisveksten svært bred, sier Axelsen.

Framtidsprisene på strøm indikerer at kraftprisene i Sør-Norge vil holde seg på dagens høye nivåer gjennom vinteren, men falle fra andre kvartal 2023. Det bidrar etter hvert til lavere inflasjon, og KPI-veksten ventes å bli 3,5 prosent i 2023. Men også her venter Axelsen usikkerhet.

– Det kan skje ting i forholdene mellom Russland, Ukraina og Europa som forandrer på dette, men selv med usikkerhet må vi lage prognoser.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Det er smart å være litt pessimistisk, mener forsker

Mener det heller er usunt å prøve å tenke lyst på alt hele tiden.